Et gigantisk konserveringsprosjekt
Husker du den store månefisken som hang i Hvalsalen før renoveringen av museet? Etter mange år i tjeneste som museumsobjekt, har den ikoniske fisken nå fått en etterlengtet oppmerksomhet fra Universitetsmuseets konservatorer.
Hovedinnhold
Til tross for en rolig tilværelse på museet, har det skjedd mye med månefisken siden den ble fanget på Fedje i 1902 og hengt opp i taket på museet. Fra å være et helskinnet objekt i 1902, har over hundre år på museet satt sitt preg på fisken. Mangel på klimastyring har ført til sprekker i skinnet, og forsøk på å reparere skadene har vært mer eller mindre vellykkede. Det faktum at arbeidet måtte utføres «in situ» 3-5 meter over gulvet i dårlig belysning, la ikke akkurat forholdene til rette for den som skulle utføre jobben. Selv nå som vi har fått fisken ned på jorden, kan oppgaven sies å være utfordrende.
Hva er fisken laget av?
Det første man gjør når man skal i gang med et restaureringsprosjekt, er å kartlegge hvilke materialer objektet er satt sammen av. I dette tilfellet er det snakk om et originalt fiskeskinn som er trukket over en kropp, eller «mannekeng» som det heter på fagspråket. Mannekengen til månefisken er laget av tidstypiske materialer som gips og tre. De store øynene er laget av glass, og skinnet er malt med oljemaling. De mange forsøkene på å reparere skadene har også tilført fisken nyere materialer. Vi har funnet silikongummi, trespon blandet med ulike limtyper, og flere lag med maling i ulike nyanser fra blått til brunt.
Målet med restaureringen
Når man har kartlagt materialene, er neste steg å sette et mål for restaureringsarbeidet. Et sentralt spørsmål er hvilken oppgave museet ønsker at månefisken skal ha i utstillingen. Opprinnelig var det meningen at man skulle vise publikum hvordan en månefisk faktisk ser ut, men dette har endret seg nå som informasjon er å finne et klikk unna på internett. Månefisken blir nå betraktet som et historisk objekt hvor den er et viktig element i bevaringen av det antikvariske uttrykket i Hvalsalen. Målet med restaureringen er derfor å bevare det opprinnelige uttrykket den hadde da den ble hengt opp i 1902.
- Ønske om å få månefisken tilbake til sin opprinnelige plassering i museet har ført til et større restaureringsarbeid for å rette opp skader som er påført opp gjennom årene
- En stor del av oppgaven består i å fjerne gamle lag med materialer som har blitt brukt til å reparere skader opp gjennom tidene
- Restaureringen omfatter rensing av skinn, utfylling av sprekker, forsterkning av overflater og retusjering.
