Hjem
SAPIENCE
FORSKNING FRA SAPIENCE

Menneskene kan ha begynt å forme egne identiteter for 100 000 år siden

Nye forskningsstudier viser at våre forfedre samlet på iøynefallende skjell som kan ha blitt brukt som smykker for 100 000 år siden. De nye funnene viser også det som kan være de første tegnene til utforming av egne identiteter som gradvis, men radikalt har endret måten vi ser på oss selv og andre.

Image of SapienCE researcher Karen van Nierkerk excavating in Blombos Cave
NY STUDIE: SapienCE-forskere har publisert en ny studie som gir viktig informasjon om hvordan og når vi kan ha begynt å utvikle en moderne menneskelig identitet. Bilde som viser utgraving i Blombos-hulen, Sør-Afrika.
Foto/ill.:
UiB, SapienCE

Hovedinnhold

– Med denne studien viser vi spesifikt at mennesker gradvis har utviklet mer komplekse metoder for å endre utseende sitt, for å kommunisere og lagre kulturell informasjon. Vi tror også at vi kan se en tidlig dannelse av identitet som gradvis, men radikalt, endret måten vi ser på oss selv og andre, og naturen i samfunnene våre, sier Karen Loise van Niekerk som er en av hovedforskerne i team SapienCE.

Tidlig tegn til identitetsdannelse

Van Niekerk sier at de identifiserte 18 nye marine snegleskjell som er funnet i lag som er mellom 100 000 og 70 000 år gamle som kan ha blitt brukt til symbolske formål. Hun mener også at funnene gir støtte til at det har vært en lang, og gradvis utvikling av hvordan mennesker har gitt uttrykk for sin kultur og tilhørighet gjennom personlig utsmykning.

Francesco d'ErricoKaren Loise van NiekerkLila Geis og Christopher Stuart Henshilwood  står bak de nye forskningsfunnene som nylig ble publisert i Journal og Human Evolution. Studien støtter ideen om et flertrinns evolusjonsscenario for utvikling av menneskelig identitet.

Støtter tidligere vage bevis

– Funnet av de iøynefallende skjellene med og uten naturlig oppståtte hull, er tidfestet til å være fra 100 000 til 73 000 år siden. Den nye studien styrker tidligere bevis om at mennesker samlet marine skjell, fraktet dem med seg og muligens brukte dem som smykker. Disse skjellene er eldre enn tilsvarende tidligere funn, og viser en samling som er modifisert med en mulig hensikt om a lage smykker av dem," sier van Niekerk.

Skjellene som er undersøkt er funnet i Blomboshulen ved den sørlige kysten i Sør-Afrika. Tilsvarende skjell er også oppdaget i Nord-Afrika, andre steder i Sør-Afrika og Middelhavsregionen Levanten. Funnene gir støtte, og bekrefter tidligere begrenset bevis på perlearbeid fra andre steder.

Funnet av de umodifiserte skjellene viser at denne type skjell ble samlet og kanskje brukt som smykker før den mer avanserte, og hittil kjente, bearbeiding av skjell ble utviklet for omtrent 70 000 år siden.

Iøynefallende skjell til smykker

Van Niekerk sier at de vet med sikkerhet at disse skjellene ikke er rester av spiselige skjellarter som kunne ha blitt samlet inn og brakt til hulen som mat.

– Skjellene var allerede døde da de ble funnet og samlet inn. Dette kan vi se utfra tilstanden til de fleste skjellene, da de har vekster på innsiden, hull laget av naturlige predatorer, eller tegn på slitasje på innsiden og utsiden forårsaket av bølger og bevegelse i vannet, sier van Nierkerk.

For å bevise sine teorier målte forskerne størrelsen på skjellene og hullene i dem. De så også på slitasje på kantene rundt hullene, og sammenlignet dette med hvordan hullene endrer seg når noen har båret dem som smykker. I tillegg kartla de hvilke skjell som lå sammen i grupper og som derfor kunne ha tilhørt samme perlearbeid.