Bedre data for å redde havet

• Denne artikkelen er del av en serie om havforskning og havutdanning som Universitetet i Bergen produserer for FN-organisasjonen United Nations Academic Impact (UNAI) i juni 2020.

I 2005 begynte senioringeniør Benjamin Pfeil å spesialisere seg på styring av marine biogeokjemidata på Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen, hvor han leder Bjerknes Climate Data Centre.

Datagruppens hans rapporterer særlig på havforsuring og gir støtte til forskning direkte rettet mot bærekraftsmål 14, delmål 3: «minimize and address the impacts of ocean acidification, including through enhanced scientific cooperation at all levels».

– Delmål 14.3 av bærekraftsmål 14 har hovedfokus på havforsuring, der tilgang til høy kvalitet marin karbondata er nøkkelen. Vi samarbeider globalt om å levere disse dataene, forteller Pfeil.

Senteret arbeider tett med globale forsknings- og datastyringsmiljøer.

– Jeg ble invitert av Intergovernmental Oceanographic Commission (IOC-UNESCO) til å bli med i en gruppe som skal definere metodikken for bærekraftsdelmål 14.3, da det er få datasentre som fokuserer på data relatert til dette delmålet, sier han.

Pfeils gruppe og andre utvalgte institusjoner er ansvarlig for marin karbondatastyring for European Research Infrastructure Integrated Carbon Observation System (ICOS) og er ansvarlige for marine karbondata innen Copernicus Marine Environmental Monitoring Services.

I 2012 ble Pfeil medlem av komiteen for International Ocean Carbon Coordination Project og kort tid etterpå for Global Ocean Acidification Observing Network, som begge blir organisert av IOC-UNESCO.

– Mange antar at for å nå delmålene så er tilgang til publikasjoner nok, men du må følge metodikken og nøkkelen til å forstå komplekse relasjoner, mønstre og prinsipper ligger i direkte datatilgang. Jobben vår er å gjøre data lett tilgjengelige og anvendelige uten å miste informasjon underveis, sier Pfeil.

Pfeils team og andre laboratorier har samlet globale karbondata og meldt disse til International Oceanographic Data og Information Exchange (IODE), opprettet av IOC-UNESCO i 1961. Dette er et forseggjort system med dataflytssystemer basert på globale retningslinjer, inkludert å kunne sammenligne havutvikling i ulike deler av verden. Dette blir siden koordinert i Global Ocean Observing Systems (GOOS), et samarbeid om havobservasjoner.

– En av oppgavene våre er å utvikle programvare av høy kvalitet for å forbedre automatiseringen av datastrømmer. Vi jobber med partnere globalt, sier Pfeil, som påpeker at observasjonelle klimadata beveger seg i retning Big Data:

– En fordel med vårt arbeid er at vi kan strukturere heterogene data og gjøre dem maskinlesbare. Maskinell lesbarhet er grunnlaget for maskinlæring eller kunstig intelligens (AI), som er avgjørende for å kunne håndtere voksende datainnhold.

Data behandlet av Pfeils gruppe og det globale datanettverket gir både forskere og beslutningstakere viktig informasjon for et bærekraftig hav, og IOC-UNESCO publiserer en rapport basert på dataene i juni 2020.

Verden nærmer seg 2021, da FNs havforskningstiår (UN Decade of Ocean Science for Sustainable Development) offisielt sparkes i gang. Behovet for data som Pfeil & co leverer er større enn noensinne. For å styrke arbeidet med forskningstiåret jobber Pfeil tett med SDG Bergen Science Advice og Ocean Sustainability Bergen ved Universitetet i Bergen for å tilby data og kunnskap basert på grunnforskning. Dette omfatter et bidrag til serien SDG Bergen Policy Briefs med anbefalinger til bærekraftsdelmål 14.3 og slik gi beslutningstakere et bedre grunnlag for å treffe kunnskapsbaserte avgjørelser for samfunnet.

– Datahåndteringsarbeidet vårt dekker mer enn bare ett delmål til bærekraftsmålene, men dette viser frem arbeidet vi gjør og hva man kan få til. Ikke minst håper vi at vår policy brief kan inspirere flere ved Universitetet i Bergen og i det bergenske forskersamfunnet til å bidra med sine funn og gi anbefalinger,sier Benjamin Pfeil.