Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak for sykehjemspasienter
En masteroppgave i samfunnsøkonomi har undersøkt økonomiske konsekvenser av en intervensjon gjennomført av SEFAS’ forskere i norske sykehjem.
Hovedinnhold
I masteroppgaven evaluerte Myrtveit hvordan KOSMOS-prosjektet (se faktaboks) påvirket livskvaliteten til sykehjemspasienter, tidsbruk knyttet til formell- og uformell pleie og bruken av psykotropiske medisiner hos pasienter med demens.
Ett av funnene i KOSMOS-prosjektet var at tidsbruk av formell pleie økte betraktelig, mens uformell pleie og medisinbruk ble redusert.
Resultatene antyder at nytten ved intervensjonen var høyere enn kostnadene kun ut i fra et pasientperspektiv. Dette henger sammen med at den formelle tidsbruken økte mye mer enn uformell pleie, og at medisinbruk ble redusert. Kostnaden generert av økt formell pleie er sannsynligvis større enn nytten generert av redusert medisinbruk og uformell pleie. Dermed ser det ut til at kostnadene er større enn nytten i et sykehjemsledelses- og samfunnsperspektiv. For pasienten, derimot, vil både økt pleie og reduksjon i medisinbruk være en nytteeffekt, og dermed bidra til at nytten mest sannsynlig er større enn kostnadene for dem.
Total- og alternativkostnader
- I 2015 ble totalkostnadene for helse- og omsorgstjenester for personer med demens estimert til 28 milliarder kroner.
- I tillegg kommer kostnadene knyttet til omsorg utført av familie og venner, også kalt uformell pleie. Uformell pleie av personer med demens kan være krevende, oppleves som en byrde og medføre store alternativkostnader.
- Alternativkostnaden er kostnaden, eller den tapte nytten, av å velge noe fremfor noe annet. Uformelle omsorgsgivere bruker tid og krefter på å pleie personer med demens, og har da mindre tid og krefter å bruke på andre ting som fritid, jobb og familie.
- Pårørende kan oppleve betydelige alternativkostnader selv etter at pasienten er flyttet på sykehjem.