SEFAS' stand på Christiekonferansen engasjerte mange
«Hvor ønsker du å dø?» og «Hva er viktig for deg i livets siste fase?» var spørsmålene vi stilte deltakerne på konferansen. Svarene var ikke overraskende.
Hovedinnhold
70 % av både kvinner og menn som besøkte vår stand på Christiekonferansen ønsket å dø hjemme, mot 17 % på sykehjem og 13 % på sykehus, tall som stemmer svært godt overens med internasjonal forskning. Kontrasten til dagens norske realitet, hvor 48 % dør på sykehjem, 32 % på sykehus og bare 7-15 % dør hjemme, er dermed stor.
Spørsmålet på standen åpnet for mange diskusjoner med SEFAS forskere. Ville det å dø på sykehus bety at man dødde brått og slapp å lide? Ville død på sykehjem innebære at en fikk leve lenge, men kanskje med smerter og sykdom? Hvis en ikke hadde familie og var enslig og alene når en ble gammel, ville da det å bo og dø hjemme være ensomt og at sykehjem kunne tilby et sosialt fellesskap?
Hvis helsen så begynner å skrante og livet går mot slutten, hva er viktig for deg i tiden du har igjen, spurte vi også. Svarene var temmelig entydige: Å være sammen med sine nærmeste, å føle trygghet, å få god smertebehandling og å bevare verdighet. Trygghet og tilrettelegging for dem som ønsker å bo hjemme på tross av alderdom og alvorlig sykdom er ett av temaene vi forsker på gjennom det tverrfalige prosjektet ICI HomeTime.
Befolkningen blir eldre- "Det grå skiftet"
Senterleder Bettina Husebø avsluttet konferansen med et tankevekkende innlegg om fremtidens utfordringer for norsk eldreomsorg. Hun fortalte at 70 % av de som er på sykehjem i dag er kvinner, og vi vet også at det som oftest er kvinner som tar vare på de gamle både hjemme og på sykehjem. Er alderdom da et kvinnespørsmål? SEFAS setter fokus på disse spørsmålene på den nasjonal konferansen «Alderdom- en kvinnesak?» i oktober 2016.
