Pågående prosjekter

NORHJELP-studien undersøker etterlattes behov og det offentlige hjelpetilbudet for psykososial oppfølging ved brå, uventet og voldsom barnedød. Foreldre som mister barn ved uventet og voldsom død, har tre ganger så høy risiko for å utvikle langvarige psykiske helseplager sammenliknet med foreldre uten tap. Dette understreker behovet for kunnskap som kan bidra til bedre tilpasset psykisk helsehjelp.

NORHJELP-studien er finansiert av Stiftelsen DAM, Landsforeningen uventet barnedød (LUB) og Universitetet i Bergen. Forskerteamet består av Nataskja Lie, Iren Johnsen og Pål Kristensen og Trine Giving Kalstad. Forskerne samarbeider tett med en referansegruppe som består av representanter fra LUB, LEVE og Stine Sofie Stiftelsen, samt brukerrepresentanter for etterlatte og kriseteam.

Prosjektet startet opp i vår 2022, og varer ut høsten 2025.

Dette prosjektet gjennomføres av doktorgradsstipendiat Henriette Risvoll ved Senter for krisepsykologi. Hovedtema for prosjektet er tidlig barndomsutvikling og omsorgsstøtte. Prosjektet er støttet av Grieg Stiftelsen og SOS-barnebyer Norge, og er tilknyttet SOS Children’s Villages Malawi da konteksten for studien er deres arbeid med foreldrestøtte i Malawi.

Et overordnet mål med dette prosjektet er å identifisere måter å forsterke og modifisere faktiske programmer for omsorgsstøtte i tråd med tilgjengelig evidens for hva som fungerer, kontekstuelle behov og ressurser, og bidra til økt innsikt i mulige aktive mekanismer i foreldreprogrammer. Det å i en slik kontekst inkludere fokus på psykisk helse og psykologisk kunnskap om barns utvikling og betydningen av omsorgsgivere, vurderes som potensielt meget hensiktsmessig.

En ambisjon er å undersøke intervensjonene i og implementeringen av den eksisterende foreldrestøtten til SOS Children’s Villages Malawi, inkludert innhold, levering, hvordan disse oppfattes, samt å utforske konteksten, behovene og ressursene. Dette bidrar forhåpentligvis til å utvide tilgjengelig kunnskap på feltet og til å utvikle omsorgsstøtten i tråd med kontekstuelle og kulturelle behov og ressurser.

Prosjektet er finansiert av SOS barnebyer og Grieg Stiftelsen

Senter for krisepsykologi (StK) ved UiB er med som en av 9 europeiske partnere som har fått tilsagn på finansiering fra EU HORIZON-HLTH-2021-DISEASE-04-01. «Principle investigator» (PI) i Norge er professor Line Oldervoll ved SfK. Prosjektgruppen ved SfK består av professor May Hauken, postdoc Hilde Hjelmeland Ahmedzai og forsker Guro B. Stene fra NTNU. Prosjektet ledes fra King’s College London med Dr. Matthew Maddocks i samarbeid med Dr. Guillaume Economos i Lyon.

Det overordnete målet med studien er å teste ut en ny rehabiliteringsmodell i en randomisert kontrollert studie hos pasienter som lever med uhelbredelig kreftsykdom (palliative kreftpasienter). Studien skal undersøke om et kort rehabiliteringstiltak innen onkologisk og palliativ omsorg kan hjelpe pasientene med å forebygge, håndtere og tilpasse seg sykdommen og behandlingen for å øke velvære og livskvalitet.

I tillegg til å inkludere pasienter til utprøvingen av rehabiliteringen har vår forskergruppe ved SfK ansvar for to arbeidspakker. I den første skal vi gjennomføre en komparativ analyse av helsetjenestene i 7 europeiske land og gjennomføre kvantitative og kvalitative metodeevalueringer for å kartlegge hvordan palliativ rehabilitering er innlemmet i dagens onkologiske og palliative tjenester.

I den andre arbeidspakken skal vi gjennomføre en litteraturstudie og med resultater fra denne studien utvikle en ekspert-konsensus og internasjonalt rammeverk for palliativ kreftrehabilitering på helsesystemnivå som kan anvendes i klinisk praksis.

Prosjektets overordnede ambisjon er å gjøre palliativ rehabilitering til en integrert del av omsorgen for personer med uhelbredelig kreft.

Prosjektstart er satt til 1. september. Prosjektet er fullfinansiert med EUR 4 610 347 over 4 år hvorav EUR 474 795 er tildelt gjennomføring av prosjektet i Norge.

Bakgrunn
Dette prosjektet har mål om å sette hjertehelse for personer med utviklingshemming på dagsorden. Personer med psykisk utviklingshemming er en heterogen gruppe som kan inneha mange ulike diagnoser og funksjonsnivå. Utviklingshemming innebærer alltid nedsatt kognitive ferdigheter, men også ulik grad av utfordringer når det gjelder motorikk, språk, sosial kompetanse og evne til å klare dagligdagse aktiviteter. Flere internasjonale systematiske oversiktsartikler fra 1980-tallet og frem til i dag viser at personer med utviklingshemming har større forekomst av overvekt og fysisk inaktivitet og at de er i dårligere fysisk form og har dårligere kosthold enn normalbefolkningen. Dette er viktige faktorer som gir økt risiko for utvikling av hjerte-/karlidelser, og kan være en medvirkende årsak til at gruppen har kortere forventet levetid enn normalbefolkningen.

En nylig publisert norsk studie viste at kun 8.3 % personer med diagnosen psykisk utviklingshemming mottar medikamentell behandling for hjerte-/karlidelser sammenlignet med 16.7 % i normalbefolkningen. Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) fant i en undersøkelse fra 2012 ved hjertemedisinske avdelinger på sykehus i Norge at svært få personer med utviklingshemming hadde vært til behandling i løpet av de siste ti årene. I tillegg viste undersøkelsen at ingen personer med utviklingshemming hadde deltatt i rehabiliteringstilbudene for hjertesyke gjennom Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) i samme tidsrommet. Dette tyder på at utviklingshemmede er en gruppe som ikke får den helsehjelpen de bør få med henblikk på både forebygging, behandling og rehabilitering av i hjerte-/karlidelser. Det er derfor behov for å sette hjertehelse hos personer med utviklingshemming på dagsorden. Målet med dette prosjektet er å utforske hvordan vi kan jobbe mer helsefremmende og forebyggende og tilby bedre behandling av hjerte-/karlidelser med mål om å utjevne sosial ulikhet i hjertehelse for denne gruppa.

Hovedmål med  prosjektet

• Undersøke metabolsk hjertehelse og fysisk aktivitetsnivå hos et tilfeldig utvalg utviklingshemmede og sammenligne resultatene med normalbefolkningen (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT4))
• Gjennomføre en intervjustudier av fastleger, leder og ansatte ved hjertemedisinsk avdelingen, fedmepoliklinikken ved St. Olavs Hospital, ulike rehabiliteringsinstitusjoner, ansatte i boliger for utviklingshemmede og pårørende til personer med utviklingshemming for få innsikt i barrierer som eksisterer for forebygging, utredning og behandling av hjerte-/karlidelser for denne gruppa.

Oppstart for prosjektet: 01.09.2020 til 31.08.2022

Prosjektleder: Førsteamanuensis Line Oldervoll

Prosjektet er finansiert av Stiftelsen DAM

Bakgrunn og relevans
Foreldre som mister barn ved uventet og voldsom død har tre ganger så høy risiko for å utvikle langvarige psykiske helseplager sammenlignet med foreldre uten tap, noe som understreker behovet for tilpasset hjelp. Tidlige studier fant at den hjelpen som ble gitt i kommunen ikke samsvarte med etterlattes behov. I dag er alle kommuner pålagt å ha kriseberedskap, samt at veiledere for psykososial oppfølging er utviklet. Det er lite kunnskap om dette har ført til bedre og mer lik hjelp til etterlatte på tvers av kommunegrenser. Studien er landsdekkende og inkluderer etterlatte foreldres opplevelse av den psykososiale oppfølgingen som ytes i kommunen. Studien vil ha relevans for helsemyndigheter, brukerorganisasjoner, og ledere som skal utforme fremtidens psykiske helsetjenester.

Hovedmål med prosjektet

• Å etablere ny og oppdatert kunnskap om etterlatte foreldres opplevelse av den psykososiale oppfølgingen som ytes etter tap av barn 
• Analysere om foreldres behov for hjelp samsvarer med den hjelpen kommunen kan tilby (artikkel 1)
• Analysere faktorer som assosieres med foreldres tilfredshet med hjelpen (artikkel 2)
• Identifisere barrierer i hjelpsøken og analysere hvordan disse håndteres (artikkel 3)
• Analysere behandlingsforløp med særlig fokus på kontinuitet, samordning og vurdering av behovet for oppfølging over tid

Fase 1 omfatter intervjuer og spørreundersøkelse med etterlatte

Fase 2: omfatter intervjuer og spørreundersøkelse med ledere av kommunale kriseteam

Oppstart for prosjektet er 01.01.2021 til 31.12.2023

Prosjektansvarlig:

Prosjektet er finansiert av Stiftelsen DAM

Bakgrunn
Over 70 % av norske kreftpasienter lever 5 år etter diagnose. Mange kreftoverlevere sliter med alvorlige fysiske, psykiske og sosioøkonomiske seneffekter, men forskningsbaserte kommunale kreftrehabiliteringstilbud mangler og etterlyses. Målet er å legge grunnen for et kommunalt kreftrehabiliteringsprogram som kan bidra til økt helserelatert livskvalitet og sosialdeltagelse. En postdoc skal evaluere programmets gjennomførbarhet, og studere endringer som fysisk funksjon, fatigue, helserelatert livskvalitet, sosial deltakelse samt deltakernes egne erfaringer. Prosjektet vil gi ny og viktig kunnskap om kommunale kreftrehabilitering samt verdifulle data til planlegging av en størrerandomisert effektstudie

Hovedmålene prosjektet er å studere:

• Programmets gjennomførbarhet og etterlevelse
• Deltakernes måloppnåelse og sosial deltakelse
• Å måle utvikling i deltakernes fatigue, fysisk funksjon, helserelaterte livskvalitet på kort (etter 12 uker) og lang sikt (etter 6 og 12 måneder)
• Deltakernes egne erfaringer fra programmet og videre anbefalinger for kommunal kreftrehabilitering.

Oppstart for prosjektet er 01.01.2021 til 31.12.2024

Prosjektansvarlig: Professor May Aasebø Hauken

Prosjektet er finansiert av Stiftelsen DAM

Bakgrunn
Koronaviruset medførte en nedstendning av vanlige sosiale omgangsformer. Vanlige begravelser har ikke kunnet gjennomføres, visning av den døde har i mange tilfeller ikke vært mulig og minnesamvær på vanlig måte har vært umulig av hensyn til gruppestørrelse. Begravelsesbyråene har forsøkt å kompensere på ulikt vis gjennom digitale løsninger, som for eksempel å "strømme" begravelser og bisettelser, men de rituelle avskjedene har likevel vært betydelig forstyrret. Fremdeles er det begrensninger på besøk på sykehusavdelinger, på antall deltagere i begravelser, bisettelser og under minnesamvær. Det er viktig å etablere mer kunnskap om virkningen dette har for etterlatte og de som arbeider opp mot etterlatte, slik at negative virkninger av tiltak ved denne og framtidige pandemier kan reduseres.

Målsetting

• Utvikle kunnskap om hvilke endringer korona-pandemien har medført for rituelle funksjoner i forbindelse med vanlige og korona-relaterte dødsfall
• Gi kunnskap om hvordan dette har påvirket personell som arbeider i begravelsesbyrå
• Undersøke hvordan foreldre som har mistet barn under koronaperioden har opplevd at dette har forstyrret og hindret ritualer
• Gi råd om ivaretagelse ved framtidige pandemier

Prosjektansvarlig: Professor Atle Dyregrov

Prosjektet er finansiert av Landsforeningen uventet barnedød

Bakgrunn
Hvert år opplever omtrent 200 foreldre å miste et barn i dødfødsel. Tidligere forskning har vist at en dødfødsel er en betydelig psykisk påkjenning og kan være en traumatiserende opplevelse for foreldrene. En rekke negative konsekvenser er beskrevet for foreldrene, bl. a. en økt risiko for psykiske psykiske lidelser.

Det foreligger imidlertid lite kunnskap om den psykiske belastningen foreldre opplever i Norge. Forskriving av medisiner som brukes til behandling av psykiske lidelser og bruk av helsetjenester innen psykisk helsevern gir en indikasjon på i hvor stor grad foreldrene opplever psykiske problemer.

Målsetting
Overordnet mål for denne studien er å undersøke forskriving av psykofarmaka og smertestillende medisin til foreldre etter en dødfødsel og bruk av psykiske helsetjenester.

Studien har følgende delmål og forskningsspørsmål:

• Hvilke grupper psykofarmaka forskrives hyppigst i løpet av de første 1-2 årene etter fødselen til foreldre som har mistet et barn i dødfødsel? Kan forskrivningsmønstre brukes til å definere grupper som ser ut til å ha behov for nærmere oppfølging?
• Hvor ofte og hvor lenge forskrives psykofarmaka til foreldre som har mistet et barn i dødfødsel sammenlignet med foreldre som har fått et levende barn?
• Har det vært en endring i forskrivningsraten av psykofarmaka, inklusivt type psykofarmaka, til foreldre som har mistet et barn i dødfødsel over tid fra 2004 til 2019?
• Hvor ofte og hvor lenge mottar foreldre som har opplevd en dødfødsel tjenester i psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten sammenlignet med foreldre som har fått et levende barn?
   

Prosjektansvarlig: Førsteamanuensis Jens Thimm

Prosjektet er finansiert av Landsforeningen uventet barnedød

Bakgrunn:
Tidlig om morgenen 7. november 2018 var fregatten KNM Helge Ingstad på vei sørover fra Nato-øvelsen «Trident Juncture» sammen med tre andre fregatter i en Nato-styrke. De andre fregattene hadde kurs videre over Nordsjøen, til Dundee på den skotske østkysten.

Omtrent klokken fire om natten kolliderte KNM Helge Ingstad med tankskipet Sola TS, som akkurat hadde forlatt Stureterminalen. Fregatten fikk en stor skade og vanninntrengning, fortsatte inn mot land, og grunnstøtte ca. 10 minutter etter kollisjonen. Besetningen måtte litt senere forlate fartøyet, og ble evakuert til land.

Om bord på KNM Helge Ingstad var 137 besetningsmedlemmer. Disse gjennomgikk i etterkant av hendelsen personelloppfølging i henhold til rutinene i Sjøforsvaret. Som ledd i Sjøforsvarets rutine for oppfølging ble det gjennomført psykologisk kartlegging av besetningen på tre tidspunkt i løpet av året etter hendelsen.

Mål:

Hovedformålet med studiet vil være å undersøke sammenhengen mellom sårbarhets-/beskyttelsesfaktorer og post-traumatiske symptomer over tid. PhD-prosjektet vil måle stressreaksjoner ved tre ulike tidspunkt (to til tre uker, seks måneder og tolv måneder etter hendelsen). I tillegg har vi relevant informasjon om psykisk helse, forventinger, vurderinger av ferdigheter m.m. kartlagt forut for hendelsen. Dette gir en unik mulighet til ikke bare å kontrollere for baseline mental helse, men i tillegg også undersøke hvordan ulike sårbarhets-9/beskyttelsesfaktorer henger sammen med posttraumatiske symptomer over tid. Som del av dette vil studiet også undersøke om de ulike profilene som blir funnet kan forklare forskjeller i symptomutvikling over tid.

Oppstart: Høst 2020 til vår 2024

Prosjektleder: Jarle Eid

Prosjektet er et samarbeid mellom Saniteten i Sjøforsvaret og Senter for krisepsykologi