Store psykiske helsebehov i Ukraina-krisen
Hva er god hjelpepraksis og hvor finner man relevante faglige ressurser i all infomasjonen rundt krisen i Ukraina? Førsteamanuensis Ragnhild Dybdahl og seniorrådgiver/PhD kandidat Unni Heltne har gjort seg noen refleksjoner og deler gode tips her.
Hovedinnhold
Krigen i Ukraina vekker sterke reaksjoner og ønske om å hjelpe hos mange, også i Norge. Heldigvis har Norge store ressurser og mye erfaring vi kan og bør bruke for å ta imot flyktninger på en ansvarlig og god måte.
Boken Asylsøkere og Flyktninger - psykisk helse og livsmestring fra 2019, som flere av senterets medarbeidere har bidratt til, er en aktuell ressurs. Den er i stor grad skrevet i samarbeid mellom brukere med egenerfaring som flyktninger eller asylsøkere, helsepersonell med praktikerbakgrunn og akademikere.
Det finnes mange evidensbaserte ressurser til bruk i arbeid for psykisk helse og psykososial støtte som er tilgjengelig på ukrainsk og andre relevante språk. Disse kan også brukes i Norge. Dette er for eksempel screeninginstrumenter, evalueringshjelp, manualer og råd som kan brukes overfor individer og grupper. IASC (Inter-Agency Standing Committee)
Ett eksempel på en slik ressurs er det som kalles Psykologisk førstehjelp som handler om hvordan møte mennesker i akutte kriser. Det finnes ulike varianter av denne manualen, for eksempel for unge som hjelper unge, eller for feltarbeidere. En annen ressurs er stressmestringsverktøyet Doing What Matters in Times of Stress.
Onlineplattformen MHPSS.net bidrar også til å spre mange gode ressurser, blant annet selvhjelpsråd til foreldre som er flyktninger eller i krise.
En guide skrevet for flyktningforeldre av psykologspesialistene Atle Dyregrov og Magne Raundalen er også aktuell. Dyregrov er også professor emeritus her ved Senter for krisepsykologi.
Stiftelsen Children and War Foundation, hvor flere fra Senter for Krisepsykologi (SFK) er engasjert, har i mange år jobbet med lavterskel manualen Teaching Recovery Techiques som er et gruppebasert verktøy for å lære barn måter å håndtere psykiske traumer som mareritt og påtrengende minner. Dette verktøyet har vist seg å ha god effekt for traumatiserte barn i mage ulike kontekster.
Mange ønsker også å hjelpe mennesker som er i Ukraina og som er på flukt til og i andre land. Ett av de viktigste rådene er å bidra gjennom etablerte profesjonelle organisasjoner som har tilstrekkelig kunnskap og ressurser til å være del av et system som er koordinert og har kapasitet til å ta imot og fordele bistanden på en ansvarlig måte slik at hjelpen ikke gjør skade eller går til spille. Kathrine Raadim i NORCAP/Flyktninghjelpen ber for eksempel folk tenke seg godt om før de samler sammen klær, mat og utstyr for å sende til Ukraina, for å unngå kaos. Ref. artikkel i Dagsavisen 04.03.2022.
Det samme rådet gjelder psykisk helse og psykososial støtte i Ukraina og nabolandene. Det er viktig at hjelpen er koordinert og ikke gjør skade. Det finnes etablerte retningslinjer for MHPSS i krisesituasjoner som brukes av seriøse aktører for å unngå å gjøre skade, og for å sikre ikke-diskriminering, koordinering og helhetlig hjelp. Vi viser også til IASC sine retningslinjer
Inter Agency Standing Committee (IASC) som ledes av blant annet Verdens Helseorganisasjon (WHO) bidrar i koordineringen av humanitært arbeid, også psykososial innsats i Ukraina og nabolandene. Den 9. mars holdt IASC er briefing om god praksis for humanitært arbeid som du kan se her https://interagencystandingcommittee.org/iasc-briefings/recording-iasc-briefing-good-practices-operationalizing-collective-approaches-accountability
SFK deltok 10.mars 2022 på IASCs møte for referansegruppen innen mental helse og psykososial støtte (MHPSS) om innsatsen i Ukraina og nabolandene. Der ble det lagt vekt på at selv om behovene er skrikende, skjer denne krigen i Europa hvor det er relativt velfungerende myndigheter og relativt store ressurser. Hjelpen bør understøtte myndighetenes innsats og koordinering. Den bør også i utstrakt grad involvere dem de gjelder, både flyktninger og lokalbefolkning.
Ukraina er ett av landene som de siste årene har deltatt i WHOs spesialinitiativ for psykisk helse. Prioriterte grupper har vært barn og unge, veteraner og mennesker på flukt, og innsatsområdene har blant annet vært reform av helsesystemet og desentralisering av psykiske helsetjenester, i tillegg til behovene på grunn av konflikten i Øst-Ukraina. Selv om denne innsatsen forhåpentligvis har vært med å styrke Ukraina slik at de er bedre rustet i den pågående krisen, er behovene nå så store at humanitær hjelp også på MHPSS er nødvendig.
Fagfolk fra Norge og andre land kan bidra på ansvarlig vis gjennom å jobbe gjennom veletablerte organisasjoner som er bidrar til å støtte myndigheter og til koordinering. Ett eksempel er at FNs migrasjonsorganisasjon (IOM) søker etter fagfolk innen MHPSS som kan ukrainsk eller russisk.
Fagforeninger og profesjonsforeninger har også mobilisert mye støtte. En av tingene vi kan gjøre er å være klar over prinsipper for ansvarlig samarbeid og tilgjengelige relevant evidensbaserte ressurser og dele disse. Det er også mye vi alle kan gjøre i hverdagen for å støtte flyktninger, mennesker i krise og andre som blir påvirket av den vanskelige situasjonen. Vennlighet, omsorg, tid, praktisk og sosial støtte hjelper.
