Kjønnsperspektiv i ulike steg av forskningsprosessen

Forskningsprioritering og resultat

En rekke ulike faktorer er med på å påvirke prioriteringene som gjøres tidlig i forskningsprosessen. Det kan derfor være nyttig å tenke kritisk gjennom betydningen kjønn har for disse prioriteringene. På siden Gendered Innovations finner du én mulig måte å gjøre dette på. Der anbefales det å stille noen kritiske spørsmål tidlig i prosessen:

1. Hvordan påvirker kjønnsnormer ulike prioriteringer? Hvilke forståelser og tanker omkring kjønn (biologisk, sosialt, osv.) legger føringer for de valgte prioriteringene, og hvordan former de/begrenser de agendaen?

2. Hvem tjener forskningen og hvem tar den ikke hensyn til? Vil forskningen eller teknologiutviklingen ha ulik effekt på menn og kvinner, eller på bestemte grupper av menn og kvinner?

3. Er integreringen av kjønnsperspektiv prioritert av finansiøren det skal søkes om midler hos? Flere finansiører stiller krav til at søkere vurderer om og hvordan kjønn er relevant for målene og metodene til forskningsprosjektet.

4. Er nye data påkrevd for å ta beslutninger om forskningsprioriteringer?

Du kan lese mer om kjønnsperspektiver i utviklingen av forskningsprioriteringer og resultat på Gendered Innovations: Rethinking Research Priorities and Outcomes. Her vil du også finne eksempler på hvordan dette er gjennomført i konkrete prosjekter.

Begreper og teorier

I tillegg til å reflektere over hvordan kjønn styrer prioriteringene til prosjektet, og målsetningene som settes, kan det være nyttig å sette seg inn i ulike sentrale begreper og teorier for å sikre at de antakelsene som blir gjort er kunnskapsbaserte og at begrepene og teoriene som brukes ikke gjør forskningen blind for viktige sider ved kjønn som kan danne grunnlag for ny og innovativ innsikt. Også her forseslår siden Gendered Innovations noen generelle spørsmål til refleksjon:

1. Hvilke (dersom noen) etablerte antakelser om kjønn (biologisk, sosialt, osv.) ligger til grunn for begrepene og teoriene som en benytter? Disse trenger ikke være eksplisitte. Etablerte antakelser er formet av forestillinger og praksiser innen et forskningsfelt som det ikke stilles spørsmål til. Gjennom å analysere kjønn og gjennom å analysere språk og visuelle representasjoner er det mulig å avdekke ubevisste antakelser som ligger til grunn for begrep og teorier.

Prosjektet Sikkerhet: Kjønn og politireform var opprinnelig ikke tiltenkt et kjønnsperspektiv fordi forskeren som gjennomførte prosjektet forstod kjønnsperspektiver som perspektiver som fokuserte på kvinner og seksuelle minoriteter, og ikke på heteroseksuelle menn. Dette er et klart eksempel på hvordan mannlig bias usynliggjør kjønn gjennom rådende oppfatninger av heteroseksuelle menn som det generiske kjønnet som ikke behøver forklaring, mens alle andre kjønnsuttrykk blir forstått som det som det er behov for å forstå og forklare.

2. Hva er implikasjonene av begreper og teorier om kjønn (biologisk, sosialt, osv.) for hvordan forskningen blir foretatt i feltet—for valg av forskningstema, metodene som brukes, hva som regnes som evidens, og hvordan dette tolkes? Hvordan bidrar disse begrepene og teoriene til formuleringen av forskningsspørsmål?

Som studiet Medisin: Kvinnehjerter viser, kan ulike forståelser av kjønn ha store konsekvenser for hva som blir forsket på og hvordan. Forståelsen av at kjønn har en sosial og kulturell dimensjon i tillegg til en biologisk dimensjon kan få konkrete følger, som for eksempel undersøkelsen av hvordan ulike livsstilsfaktorer er kjønnet, og kan gjøre noen grupper mer utsatt for hjertesykdommer enn andre. Slik vil forskning på hjertesykdom hos kvinner ikke bare handle om hvordan hormonbalansen hos kvinner påvirker hjertet, men også fokusere på risikofaktorer i kvinners livsstil.

3. Hvilke aspekter ved kjønn blir ikke addressert, eller blir misforstått eller feilrepresentert som resultat av perspektivene som inntas gjennom ulike begreper og teorier innen forskningsfeltet?

4. Finnes det konflikter mellom antakelsene som blir gjort om kjønn (innen eksisterende begreper og teorier i feltet) og relevant tilgjengelig kunnskap og forståelser om kjønn? Hvordan må begrep og teorier reformuleres for å ta høyde for denne kunnskapen?

5. Hvordan belyser nye begreper og teorier ny kunnskap?

For eksempel benyttet forskeren i prosjektet Sikkerhet: Kjønn og politireform begreper fra maskulinitetsforskningen, som hegemonisk maskulinitet, i sin analyse av de kjønnede forutsetningene for politireform. Dette begrepet gjorde forskeren oppmerksom på at det finnes flere ulike og konkurrerende måter å være mann på, og at disse måtene står i et hierarkisk forhold til hverandre og derfor bidrar til å påvirke menns handlinger. Begrepet bidro blant annet til utforming av forskningsspørsmål som tok sikte på å forstå hvordan politivirksomhet kan være kjønnet, og hva eksisterende kjønnsnormer har å si for muligheten til å reformere politivesenet.

6. Skaper disse begrepene og teoriene rom for kjønnet innovasjon?

Forskningsspørsmål og prosjektdesign

Den Europeiske Kommisjonen skriver følgende om utarbeidingen av forskningsspørsmål og hypoteser: 

The relevance of gender for and within the subject matter needs to be analysed and an assessment made of the state of knowledge in this respect. The formulation of hypotheses can draw upon previous research and existing literature. Indeed, the body of knowledge on gender issues has been steadily growing over recent decades, and can serve as interesting reference material to build new hypotheses for future research.

Videre understreker EU viktigheten av å utarbeide kjønnssensitive prosjektdesign og metoder. Dette innebærer blant annet at:

Kjønn inkluderes som en variabel i utarbeidingen av forskningsspørsmål og prosjektdesign, blant annet gjennom å anerkjenne hvordan forskningsobjekter, teknologi eller fenomener kan være kjønnet. Verktøy for datainnsamling må være kjønnssensitiv, formulert i et kjønnsnøytralt språk, og åpne for å fange opp variasjon og forskjeller mellom ulikt kjønnede grupper. Til slutt må begrepene som brukes ikke reproduserer rigide kategorier for kjønn, men åpner for at mangfoldet i kjønn kommer til uttrykk i data som blir samlet.

Kjønn inkluderes som perspektiv i utarbeidingen av forskningsspørsmål og prosjektdesign. Å innta et kjønnsperspektiv betyr at det stilles kritiske spørsmål til betydningen av kjønn for det problemet som skal undersøkes. Dette innebærer å kartlegge eksisterende kunnskap om kjønn på feltet, avdekke kunnskapshull, undersøker hvordan kjønn har begrenset utformingen av forskningsspørsmål innen feltet, hvilke antakelser om kjønn som har styrt tidligere forskning, men som ikke er gyldige i lys av ny kunnskap, hvilke grupper som har blitt utelatt i tidligere prosjektdesign, og hvordan spørsmål bør formuleres for å gjøre forskningen bedre og mer robust.

Eksempelet Medisin: Kvinnehjerter viser klart og tydelig hvordan inkluderingen av kjønn som variabel og perspektiv i forskningen på hjerte- og karsykdommer avdekket betydelige kunnskapshull innen feltet, og hvordan antakelsen om at menns hjerter og kvinners hjerter er like må forkastes. Forskningen på hjerte- og karsykdommer er også et klart eksempel på et felt hvor kvinner i stor grad har blitt utelatt.

Analyse

Kjønn spiller en rolle i forskningen når kulturelle holdninger til kjønn er viktige for prosjektets utforming og resultat. Det kan derfor være nyttig å stille spørsmål både til kjønnsdynamikker blant forskeren eller forskergruppen og deres innflytelse på forskningen, samt til disse dynamikkene blant forskningsobjektene. På siden til Gendered Innovations finner du flere spørsmål som kan være nyttige for analysen av kjønn i forskningsprosjektet ditt. Disse kan kort oppsummeres slik:

1. Hva er forskernes eller ingeniørenes kjønnede antakelser og handlemåter, og hvordan påvirker de den foreslåtte forskningen?

2. Hva er forskningssubjektenes og brukernes kjønnede behov, antakelser og handlemåter, og hvordan påvirker de den foreslåtte forskningen?

3. Hvordan påvirker punkt 1 og 2 hverandre? Hvordan påvirker/samhandler kjønnet til forskeren og forskningssubjektene?

På siden til Den Nasjonale Forskningsetiske komiteen (Etikkom) understrekes også betydningen av samspillet mellom forskeren og forskningsobjektets kjønn:

Enhver vitenskapelig undersøkelse tar farge ikke alene av forskeren men også av hennes eller hans informanter. Deres interaksjon er og blir preget av komplekse og flytende uttrykk av makt, kjønn, kultur, religion, alder mv, som det krever en betydelig etisk bestrebelse å tydeliggjøre. Det forutsetter igjen en kritisk bevissthet om den forskjell som forskjell i kjønn og kropp kan gi, både i det felt man forsker på, og hva angår det kjønnede subjekt forskeren selv er.

I eksempelet Sikkerhet: Kjønn og politireform var samspillet mellom forskeren sin kjønnsidentitet og de dominerende kjønnsnormene blant forskningsobjektene (menn fra militærpolitiet) avgjørende både for utarbeidingen av forskningsspørsmål og -design, og senere også for analysen og resultatene. For det første var det lettere for forskeren å få tilgang til en primært mannlig arena ettersom han selv var mann, og for det andre gjorde forskeren sin egen kjønnsidentitet som skeiv at han ble mer bevisst på de strenge kjønnsrollene og den avgjørende rollen til kjønn og seksualitet innad i politivirksomheten.

Språk og visuell representasjon

Språk reflekterer hvordan vi tenker, men det er også med på å påvirke og forme måten leseren vår forstår et gitt fenomen på. Valg av ord, tabeller, grafer, bilder og ikoner kan forme vitenskapelig praksis, utviklingen av forskningsspørsmål, resultatene som produseres, samt tolkningen av disse. Det er derfor viktig å reflektere over kjønnsspesifikk språkbruk i forskningsdesignet. Blant annet bør vi etterstrebe en språkbruk som er fri for antakelser om kjønn som ubevisst begrenser innovasjon og kunnskap, og som forsterker ulikhet.

Det kan for eksempel være aktuelt å tenke over hvilke kjønnskategorier som gjøres tilgjengelig for informanter og i analyse: opererer vi bare med skille mellom mann og kvinne, eller benytter vi et inkluderende språk som tar høyde for flere ulike kjønnsidentiteter? I forhold til formidling av funnene er det også viktig å unngå at disse ubevisst reproduserer kulturelle forståelser om kjønn. Det finnes eksempler på hvordan lærebøker fremstiller unnfangelse som et samspill mellom aktive sædceller og et passivt kvinnelig reproduksjonssystem, en fremstilling som underspiller den aktive rollen det kvinnelige reproduksjonssystemet spiller i transporten av sædceller frem til egget som befruktes (se eksempel Gendered Innovations: Lærebøker).

På siden til Gendered Innovations finnes en sjekkliste som det kan være nyttig å gå gjennom for å reflektere over betydningen av språk og visuelle representasjone:

1. Hvordan kan metaforer være kjønnet og produsere uintenderte hypoteser?

2. Bidrar kjønnede metaforer til å forsterke stereotypier?

3. Er ordbruk eller begrepsfesting kjønnet?

4. Hvordan påvirker nomenklaturen hvem som blir forsker eller ingeniør?

5. Er språket og bildene som blir brukt inkluderende?

6. Er grafer, tabeller, eller bilder som brukes til å visualisere abstrakte begreper kjønnet på unintenderte måter?

7. Fremmer et gitt vitenskapelig felt et selvbilde som sier noe om "passende" deltaking av menn og kvinner?

8. Er problemformuleringer eller øvingsoppgaver som brukes for å illustrere grunnleggende vitenskapelige prinsipper kjønnet på uintenderte måter?