Måleinstrument

Canadian Problem Gambling Index (CPGI) består i alt av ni ledd som alle skåres på en skala fra 0 (aldri) til 3 (alltid). Basert på totalskåren grupperes respondentene inn i fire grupper: 1) ikke pengespillproblemer/ikke problemspillere (totalskåre = 0), 2) lavrisikospiller (totalskåre = 1-2), 3) moderat risikospiller (totalskåre = 3-7), og 4) problemspiller (totalskåre = 8-27) (Ferris & Wynne, 2001). Instrumentet ser internasjonalt ut til å være brukt i økende grad i prevalensstudier (Williams, Volberg, & Stevens, 2012).

Holdninger til reguleringsmekanismer. Hvert ledd ble besvart med en skala fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig). Totalskåren ble kalkulert ved å summere alle leddene, for så å dele summen på 10. Totalskåren varierte dermed mellom 1 og 5. Høyere skåre innebærer mer positive holdninger til strukturelle reguleringsmekanismer for pengespill.

Game Addiction Scale for Adolescents (GASA). GASA består av syv påstander om dataspill, der respondenten på en skala fra 1 (aldri) til 5 (veldig ofte) skal ta stilling til påstander som gjelder problematisk dataspilling. Jo høyere skåre desto høyere grad av problemer. Totalskåren varierer mellom 7 og 35. For å kategorisere personer som problemspillere er det foreslått en ”cut-off” på minst 3 (”av og til”) på minst fire av de syv leddene, mens dataspillavhengighet som regel blir definert som å skåre minst 3 på alle de syv leddene (Lemmens et al., 2009).

National Opinion Research Center DSM Screen for Gambling Problems (NODS). NODS består i alt av 34 ledd og måler pengespillproblemer siste år (17 spørsmål) og pengespillproblemer over hele livsløpet (17 spørsmål) (Gerstein et al., 1999). NODS bygger på diagnosekriteriene i 4. utgave av ”Diagnostic and Statistical Manual for Mental Disorders” (DSM-IV) (American Psychiatric Association, 1994). Totalskåren varierer mellom 0 og 10. Personer med skårer mellom 1 og 2 kategoriseres gjerne som risikospillere, de som skårer 3 eller 4 kategoriseres som problemspillere, mens de som skårer 5 eller høyere antas å lide av patologisk pengespillavhengighet.

South Oaks Gambling Screen (SOGS) består av 20 spørsmål som besvares ja eller nei. En skåre på 5 eller mer (svart ja på minst 5 spørsmål) indikerer at personen sannsynlig er en patologisk spiller, mens poengsummer på 3 eller 4 gir betegnelsen problemspiller (Lesieur & Blume, 1987). SOGS er basert på tredje og reviderte utgave av ”Diagnostic and Statistical Manual for Mental Disorders” (DSM-II-R) (American Psychiatric Association, 1987). Skalaen har vært kritisert fordi den i for sterk grad vektlegger økonomiske problemer knyttet til deltakelse i pengespill og fordi den gir for mange falske positive (Dickerson, 2003; Vollberg & Boles, 1995). I utgangspunktet måler SOGS kun livstidsprevalens. En revidert versjon, SOGS-R, muliggjør imidlertid estimering av nåværende (siste 12 måneder) status (Abbott & Vollberg, 1996).

Lie/Bet Questionnaire (Lie/Bet) består av 2 spørsmål: 1) har du noen gang følt behov for å spille for mer og mer penger (ja/nei) og 2) har du noen gang løyet til mennesker som er viktige for deg, om hvor mye du spiller (ja/nei). Normalt karakteriseres et positivt svar på et av spørsmålene som en indikasjon på problemer (Johnson, Hamer, Nora, Eisenstein, & Engelhart, 1997). Mange mener imidlertid at skalaen inneholder for få ledd til å avdekke problemomfang på en pålitelig måte.

The Effects of Gambling Advertising Questionnaire (EGAQ). EGAQ måler effekten reklame har på spilleavhengig. Måleinstrumentet består av fire subskaler. Subskalaen har totalt fem ledd. Hvert ledd skåres på en skala fra 1 (veldig uenig) til 4 (veldig enig).

Bergen Shopping Addiction Scale som forskerne ved Universitet i Bergen (UiB) har utviklet, er basert på diagnostiske kriterier for formelt aksepterte avhengighetsformer. Shopping-skalaen er den første i sitt slag på verdensbasis.

Skalaen bruker syv kjernekriterier for å identifisere shoppingavhengighet, hvor alle leddene skåres langs følgende skala: (0) Helt uenig, (1) Uenig, (2) Verken uenig eller enig, (3) Enig og (4) Helt enig:

Du tenker hele tiden/konstant på å shoppe/kjøpe ting.
Du shopper/kjøper ting for å endre humøret ditt.
Du shopper/kjøper så mye at det har hatt en negativ effekt på dine daglige forpliktelser (f.eks. skole og jobb).
Du føler du må shoppe/kjøpe mer og mer for å få samme tilfredstillelse som før.
Du har bestemt deg for å shoppe/kjøpe mindre, uten å klare det.
Du føler deg dårlig hvis du av en eller annen grunn blir forhindret fra å shoppe/kjøpe ting.
Du shopper/kjøper så mye at det har gått utover ditt velvære.

Studien viser at skåre på "enig" eller "helt enig" på minst fire av de syv punktene kan indikere at du er shoppingavhengig