Studieplan for MAMN-BIOMI Mikrobiologi, haust 2024

Omfang og studiepoeng

Masterprogrammet i biologi har eit omfang på 120 studiepoeng og er normert til 2 år.

Studiestart - semester

Haust (hovudopptak), vår (suppleringsopptak dersom ikkje alle plassar blir fylte)

Mål og innhald

Mikrobiologi er ei spesialisering i masterprogrammet i biologi.

Mikrobiologi er læra om dei mikroskopiske organismeformene: bakteriar, arkeer, sopp, eincella algar og protozoar, og omfattar òg virus. Sentralt i faget er studiet av mikroorganismane sine eigenskapar og deira funksjonar i ulike miljø. Faget spenner frå grunnleggjande cellebiologiske og molekylære problemstillingar til økologi og utnytting av mikroorganismane i praktisk og kommersiell samanheng.

Mikrobiologi er eit viktig fag i mange samanhengar, som til dømes innan: matvareindustri, medisin og veterinærmedisin, jordbruk, oljeindustri, bioteknologi og i forhold til miljø og økologiske prosessar i naturen. Kunnskap i mikrobiologi er derfor viktig og har stor betyding for samfunnet og vår forståing av livets opprinnelse og mangfald på jorda og som modellsystem for mogeleg utanomjordisk liv.

Målet med spesialiseringa Mikrobiologi er å gje innsikt i faget gjennom teoretisk, eksperimentell og anna relevant verksemd, slik at studenten får ei heilskapleg forståing av mikroorganismane sine eigenskapar, aktivitetar og roller i naturen. Spesialiseringa skal gjere studenten skikka til å gå inn i et breitt utval av stillingar der mikrobiologi er relevant.

Læringsutbyte

I studiet vil kandidaten tileigne seg kunnskapar om:

Dei mest karakteristiske eigenskapane til dei mikroskopiske organsimeformene: bakterier, arkeer, sopp, mikroalgar og protozooaer, og virus mikrorganismanes funksjon og betydning i ulike miljø
Det økologiske samspelet mellom mikroorganismar og mellom mikro- og makroorganismar (symbiose), inkludert deira betydning for utvikling av sjukdom
Mikrobiell diversitet, fysiologi, energimetabolisme, mikrobielle næringsnett og biogeokjemiske syklusar
Mekanismar for genregulering og genoverføring hos mikroorganismar
Prokaryote organismar si rolle under den tidlege evolusjonen av livet på jorda
Den samfunnsmessige betydningen av mikrobiologien
Grunnleggande eksperimentelle metodar/teknikkar som nyttas i mikrobiologi, molekylærbiologi og bioteknologi

I studiet vil kandidaten tileigne seg fylgjande ferdigheiter:

Kjenne til relevante spørsmål i mikrobiologi, og kunne bidra konstruktivt til planlegging og gjennomføring av mikrobielle undersøkelser og vurdere resultata i lys av hypotesene som blir testet
Oppsøke, kritisk vurdere, og benytte mikrobiologisk kunnskap og biologisk vitenskaplig litteratur
Ha kjennskap til og kunne nytte grunnleggjande mikrobiologiske metodar
Handtere og presentere kvantitative data, drøfte presisjon og nøyaktigheit og nytte dei mest grunnleggjande statistiske prinsippa
Presentere, analysere og diskutere mikrobiologiske forskningsresultat på ein faglig god og kritisk måte i lys av data og teoriar innan sitt fagområde, både muntleg og skriftleg - også til ikkje-spesialistar

Generell kompetanse

Kunne arbeide i tråd med vitenskaplige prinsipper og har forståelse og respekt for vitenskaplige verdier som åpenhet, presisjon, etterrettlighet, og betydning av å skille mellom kunnskap og meninger
kunne reflektere over sentrale, etiske og vitenskaplige problemstillinger i eget og andre sitt arbeid

Opptakskrav

Masterprogrammet i biologi byggjer på ein bachelorgrad i biologi eller beslekta fagområde. Søkar må ha:

bachelorgrad i biologi eller beslekta fagområde
minst 60 studiepoeng i biologi
minst 7,5 studiepoeng i kjemi m/laboratoriearbeid
minst 7,5 studiepoeng i statistikk
minst 7,5 studiepoeng i matematikk (dersom søkjar ikkje har Matematikk R2 frå vidaregåande skule)

Bachelorgrad frå UiB som kvalifiserer:

Bachelorgrad i biologi
Bachelorgrad i berekraftig havbruk
Bachelorgrad i miljø og ressursfag, naturvitskapleg retning, studieveg biologi

Eksterne bachelorgrader som kvalifiserer:

Andre bachelorgradar kan kvalifisere dersom du oppfyller opptakskravet som beskrive over.

Du må også ha:

Karakterpoenget (karaktersnitt) må vere på minimum C i emna di opptakskravet for å formelt kunne kvalifisere til opptak.

OBS! Ta kontakt med Studieseksjonen på studie@bio.uib.no dersom du har Bachelor i berekraftig havbruk eller Bachelor i miljø- og ressursfag frå UiB, då desse har andre emne i opptaksgrunnlaget.

Språkkrava i både norsk og engelsk for dette studieprogrammet dekker du med

generell studiekompetanse, anten på grunnlag av norsk vidaregåande skule eller på annan måte.
Språkkrav for tospråklege program

Tilrådde forkunnskapar

Grunnleggjande emne i mikrobiologi, som t.d. BIO214 Generell mikrobiologi, BIO217 Mikrobiell økologi og BIO219 Molekylær mikrobiologi. Desse emna er også del av masterprogrammet.

Obligatoriske emne

STUDIESTART: HAUST

1. semester (Haust):

BIO214 Generell mikrobiologi* (10 sp)
BIO217 Mikrobiell økologi* (10 sp)
BIO300A Akademisk skriving (5 sp)
BIO300B Biostatistikk (5 sp)

2. semester (Vår):

BIO219 Molekylær mikrobiologi* (10 sp)
Valemne (20 sp)

3. semester (Haust):

BIO399 Masteroppgåve i biologi (30 sp)

4. semester (Vår):

BIO399 Masteroppgåve i biologi (30 sp)

*Obligatorisk med mindre emnet (eller tilsvarande) er tatt tidlegare. Dersom det er tatt tidlegare, bytt ut med valemne.

STUDIESTART: VÅR

1. semester (Vår):

BIO219 Molekylær mikrobiologi* (10 sp)
Valemne (20 sp)

2. semester (Haust):

BIO214 Generell mikrobiologi* (10 sp)
BIO217 Mikrobiell økologi* (10 sp)
BIO300A Akademisk skriving (5 sp)
BIO300B Biostatistikk (5 sp)

3. semester (Vår):

BIO399 Masteroppgåve i biologi (30 sp)

4. semester (Haust):

BIO399 Masteroppgåve i biologi (30 sp)

*Obligatorisk med mindre emnet (eller tilsvarande) er tatt tidlegare. Dersom det er tatt tidlegare, bytt ut med valemne.

Tilrådde valemne

Avhengig av fordjuping og tema på masterprosjektet vél du 20 sp i valemne, i samråd med veiledar. Det er òg mogleg å ta fordjuping i geomikrobiologi og arktisk mikrobiologi.

Anbefalte valemne:

BIO213 Marin økologi, miljø og ressursar (10 sp, haust)
BIO299 Forskingspraksis i biologi (10 sp, haust/vår)
BIO309 Marin flora (5 sp, vår)
BIO315 Utvalde mikrobiologiske emne (5 sp) uregelmessig, dersom min. 5 studentar melder seg
BIO318 Aktuelle geobiologiske emne (10 sp, vår) partalsår
GEOV245 Geomikrobiologi (10 sp, haust)
GEOV243 Miljøgeokjemi (10 sp, haust)
KJEM202 Miljøkjemi (10 sp, vår)
STAT200 Anvendt statistikk (10 sp, vår)¿ oddetalsår

Emne ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS):

AB-202 Marine Arctic Biology (15 sp, vår)
AB-207 Research Project in Arctic Biology (15 sp, haust/vår)
AB-327 Arctic Microbiology (10 sp, sommar)

Omfang masteroppgåva

I samråd med rettleiaren din skal du sjølv velje ei masteroppgåve. Saman skal de utarbeide ei prosjektskisse og lage ein framdriftsplan som inneheld viktige milepålar i arbeidet med oppgåva. Masteroppgåva skal vere eit forskingsbasert arbeid. Tema i oppgåva kan veljast innanfor forskingsområdet til dei aktuelle rettleiarane, knytt til instituttets forsking frå eit breitt spektrum av mikrobiologien - frå reine laboratorie-oppgåver til feltoppgåver og kombinasjonar av desse.

Masteroppgåva er normalt 60 sp. Det er og mogleg å ta masteroppgåve på 30 sp (90 sp emne).

Krav til progresjon i studiet

Masterstudiet er normert til 2 år. Masteroppgåva skal leveras innan ein fastsett dato, normalt 1. juni og 1. november.

Delstudium i utlandet

Opphald ved lærestadar i utlandet avtalast med rettleiar, og skal vere ein del av masteravtalen.

Arbeids- og undervisningsformer

Masteroppgåva er et sjølvstendig vitskapleg arbeid, som vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Undervisningsforma for emna i masterstudiet skjer i hovudsak i form av førelesningar, laboratoriearbeid, feltekskursjoner, og seminar. Detaljar om emna finn du i emnebeskrivinga.

Vurderingsformer

Studiet blir avslutta med ein munnleg mastergradseksamen etter at masteroppgåva er levert inn, vurdert og blitt godkjent. Vurderinga på emna i masterstudiet skjer i hovudsak i form av skriftleg og munnleg eksamen, individuelle og gruppepresentasjoner, og diverse former for semesterarbeid. Vurderingsform for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.

Karakterskala

Ved UiB er det to typar karakterskalaer: «Bestått/Ikkje bestått» og bokstavkarakterar på skalaen A-F.

For masteroppgåva blir bokstavkarakter brukt.

Karakterskala for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.

Vitnemål og vitnemålstillegg

Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma supplement) på engelsk vert utstedt når krava til graden er oppfylte.

Grunnlag for vidare studium

Masterstudiet gir grunnlag for opptak til forskarutdanninga (ph.d.-grad).

For å vere kvalifisert for opptak til forskarutdanninga ved UiB må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden samt masteroppgåva vere C eller betre.

Ein må normalt vere tilsett i ei stilling som stipendiat for å få opptak.

Relevans for arbeidsliv

Masterprogrammet skal gjere deg skikka til å gå inn i et breitt utval av stillingar der mikrobiologi er relevant. Mikrobiologar arbeider i dag blant anna innan forsking ved universitet og høgskolar, innan akvakultur, bioteknologi, offentleg forvalting, industri og i skoleverket.