Studieplan for MADESIGN Design, master, 2 år, haust 2024
Undervisningsspråk
Det er naudsynt at søkjaren beherskar engelsk ved studiestart. Arbeidsspråk er norsk og engelsk. Rettleiing blir gitt på begge språk.
Mål og innhald
Masterprogrammet gir moglegheit for fordjuping med eit tidsperspektiv som gir rom for undersøking, prøving, feiling og endring av ståstad. Kvar student søker til utdanninga med eige prosjekt, og er dermed si eiga kjelde og viktigaste instrument. Kjernen i utdanninga er utvikling av masterprosjektet, som er eit større, sjølvstendig prosjekt. Studentane vel sjølve fordjuping innanfor eitt av fagfelta ved Institutt for design.
Fordjuping betyr å undersøke og eksperimentere, å grave opp fragmenter og råmateriale som grunnlag for designprosessar som kjem til uttrykk i visjonar og konsept. Masterstudentane må balansere eigne perspektiv mot andre sine, felles omsyn mot eigne mål, verda no mot verda som kjem.
Masterprogrammet integrerer teori og praksis, med vekt på forholdet mellom design som skapande praksis og design som idéfag. Undersøking gjennom design tyder samspel og veksling mellom ulike arbeidsformer og tilnærmingar, mellom eige skapande arbeid og kritisk refleksjon.
Gjennom skapande prosessar, i samspel med materialar og verktøy, utviklar studentane sensitivitet for form, uttrykk og kommunikasjon, som er vesentleg i alle former for design, også immaterielle. Slik kan visuelt språk avklare og uttrykke ny innsikt. Studentane bruker materialar, form, farge, dimensjoner, bilde, tekst, struktur og funksjon for å skape meining. Dei gjer sine idear og konsept forståelege, for seg sjølv og andre ¿ gjennom design.
Utdanninga er forankra i fagmiljø som fører vidare og fornyar ein sterk tradisjon for arbeid i verkstad og spesialrom, kritisk tenking og samarbeid med omverda. Fagmiljøa ved Institutt for design er opne overfor nye idear innanfor sine fagfelt, og verdset mangfald i perspektiv på ulike designpraksisar og designroller. Ein vesentleg del av læringa i masterprogrammet skjer gjennom deltaking i felles faglege samtalar og diskusjonar ¿ mellom studentane, i fagmiljøet ved Institutt for design og i møte med andre fagmiljø. Eit eige seminarprogram er felles for alle studentane i masterprogrammet. Veksling mellom individuelt og kollektivt arbeid er sentralt.
Gjennom sine masterprosjekt bidreg studentane til nytenking og fagleg utvikling, gjerne på tvers av etablerte faggrenser. Aktuelle samfunnsutfordringar er ofte reflektert i masterstudentane sine arbeid. De formidlar eigne prosjekt ¿ skriftleg, munnleg og gjennom utstillingar. Masterstudentane er integrert i forskingsmiljøet ved Institutt for design og Fakultet for kunst, musikk og design. Forsking gjennom design er ei form for kunstnarleg utviklingsarbeid, som i Noreg er likestilt med annan forsking.
Læringsutbyte
Kandidatar med fullført masterutdanning har følgande kvalifikasjonar:
Kunnskap og ferdigheiter
- arbeide metodisk og eksperimentelt i designprosessar
- utvikle, gjennomføre og formidle større, sjølvstendige designprosjekt
- initiere og leie komplekse designprosessar
- belyse og fortolke aktuelle sosiale og politiske spørsmål gjennom eige arbeid
- identifisere problemområde og foreslå løysingar til designsituasjonar, ut frå innleving i behov til ulike brukarar
- artikulere, verbalt og visuelt, designfaglege intensjonar, verdiar og meiningar til ulike målgrupper, også utanfor eige fagområde
- bruke kunnskap frå forsking og teori i eige arbeid
Generell kompetanse
- kommunisere og samhandle effektivt med andre i utviklingsprosessar, innanfor og utanfor eige fagfelt
- ta informert omsyn til fagleg usemje og mellommenneskelege forhold
- kritisk vurdere eigen progresjon og fornye eigne læringsstrategiar
Opptakskrav
Opptak til masterstudiet i design krev ein bachelorgrad i design, eller annan relevant utdanning tilsvarande 180 studiepoeng.
Søkjarane sine kvalifikasjonar blir i første opptaksrunde vurdert på grunnlag av prosjektutgreiing og dokumentasjon av relevant designfageig arbeid (portfolio). Søkjarar som kjem vidare til andre opptaksrunde blir innkalla til intervju.
Krav til prosjektutgreiing
Prosjektutgreiinga bør ha et omfang på ein til to A4-sider. Den skal gjere greie for:
- tema i prosjektet og område for designfagleg utforsking
- motivasjon til søkjaren for å gjennomføre prosjektet, og prosjektet sin samfunnsrelevans
- mål for prosjektet og hovudspørsmål
- korleis prosjektet er tenkt utført og presentert
Krav til portfolio
Portfolio bør innehalde dokumentasjon av designfaglege arbeid og prosjekt som syner at søkjaren er kvalifisert for å gjennomføre eit sjølvstendig masterprosjekt.
Obligatoriske emne
Første semester:
DES310 Designpraksis 1 - Avdekking
DES311 Design som forsking
DES312 Designmetodikk
Andre semester:
DES320 Designpraksis 2 - Ideutvikling og eksperimentering
DES321 Fellesprosjekt
Tredje semester:
DES330 Designpraksis 3 - Utprøving og bearbeiding
Fjerde semester:
DES350 Designpraksis 4 - Sammenstilling og formidling
Rekkefølgje for emne i studiet
Rekkefølgen i emnene er:
Første semester:
DES310 Designpraksis 1 - Avdekking
DES311 Design som forsking
DES312 Designmetodikk
Andre semester:
DES320 Designpraksis 2 - Ideutvikling og eksperimentering
DES321 Fellesprosjekt
Tredje semester:
DES330 Designpraksis 3 - Utprøving og bearbeiding
Fjerde semester:
DES350 Designpraksis 4 - Sammenstilling og formidling
Relevans for arbeidsliv
Designarar med mastergrad frå UiB kan ha ulike designarroller og leie komplekse designprosessar, avhengig av faglege interesser og valt fordjuping i masterprogrammet. I arbeidslivet kan dei bidra med
- handlekraft og sjølvstendig tenking, forankra i relevante fortolkingsråmer og samtidsperspektiv på aktuelle utmaningar i samfunnet
- idé- og konseptutvikling, omsetjing av idear til handling og konkrete resultat, prosjekt og prosessar
- offensivt samspill i grupper, faglege og tverrfaglege.
Kandidatar med fordjuping i visuell kommunikasjon har heilskapsperspektiv på korleis idear og konsept kan bli formidla gjennom ulike verktøy, material og medium. Sentrale fagfelt som typografi, illustrasjon, visuell identitet, redaksjonell design, rørlege bilde og interaktivitet er alle uttrykksformer for å gjere idear synlege, tenkelege og forståelege for andre.
Kandidatar med fordjuping i møbel- og romdesign/interiørarkitektur arbeider med relasjonen mellom menneske og omgjevnader, og uttrykker sine idear og konsept i form av tredimensjonale objekt og romlige former. Dei vektlegg samanhengen mellom møbeldesign og interiørarkitektur. Form, farge, material, lys, ergonomi og konstruksjon står sentralt.
Designaren er tilsett i offentlege og private verksemder. Mange er gründerar som startar eigne verksemder eller enkeltpersonføretak.