Studieplan for MAMN-MARFIFO Marinbiologi, fiskeribiologi og forvaltning, haust 2024

Namn på grad

Master i biologi - Marinbiologi, fiskeribiologi og forvaltning

Omfang og studiepoeng

Masterprogrammet i biologi har eit omfang på 120 studiepoeng og er normert til 2 år

Marinbiologi, fiskeribiologi og forvaltning er ei spesialisering i masterprogrammet i biologi. Spesialiseringa har som mål å utdanne biologar med generell oversikt og kunnskap om: sentrale prosessar og typiske mønster i det marine økosystemet, flora og fauna i karakteristiske marine habitat, livshistorie og økologi hos fiskar og andre marine artar samt kunnskapar om oseanografi og marine økosystem, korleis utnytting og andre ytre og indre faktorar verker på dei levande ressursane i havet, og vanlege forskingsmetoder innan feltbasert, eksperimentell og teoretisk orientert forsking på marine økosystem.

Det sjølvstendige forskingsprosjektet kombinert med fordjupingskurs og spesialpensum gjev ein meir spesialisert og djuptgåande kunnskap om utvalde forskingstema og forskingsmetodar. Aktuelle fagområde for forskingsprosjekt er marin økologi, bærekraftig bruk av marine levende resurser, marin organismebiologi, biogeografi, populasjonsgenetikk, invasjonsbiologi, biosystematikk, fiskeribiologi, bestandsestimering, fiskeriforvaltning, samt evolusjonære problemstillingar basert på studiet av marine organismar.

Masterstudenten utviklar også generelle ferdigheiter i å definere, planlegge og gjennomføre eit sjølvstendig forskings-/utgreiingsprosjekt, og å dokumentere og drøfte vitskaplege resultat gjennom ei skriftleg avhandling.

Læringsutbyte

Kunnskapar

Forklare sentrale omgrep og fagtermar i biologi og marinbiologi.
Beskrive typiske marine habitat med tilhøyrande flora og fauna.
Kjenne til oseanografiske drivkrefter i marine system.
Forstå interaksjonar mellom marine organismar og miljø, og tilpassingar hos marine organismar.
Forstå dynamikken og strukturerande prosessar i marine populasjonar og artssamfunn.
Kunnskap om korleis økologiske faktorar saman med fiskeri påverkar utviklinga av fiskestammane.
Anvende marine forskningsmetodar og forstå deira avgrensinger og feilkjelder.
Anvende fagkunnskap til å belyse og/eller løyse problemstillingar av forvaltingsmessig karakter.

Ferdigheiter

Bruke grunnleggjande marinbiologiske metodar.
Praktisk erfaring frå marin- og fiskeribiologisk arbeid i laboratoriet, i felt og på forskingsfartøy
Utføre eit sjølvstendig, avgrensa forskingsprosjekt under rettleiing, men med stor grad av sjølvstende og eige initiativ, og i tråd med forskingsetiske normer.
Ferdighet til å måle størrelse på fisk og bestemme alder og modningsstatus.
Handtere og presentere kvantitative data, samt vurdere tiltru til konklusjonar med bruk av grunnleggjande statistiske prinsipp.
Analysere marinbiologiske problemstillingar og drøfte måtar å utforske desse på ved hjelp av relevant teori og metode.
Hente inn, vurdere og ta i bruk ny kunnskap innanfor fagområdet.
Analysere, tolke og drøfte eigne data på ein fagleg god og kritisk måte, og i lys av data og teoriar innan sitt fagområde.

Generell kompetanse

Kunne følgje vitskaplege diskusjonar generelt og kunne vurdere innfallsvinklar og måtar å løyse problem på.
Kunne gje ein god skriftleg og munnleg framstilling av vitskaplege tema og forskingsresultat.
Kunne kommunisere om faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innanfor biologi både med spesialistar og til allmennheita.
Kunne reflektere over sentrale, etiske og vitskaplege problemstillingar i eige og andre sitt arbeid.
Vise forståing og respekt for vitskaplege verdiar som det å vere nøyaktig, open, ærleg, objektiv, sakleg og å skilje mellom kunnskap og eigne meiningar.

Opptakskrav

Masterprogrammet i biologi byggjer på ein bachelorgrad i biologi eller beslekta fagområde. Søkjar må ha:

bachelorgrad i biologi eller beslekta fagområde

minst 60 studiepoeng i biologi

minst 7,5 studiepoeng i kjemi m/laboratoriearbeid

minst 7,5 studiepoeng i statistikk

minst 7,5 studiepoeng i matematikk (dersom søkjar ikkje har Matematikk R2 frå vidaregåande skule)

Bachelorgrad frå UiB som kvalifiserer:

Bachelorgrad i biologi

Bachelorgrad i berekraftig havbruk

Bachelorgrad i miljø og ressursfag, naturvitskapleg retning, studieveg biologi

Eksterne bachelorgrader som kvalifiserer:

Andre bachelorgradar kan kvalifisere dersom du oppfyller opptakskravet som beskrive over.

Du må også ha:

Karakterpoenget (karaktersnitt) må vere på minimum C i emna som inngår i opptakskravet

OBS! Ta kontakt med Studieseksjonen på studie.bio@uib.no dersom du har Bachelor i berekraftig havbruk eller Bachelor i miljø- og ressursfag frå UiB, då desse har andre emne i opptaksgrunnlaget.

Språkkrava i både norsk og engelsk for dette studieprogrammet dekker du med

generell studiekompetanse, anten på grunnlag av norsk vidaregåande skule eller på annan måte.
Språkkrav for tospråklege program

Tilrådde forkunnskapar

Emne i økologi og marin økologi, som BIO201 Økologi, BIO212 Marin samfunnsøkologi - Organismar og habitat, BIO213 Marin økologi, miljø og ressursar, SDG214 Liv i havet, BIO217 Mikrobiell økologi (eller tilsvarande)

Obligatoriske emne

Første semester høst

BIO300A

BIO300B

BIO325

Andre semester vår

BIO225 (5 sp)

Valgemne (15 sp)* Velg minst en av følgende kurs:

SDG214, BIO201, BIO280, BIO356 , BIO217, BIO212, BIO339, BIO356

*obligatorisk med mindre emnet (eller tilsvarande) er tatt tidlegare. dersom det er tatt tidlegare bytt ut med valemne.

Tredje semester høst

BIO399 Masteroppgåve i biologi

Fjerde semester vår

BIO399 Masteroppgåve i biologi

Tilrådde valemne

BIO280 Fiskebiologi I - Systematikk og anatomi (10 sp, haust)

BIO299 Forskingspraksis i biologi (10 sp, haust/vår)

BIO301 Aktuelle tema i biodiversitet, evolusjon og økologi (10 sp, vår)

BIO302 Biostatistikk II (5 sp, vår)

BIO315 Utvalde mikrobiologiske emne (5 sp, vår) uregelmessig, dersom min. 5 studentar melder seg

BIO318 Aktuelle geobiologiske tema (10 sp, vår) uregelmessig, dersom min. 5 studentar melder seg

BIO332 Fylogenetiske metodar (5 sp, haust)

BIO340 Utvalde emne i fiskeri- og marinbiologi* (5 sp, vår/haust) uregelmessig, dersom min. 5 studentar melder seg

BIO382 Akvatisk matproduksjon (10 sp, haust)

LAS301 Kurs i forsøksdyrlære (6 sp, vår/haust)

LAS303 Kurs i forsøksdyrlære, spesialdel fisk (4 sp, vår)

MOL270 Bioetikk (10 sp, vår)

Matematikk- eller statistikkemne: sjå emneporteføljen til Matematisk institutt: https://www.uib.no/math/emner

Kjemiemne:sjå emneporteføljen til Kjemisk institutt: https://www.uib.no/kj/emner

Omfang masteroppgåva

Studiet vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Rettleiar skal gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling for oppgåva, litteratur, fagleg innhald, arbeidsopplegg og framdriftsplan. Masteroppgåva er et sjølvstendig vitskapleg arbeid, som vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Undervisningsforma for emna i masterstudiet skjer i hovudsak i form av førelesningar, laboratoriearbeid, seminar og gruppeundervising. Detaljar om emna finn du i emnebeskrivinga.

Delstudium i utlandet

Opphald ved lærestadar i utlandet avtalast med rettleiar, og skal vere ein del av masteravtalen.

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet avsluttast med ein munnleg mastergradseksamen etter at masteroppgåva er levert inn, vurdert og blitt godkjent. Vurderinga på emna i masterstudiet skjer i hovudsak i form av skriftleg og munnleg eksamen, individuelle og gruppepresentasjonar, og diverse former for semesterarbeid. Vurderingsform for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.

Karakterskala

Ved UiB er det to typar karakterskalaer: «Bestått/Ikke bestått» og bokstavkarakterar på skalaen A-F. For masteroppgåva nyttast bokstavkarakter.

Vitnemål og vitnemålstillegg

Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma supplement) på engelsk vert utstedt når krava til graden er oppfylte.

Grunnlag for vidare studium

Masterstudiet gir grunnlag for opptak til forskarutdanninga (ph.d.-grad). For å vere kvalifisert for opptak til forskarutdanninga ved UiB må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden samt masteroppgåva vere C eller betre. Ein må normalt vere tilsett i ei stilling som stipendiat for å få opptak.

Relevans for arbeidsliv

Mange marin- og fiskeribiologar jobbar innan natur-, miljø- og ressursforvalting, forsking, havbruk, skuleverk, industri, miljøorganisasjonar og i medie- og konsulentverksemder. Studiet skal gi eit godt grunnlag for arbeid innan offentleg forvalting, næringsliv, skuleverk og for vidare doktorgradsstudium innan marinbiologi, fiskeribiologi og forvaltning, og tilgrensande fagfelt.

Studieplan for MAMN-MARFIFO Marinbiologi, fiskeribiologi og forvaltning, haust 2024

Namn på grad

Omfang og studiepoeng

Fulltid/deltid

Undervisningsspråk

Studiestart - semester

Mål og innhald