Lise Rakner
Hun mener at man bør tenke om undervisningen sin på samme måte som man tenker om forskningen sin! Det er viktig å dele erfaringer, la undervisningen din evalueres av fagfeller, ikke tenk på dette som en privat praksis, sier Rakner.
Hovedinnhold
Hvorfor søkte du på meritteringsordningen?
– Da jeg leste utlysningen, tenkte jeg at dette ville gi meg en sjanse til å reflektere rundt min undervisning og min egen utvikling som underviser. Det har alltid overrasket meg, og jeg har irritert meg over, at forskningen vår er underlagt fagfellevurderinger, mens undervisningen er nærmest et privatanliggende. Dette hadde jeg lyst å endre og å skrive om min egen undervisning var en måte å komme i gang på.
Hva lærte du underveis da du satt sammen din pedagogiske mappe?
– For det første, at det var mye mer arbeid enn jeg førts hadde trodd! Jeg hadde ikke en systematisk mappe over undervisning, og evalueringene som ble gjort var ofte ikke direkte knyttet til spesifikke kurs og forelesninger. Det var i det hele tatt mye jeg måtte finne ut av! Men, da jeg kom i gang, fikk jeg noen aha-opplevelser. Det var spennende å reflektere over egen praksis og utvikling som underviser og sette dette i kontekst i forhold til forskning på feltet.
Hva har det betydd for deg å få tittelen som merittert underviser?
– Ikke så mye ennå. Det er jo ikke akkurat noe jeg står på taket og roper ut! Men, jeg har deltatt i en del møter og fora, og truffet mange andre dedikerte undervisere ved UiB. Det er kanskje noe av det kjekkeste, og det har gitt meg et nytt nettverk. Jeg håper at UiB etablerer et akademisk akademi, det tror jeg kan bli svært inspirerende.
Hvorfor bør man søke?
– Den viktigste grunnen til å søke er å gi seg selv mulighet til å reflektere over og sette fokus på betydning av undervisning. Jeg vil også anbefale å dele søknaden med kollegaer, få innspill. Bruk dette som en anledning til å gjøre undervisning, og følelser knyttet til undervisning, til en kollektiv sak.
Har du noen tips til andre undervisere?
– Først, prøv å tenk at det ikke handler om deg men hva studentene lærer. Hva trenger de? Hva responderer de på? For det andre, tenk om undervisning din som du tenker om forskning din. Det er viktig å dele erfaringer, la undervisningen din evalueres/diskuteres av fagfeller, ikke tenk på dette som en privat praksis. Til sist, lov deg selv å ALDRI snakke i mer enn 20 minutter sammenhengene noensinne igjen. Det er for lenge, undervisning må brytes opp.