Lars Nyre

Hvorfor søkte du på meritteringsordningen? 
– Jeg søkte fordi det var mulig, for å si det slik. Det er bra at universitetet har en ordning som gir anerkjennelse til nettopp undervisningsrollen. Jeg har brukt mye energi på å utvikle meg som underviser, og ser hvor viktig det er å jobbe med sin egen rolle gjennom hele karrieren. Derfor tenkte jeg at dette er noe for meg. En viktig inspirasjon har vært min far som var lærer på Voss Gymnas og la mye arbeid i sin gjerning som matematikklærer. I tillegg har jeg alltid likt å undervise, og mener det er like viktig som forskning

Hva karakteriserer din undervisning? 
– Jeg jobber med å forberede studenter på et krevende arbeidsliv, og vil at de skal bli så dyktige og selvstendige som mulig. Da blir de også mer verdifulle for arbeidsgivere. Vi bruker en metode kalt innovasjonspedagogikk. Vi gir studentene realistiske designutfordringer, og prøver å bygge opp deres evne til teknologisk nyskaping. De må lære seg å samarbeide med bedrifter og statlige virksomheter om nye løsninger, men samtidig må de også lære seg å være kritiske til hvilke løsninger som vil være best for ulike formål. I arbeidslivet varierer både metoder og målsetninger fra prosjekt til prosjekt, og de må lære seg å håndtere slike gjenstridige utfordringer. Vår treårige bachelor i medie- og interaksjonsdesign skal ufarliggjøre noe av det som kan virke skummelt ved arbeidslivet. Det viser seg at de fleste studentene håndterer gjenstridige problemer bedre enn de trodde på forhånd, og dette minsker bekymringene deres for fremtiden. 
 
Hva lærte du da du satte sammen din pedagogiske mappe til søknaden? 
– Jeg søkte først om merittering i 2019, men fikk avslag. Jeg var naturligvis lite fornøyd med det resultatet, og bestemte meg for at enten så gir en seg, eller så forsøker man på nytt. Jeg søkte en gang til, og lærte mye. I denne runden var søknaden mer taktisk og mindre intuitiv. I mellomtiden hadde jeg og mine kollegaer fått to tilskudd fra HK-dir på til sammen 10 millioner kroner til vår satsning på TekLab. Innovasjonspedagogikk for medieutdanninger, og dette gav meg mot til å søke på nytt. 

Jeg arbeidet grundig med de to søknadene til HK-dir, og det kom godt med da jeg skulle lage den nye søknaden om å bli merittert underviser. Et viktig punkt er hvordan man samarbeider med kollegaer. TekLab-prosjektet har ført til et mer omfattende samarbeid med kollegaer på informasjonsvitenskap, Juridisk fakultet, MatNat, og flere av våre egne PhD-studenter. Vi har også et omfattende bedriftssamarbeid, og alt dette bidro til å styrke den nye søknaden om merittert underviser. 

Hva har det betydd for deg å få tittelen som merittert underviser? 
– Jeg ble veldig glad for at søknaden ble innvilget. Her ligger det en anerkjennelse av hardt arbeid over mange år, og den kommer både fra arbeidsgiveren og kollegiet av fagpersoner. Det minner om å få en gullklokke, slik de fikk på fabrikken i gamle dager, og jeg setter stor pris på det! 

Hvorfor bør man søke? 
– Man bør søke fordi det å skrive en så detaljert søknad om ditt eget undervisningsarbeid vil bevisstgjøre deg og tvinge deg til å reflektere over hva som er god undervisning på ditt fagområde. Du vil se hvor utrolig mye du faktisk har undervist, og du vil se at du hadde mer orden og system enn du husker. Slike innsikter om din egen virksomhet vil være tilfredsstillende å få selv om du skulle få avslag. 

Har du noen tips til andre undervisere? 
– Selv om vi blir pålagt nye oppgaver knyttet til innovasjon, viser det ikke særlig godt igjen i undervisningen. Det er viktig å oppmuntre til utforskning av ny teknologi i klasserommet. Jeg skjønner at dette kan virke både truende og trivielt for en professor i sosiologi eller antropologi. Undervisningen på SV-fakultetet er ennå sterkt preget av forelesninger, seminaroppgaver og skriftlig eksamen. Men det blir forventet at vi skal bidra til innovasjon, og da er det best å gjøre det på vår måte. Vi må ta grep om samfunnets forventninger til oss istedenfor å stritte imot og insistere på å gjøre alt slik vi alltid har gjort det. Studentene trenger utdannelser som er relevante for arbeidslivet og akademikerne trenger å lære bort analytiske og kritiske ferdigheter som kan utfordre det samfunnet unge mennesker skal arbeide i. De som tørr å kombinere disse to impulsene, og holder ut lenge nok til å utvikle en solid portefølje, vil stille sterkt i fremtidige tildelinger av status som merittert underviser.