Forskning støttet av Forskningsrådet

Norges forskningsråd (NFR) er den nest største statlige finansieringskilden av forskning. Flere forskere ved SV-fakultetet har fått prosjektmidler herfra.

Pågående NFR-finansierte prosjekter ved SV-fakultetet

Marit Skivenes, professor, Institutt for politikk og forvaltning

Med prosjektet: LEGITIMACY CHALLENGES / Legitimitetsutfordringer - En analyse av mistillit til samfunnsinstitusjoner og det normative grunnlaget for velferdsstaten (2020-2025).

Dette prosjektet ser på analyserer og sammenligner meningene til personer i seks land om familieverdier og barns rettigheter.

Og prosjektet: Globale barnevernssystemer (2022-2029)

Målet er å tilby teoriutvikling innen barnevern, og som vil fungere som et verktøy for både å beskrive og forklare forskjeller på tvers av land.

Martina Vukasovic, førsteamanuensis, Institutt for politikk og forvaltning

Med prosjektet: RESTRUCTURE / Interesseorganisasjoners politiske kapasitet (2021-2025)

Dette prosjektet skal komme med den første systematiske og omfattende analyser av den politiske kapasiteten til interesseorganisasjoner innen utdanning i Norge. 

Kristine Jørgensen, professor, Institutt for informasjons- og medievitenskap

Med prosjektet: Understanding Male Gamers (2023-2028)

I prosjektet vil det undersøkes hva spill og spilling betyr for etableringen av en mannlig identitet, inklusivt hvordan menn opplever forhandlingene rundt normer knyttet til kjønn i spillkulturen og i hvilken grad de opplever at de demografiske endringene i spillkulturen utfordrer disse.

Kerry Ryan Chance, førsteamanuensis, Institutt for sosialantropologi

Med prosjektet: Habitable air / Beboelig luft: Urban ulikhet i en tid med klimaendringer (2022-2026)

Prosjektets hovedmål er å undersøke hvordan lavinntektsborgere i byene, som lever i marginene til et felleseid petrokjemisk selskap i Sør-Afrika, Tyskland og USA, håndterer de kulturelle og kroppslige effektene av luftforurensning. 

Jon Henrik Ziegler Remme, førsteamanuensis, Instiutt for sosialantropologi

Med prosjektet: SEATIMES / Hvordan klimaendringer forandrer marin-menneskelig tid (2021-2026)

Fisk og annet liv i sjøen former livene til kystfolk verden over. Hva skjer da marine økosystemer forandrer seg på grunn av klimaendringer? Dette undersøkes i prosjektet. 

Julia Fleischer, professor, Institutt for politikk og forvaltning

Med prosjektet: Staten som bedriftsaktør: Strukturelle valg, historiske linjer og organisatorisk legitimering (2021-2026)

Regjeringer kan opprette foretaksenheter utenfor sin sentrale offentlige organisasjon, som inkluderer departementer og direktorater. I Norge og Sverige finnes det en rekke selskapsformer på forskjellige sektorer og tjenesteområder - alt fra offentlig infrastruktur som energi eller telekommunikasjon, til vinmonopol og velferdstjenester. Prosjektet har blant annet som mål å studere fremveksten av disse organisasjonsformene i Norge og Sverige over tid (1950 til 2020).

Erik Knudsen, forsker, MediaFutures / Institutt for informasjons- og medievitenskap

Med prosjektet: NEWSREC / Anbefalingsalgoritmers konsekvenser for nyhetsmedienes demokratiske rolle (2021-2025)

Dette prosjektet studerer de negative og positive konsekvensene av algoritmer som er utviklet for å anbefale nyhetsinnhold til folk. Fokus er på i hvilken grad algoritmer leder folk inn i såkalte «filterbobler» hvor informasjon de er uenig med blir filtrert vekk av algoritmene.

Raimondas Ibenskas, professor, Institutt for politikk og forvaltning

Med prosjektet: Partiustabilitet i parlamenter (2021-2026)

Dette prosjektet utforsker partiustabilitet i parlamenter i europeiske demokratier. Prosjektet har tre mål: å kartlegge ulike former for partiustabilitet, å forklare hvorfor ustabilitet oppstår og å forstå om og hvordan partiustabilitet påvirker velgernes støtte til partiene.

Thomas Lorentzen, professor, Sosiologisk institutt

Med prosjektet: Ingen adgang? Fritt skolevalg i europeiske byer (2021-2025)

Styresmaktene har som målsetning å utforme et regelverk som imøtekommer foreldres ønske om valgfrihet samtidig som en søker å unngå økt segregering og ulikhet. Men hvordan gjøres det? Gjennom omfattende komparative analyser vil prosjektet belyse politikkutforming og utfall knyttet til fritt skolevalg i fjorten vesteuropeiske byer.

Brita Ytre-Arne, professor, Institutt for informasjons- og medievitenskap

Med prosjektet: Mediebruk i krisesituasjoner: Informasjonsparadokser, klimaendringer og koronapandemien (2021-2025)

Formålet med prosjektet er å forstå hva mediebruk betyr for hvordan vi forholder oss til samfunnskriser i digitale samfunn.

Annelin Eriksen, professor, Instiutt for sosialantropologi

Med prosjektet: Teknologier for udødelighet: en studie av den menneskelige fremtid (2021-2025)

Prosjektet undersøker grensen mellom det som er vitenskapelig mulig; å senke tempo i aldringsprosessen, og å muligens reversere aldring, på den ene siden, og ideen om at man skal kunne leve evig på den andre. "Den ene oppleves som rasjonalt og vitenskapelig det andre noe mer religiøst eller spirituelt."

Bjørn Enge Bertelsen, professor, Institutt for sosialantropologi

Med prosjektet: Enklavedannelse: Globale framtidsmønstre i tre afrikanske byer (2018-2024)

I Afrika medfører enklavedannelse nye romlige og sosiale former for differensiering, som for eksempel private byer eller inngjerdede og private boområder (gated communities). Gjennom feltarbeid i Accra, Johannesburg og Maputo vil forskerne tilnærme seg enklavedannelse som en global kulturell orientering som er stadig viktigere og som skaper nye sosiale former. 

Edvard Hviding, professor, Institutt for sosialantropologi

Med prosjektet: OCEANSTATES / Mare Nullius? Stigende havnivå og maritim suverenitet i Stillehavet - en ekspandert klima-antropologi (2018-2024)

For å forstå effektene av havnivåstigning er forskere i OCEANSTATES til stede (fysisk og/eller digitalt) på strendende og i byene i Stillehavet, verden rundt i nasjonale, regionale og globale møter om havforvaltning og klimaendringer, blant diplomater i FN-bygget, i oseanografiske og meteorologiske laboratorier, og i juridiske arkiver.