Akademisk frokost med Per Selle

Er et eget urfolksdemokrati mulig innenfor en enhetsstat som den norske? Utviklingstrekk og utfordringer

I snart 35 år har Sametinget vært kjerneinstitusjonen for same- og urfolkspolitikken i Norge. Den moderne samepolitikken vokste ut av og tok en helt ny retning som resultat av konflikten om Alta-Kautokeinovassdraget fra siste delen av 1970-tallet. Det er snakk om framveksten av et system som er blitt en stadig viktigere del av det norske demokratiske systemet ettersom beslutningsinnflytelsen og forvaltningsoppgavene har økt. I dag er Sametinget en betydelig folkevalgt institusjon med rundt 160 tilsette og et årlig budsjett på rundt 700 millioner kroner. Det er bare registrerte samer som har stemmerett i et system som bygger på representativitet og der partier stiller til valg. Hvert fjerde år er det valg av 39 representanter til Sametingets Plenum. På mange måter framstår Sametinget dermed som et demokratisk samisk organ. Likevel skal vi her stille spørsmål ved om det er et samedemokrati vi har med å gjøre. Hva er grensene for samisk selvbestemmelse og autonomi innenfor en enhetsstat som den norske?

Per Selle er professor ved Institutt for sammenliknende politikk (siden 1992) som gikk over i emeritusstilling i år.

Kaffe er servert, ta gjerne med egen frokost

Ingen påmelding