Hjem
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Ph.d.

Avhandlingen

Arbeidet med avhandlingen utgjør hoveddelen av forskerutdanningen, normalt 2,5 år av den normerte studietiden på 3 år. Avhandlingen skal bedømmes av en sakkyndig komité og forsvares offentlig i disputas.

Hovedinnhold

Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid av internasjonal standard og på et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, forskningsetisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og framstillingsform.

Avhandlingen skal kunne bidra til å utvikle ny faglig kunnskap. Den kan leveres som ett større samlet arbeid (monografi) eller som en samling av flere mindre vitenskapelige arbeider (artikkelbasert avhandling). Det skal utarbeides et sammendrag av avhandlingen på engelsk (1-3 sider), som skal følge avhandlingen. 

Avhandlingen skal ha et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. Artikler skal ha et nivå tilsvarende det som kreves for publisering i anerkjente kanaler med fagfellevurdering. Resultatene presentert i monografien skal ha en kvalitet som gjør at de kan publiseres i omarbeidet form. Det er ikke et krav at hele eller deler av avhandlingen er publisert på forhånd. 

Mens du arbeider med avhandlingen vil vi anbefale at du ser gjennom rådene om valg av format. Det kan være vel verdt å gjøre bevisste valg om format tidlig i skriveprosessen. 

Når du nærmer deg innlevering ber vi deg informerer instituttet. Dette for at instituttet raskt skal kunne finne en bedømmelseskomité.

Monografi

En monografi skal etterstrebe å ha et tydelig fokus og en avgrensing. Den skal gi en klar fremstilling av problemstilling, teoribruk, metoder, prosedyrer for datainnsamling og analyse. Avhandlingens plassering og bidrag i forhold til fagfeltets forskning bør komme tydelig frem. Dersom deler av monografien er publisert som del av et annet arbeid skal dette presiseres. En monografi skal normalt ikke overstige 300 sider. 

Artikkelbasert avhandling 

Flere arbeider kan godkjennes som deler av avhandlingen når de etter sitt innhold utgjør et hele. I tillegg til de enkelte delene skal det da utarbeides en innramming som gjør nærmere rede for helheten i avhandlingen. 

En avhandling skal i tillegg til innrammingen, bestå av minst tre artikler eller artikkelmanuskript av vanlig omfang med kandidaten som ene- eller hovedforfatter. Dersom denne forutsetningen ikke oppfylles skal antall artikler økes. Antall artikler angitt her er veiledende, og det samlede omfanget av artikkeldelen av avhandlingen må vurderes ut ifra den empiriske og teoretiske kompleksiteten. Komitéen skal vurdere den faglig kvaliteten av artiklene uavhengig av om de er antatt for publisering

Innledende innramming i artikkelbaserte avhandlinger

Kandidaten må være eneforfatter på den innledende innrammingen i artikkelbaserte avhandlinger. Innrammingen skal sammenstille de problemstillinger og konklusjoner som legges fram i artiklene i et helhetlig perspektiv, og på den måten dokumentere sammenhengen i avhandlingen.  Innrammingen bør vise avhandlingens plassering i forhold til fagfeltets forskning, hva dens bidrag til feltet er, studiens større teoretiske rammeverk og en grundig metodologisk utledning. Omfanget skal normalt være mellom 20 og 80 sider. 

Retningslinjer for medforfatterskap

Hovedforfatter defineres normalt sett som den forfatter som har bidratt med minst 50 % i en artikkel. For å bli regnet som hovedforfatter har kandidaten bidratt vesentlig i utvikling av idé og forskningsdesign, datainnsamling, og analyse og tolkning av dataene.

Unntak fra denne normen kan gjøres, i tråd med fagtradisjonen som avhandlingen tilhører. 

Det konkrete bidraget til kandidaten ved medforfatterskap skal beskrives i innrammingen i en artikkelbasert avhandling eller i innledningen til en monografi. I tillegg skal det fylles ut en signert erklæring om medforfatterskap etter fakultetets mal.

Det er evalueringskomiteen som i siste instans vurderer om en ph.d.-kandidat sin selvstendige innsats er tilstrekkelig og av høy nok kvalitet til at avhandlingen kan forsvares i en offentlig disputas.

Fellesarbeid

Fellesarbeid godtas til bedømmelse, forutsatt at kandidatens bidrag representerer en selvstendig innsats som kan identifiseres i den utstrekning det er nødvendig for vurderingen. I slike tilfeller skal det innhentes erklæringer fra de øvrige forfattere, som klargjør medforfatterskapet i de enkelte arbeidene.

Når avhandlingen er en monografi, vil normalt kandidaten være eneforfatter. Unntaksvis kan en avhandling i sin helhet være et fellesarbeid for to doktorgradskandidater. I slike tilfeller skal avhandlingen i omfang tilsvare to vanlige doktorgradsavhandlinger. Hver enkelt kandidats selvstendige innsats skal være klart definert og utgjøre omkring halvparten av det vitenskapelige arbeidet.

Evaluering

Den sakkyndige komiteen skal vurdere avhandlingen og avgi skriftlig og begrunnet innstilling til fakultetet om hvorvidt den anses verdig til å bli forsvart for doktorgraden ved Universitetet i Bergen. Dersom avhandlingen godkjennes for disputas, må også prøveforelesningen og disputasen godkjennes av komitéen før doktoranden får tildelt ph.d.-graden. Del 1 av veiledningen omhandler komitéens vurdering av avhandlingen. Del 2 omhandler komitéens vurdering av prøveforelesningen og disputasen. Lovverk og regler veiledningen er hjemlet i er opplyst sist i veiledningen. 

Errataliste

Kandidaten kan etter innlevering søke fakultetet om å rette formelle feil i avhandlingen. Til søknaden skal det legges ved en liste (errataliste) som viser de rettinger kandidaten ønsker å foreta i avhandlingen. Verken den rettede versjonen av avhandlingen eller erratalisten skal oversendes bedømmelseskomiteen.

Frist for søknad om retting av formelle feil er én uke etter at kandidaten har mottatt innstillingen. Søknaden sendes til phd.svfa@uib.no

Det er laget en tekstmal for erratalisten. Malen som skal brukes er i Avhandlingsportalen (Om mal for avhandling). Erratalisten legges som innstikk i avhandlingen som er tilgjengelig under disputasen. Kandidaten må ta seg av utskrift, men kan be trykkeriet levere opptrykk av errata. Ta kontakt med trykkeriet dersom dette er ønskelig. 

Dette godkjennes som errata ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet:

  • retting av skrivefeil
  • retting av rene språkfeil
  • manglende tegnsetting
  • korrigering av referanser
  • sidelayout
  • tekstformat o.l
  • endring i setninger for å gjøre dem meningsbærende (f.eks. inkludere utelatte ord som burde vært med)

Dette godkjennes ikke som errata:

  • omskriving av setninger for å gjøre språket bedre/mer presist
  • inkludering av ny tekst
  • inkludering av beskrivelser eller definisjoner som har vært uteglemt

Ferdigstilling og trykking

UiB har en rammeavtale med Skipnes Kommunikasjon for trykking av doktoravhandlingens endelige versjon; eksemplarer som går til disputaslokalet og biblioteker. Gjennom å følge deres prosedyrer er man sikret et skreddersydd resultat i tråd med UiB sin mal for avhandlinger.

Mens du arbeider med avhandlingen vil vi anbefale at du ser gjennom rådene om valg av format. Det kan være vel verdt å gjøre bevisste valg om format tidlig i skriveprosessen. 

Trykke bedømmelseseksemplarer

Når du er klar til å levere avhandlingen din må du lese detaljerte instrukser på siden Innlevering, bedømmelse og disputas

Ph.d. versus Dr.philos.

Kompetansenivået forutsettes å være det samme for den tidsnormerte graden ph.d. og dr.philos.-graden. Prinsippet om likeverdighet refererer til faglig nivå og kvalitet, ikke til avhandlingens omfang. Fraværet av krav til organisert opplæring ved dr.philos.-graden forventes kompensert ved at selve avhandlingsarbeidet er noe mer omfattende. Innholds- og omfangskrav til avhandlingen er nedfelt i Veiledning om bedømmelse av dr.philos.-grader ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen.

Uansett grad skal doktoranden tilfredsstille de samme minstekrav til forskerkompetanse når det gjelder problemformuleringer, presisjon og logisk stringens, originalitet, beherskelse av aktuelle analysemetoder og refleksjon over deres muligheter og begrensninger, samt oversikt over, forståelse av og et reflektert forhold til annen forskning på området.