Pågående prosjekter

Glioblastom er den hyppigste og mest aggressive primære hjernesvulsten blant voksne, og responderer relativt dårlig på dagens standardbehandling. Bl.a. med utgangspunkt i laboratorieforsøk har vi funnet at spesifikke antipsykotika fremmer effekten av cellegiftbehandling, noe som eventuelt kan føre til en forbedret overlevelse for disse pasientene.

I dette prosjektet vil vi, med utgangspunkt i opplysninger fra Kreftregisteret, Reseptregisteret og andre nasjonale databaser, undersøke om bruk av antipsykotika og antidepressiva er assosiert med en forlenget overlevelse blant pasienter med glioblastom. Vi vil også undersøke om bruk av disse medikamentene er assosiert med lavere risiko for å utvikle glioblastom. Flere faktorer som påvirker prognosen for pasienter med glioblastom vil bli undersøkt i supplerende analyser av kliniske data. Medikamentene som identifiseres i observasjonsstudiene vil bli testet og videreutviklet i laboratoriet. Siden det er sannsynlig at de nyutviklede medikamentene ikke vil ha effekt på alle pasientene, vil vi også teste ut effekten av medikamentene i vevsprøver fra pasienter med glioblastom.

Prosjektet er støttet av Kreftforeningen.

NEDCOM prosjektet har som hovedformål å identifisere mønstre i og forstå årsaker til samsykelighet ved nevroutviklingsforstyrrelsene ADHD og autisme for å kartlegge nye muligheter for forebygging og behandling. Prosjektet er basert på koblede data fra nasjonale helseregistre og sosioøkonomiske registre og bruker epidemiologiske studiedesign, kausal inferens metodologi og maskinlæring for å identifisere mønstre i samsykelighet mellom nevroutviklingsforstyrrelser og ulike psykiatriske og somatiske sykdommer, både blant individene selv og i individenes familier. Hypoteser som genereres i dette arbeidet vil bli fulgt opp for å studere underliggende biologiske mekanismer og terapeutiske muligheter. Oppfølgingsstudiene vil inkludere studier av genetiske risikofaktorer i befolkninger på tvers av etablerte diagnosekategorier og eksperimentelle laboratoriestudier. Funksjonen av påviste risikogener vil bli kartlagt ved hjelp av ulike eksperimentelle systemer, inkludert cellemodeller og dyrestudier. En vil videre systematisk undersøke mulig farmakologisk modifisering av påviste risikogener og deres genprodukter.