Ikke alt kan repareres
Står uerstattelige natur- og kulturverdier i Vest-Norge i fare for å ødelegges av industriutbygging? Det har over en tid vært debatter om kommende industriutbygging i den vest-norske kommunen Bremanger. UNESCO Chair for bærekraftig arv og miljøforvaltning, Inger Måren, har også kastet seg inn i denne debatten.
Hovedinnhold
Hva handler saken om?
Det er forventet en del omfattende industriutbygging i Bremanger kommune forbindelse med at selskapet Bontrup planlegger steinuttak og en utskipingshavn i området Vingen. Fagfolk er nå bekymret for at denne utbyggingen skal gå ut over viktige norske kultur- og naturverdier.
Kulturverdier som står på spill
Vingen-området er unikt på mange måter. Det er blant annet lokaliteten for et helleristningsfelt som teller ca. 2200 figurer og er mer enn 6000 år gamle – uerstattelige nasjonale og internasjonale kulturverdier, med andre ord. Siden helleristningene ble oppdaget i 1912 har fagfolk og forskere fra Universitetet i Bergen dokumentert og undersøkt disse, og UiB er i dag grunneier og Universitetsmuseet har forvaltningsansvar for helleristningsfeltet.
Naturverdier som står på spill
Når det gjelder natur så er Vingen-området et av de største områdene med intakt, veifri gradient fra fjord til fjell i ytre fjordstrøk på Vestlandet. Her finner man den nasjonalt viktige fjellformasjonen Hornelen, som er Europas høyeste sjøklippe. I området ligger også Inste Bårdvikneset, som er ett av de største områdene med naturtypen rik boreonemoral regnskog i regionen. Her har man tidligere registrert 12 rødlistede arter, og 9 ansvarsarter.
Hvorfor er utbyggingen et problem for kultur og natur?
Den planlagte utskipningskaien i Frøysjøen; fjordbassenget med både Hornelen og Vingen, vil føre til lys- og støyforurensning av Vingen. Utbyggingen vil også gi omfattende skade på skogen i Inste Bårdvikneset: En tredjedel til halvparten av skogen vil bli ødelagt sånn som planene står i dag.
Vingen er et helhetlig landskap hvor man kan få følelsen av å være i urørt natur, og samtidig komme tett på fortiden. Denne helheten danner en unik ramme som forener kultur- og naturarv. Selv om man kan restaurere noen typer natur, kan man ikke nødvendigvis restaurere helheten av både kultur- og naturverdier på landskapsskala.
Norge signerte i 1972 Verdensarvkonvensjonen og i 2022 den globale Naturavtalen. Disse avtalene bør være høyst aktuelle for dette fjordlandskapet av universell verdi.
Les En tapt sak? Uerstattelige kultur- og naturverdier står i fare for ødeleggelse av Inger Elisabeth Måren (UNESCO Chair) og Kari Loe Hjelle (direktør ved Universitetsmuseet) (publisert i Khrono 05.08.2024).
Les Ikke alt kan repareres av Inger Elisabeth Måren (publisert i Klassekampen 24.07.2024; krever abonnement).
