Ringblomst (Calendula officinalis)

Henrik Smid omtaler den i 1565, og Christian Gartner nevner den i 1694. Men først i 1762 kan vi være trygge på at ringblomst var kommet til landet. Da beretter presten Hans Strøm at han hadde sett den i hagene på Sunnmøre, og trolig var den da dyrket som i dag: til øyenslyst og pryd.

En av de mest kjente og allsidige legeplanter i vestlig urtemedisin. Den danske kannik Henrik Harpestreng (1164–1244) foreskriver den som middel mot smerter i brystet. En gammel legebok fra Ulvik (1574 og 1626) har den med til utvortes bruk, og i vår folkemedisin er den mest kjent som sårmiddel. Ellers har den vært brukt i kosmetikk, og i kjøkkenet som matsminke (‘falsk safran’): kronblad blandet i smøret ga kraftigere gul farge.

Tilbake til Bergensplanter.