"Skinnet i mørket" - enestående europeiske kulturminner

Av Knut Olav Aslaksen

Litt av den samme stemningen og ærbødighetene kan du oppleve ved et besøk i Kirkekunstutstillingen ved Universitetsmuseet i Bergen. De sterke visuelle inntrykkene og den intime, nærmest taktile, atmosfæren innbyr til ærbødighet og undring over middelalderens formspråk og kunstneriske ferdigheter.

Vi spør professor Justin Kroesen som er fagansvarlig for samlingen, hva som er spesielt med de mange gjenstandene?

I europeisk sammenheng forvalter Universitetsmuseet en helt unik samling av kirkekunst i tre fra middelalderen. De fleste gjenstandene kom til museet fra bygdekirker på Vestlandet tidlig på 1800-tallet, men gjenspeiler: typer, stiler, teknikker og ikonografi som knytter Vest-Norge til andre områder rundt Nordsjøen som Storbritannia, Nederlandene og Tyskland. Faktisk også til fjernere strøk som Frankrike, Middelhavsområdet og selv Midtøsten. I det øvrige Europa er mye av kirkeinventaret fra denne perioden gått tapt, både på grunn krig og revolusjoner, men også på grunn av reformasjonen og den katolske motreformasjonen, med sine nye krav til liturgi og kirkeutsmykning.

Hvorfor havnet kunsten på museum?

Når vi skal forklare at så mange kunstverk fra middelalderen er blitt bevart og har havnet på Universitetsmuseet, må vi ta den lutherske reformasjonen i 1536–1537 i betraktning. I mange norske kirker, særlig i de isolerte fjell- og fjordstrøkene på Vestlandet, ble det meste av middelalderinteriøret beholdt, i alle fall i begynnelsen av luthersk tid. Inventaret ble enten fortsatt brukt, fikk nye funksjoner eller ble rett og slett «glemt». Den lutherske toleransen overfor katolske gjenstander og avbildninger, sammen med fraværet av omfattende krigføring og til en viss grad vedvarende fattigdom, var blant hovedårsakene til at mange av kulturskattene som nå er i kirkekunstsamlingen i Bergen ikke forsvant. Dette i motsetning til mange andre deler av Europa, hvor de enten ble fjernet, ødelagt eller byttet ut. Ivrige museumsgründere som Wilhelm Frimann Koren Christie og biskop Jacob Neumann så betydningen av å ta vare på sporene etter «den catholske cultus» som viktige og synlige bindeledd til fortiden. Det var takket være Bergens Museum, som ble etablert i 1825, at objektene ble bevart gjennom attenhundretallets farer. Dette i motsetning til for eksempel i Spania der kirkekunst fra middelalderen ble handelsvare og eksportert til USA.

Hvilken funksjon hadde gjenstandene i middelalderen?

De fleste gjenstandene i kirkekunstsamlingen dannet opprinnelig en ramme for den katolske liturgien. Sammen gir de derfor et unikt innblikk i hvordan interiøret i bygdekirker i middelalderen så ut, både i Norge og i andre land. Inventaret vokste som oftest fram i to faser – en første mer eller mindre samtidig med kirkebygningen i romansk og tidlig gotisk stil på 12-1300-tallet, og den andre fasen i sengotisk stil på 1400-tallet.

Ble kirkekunsten laget på Vestlandet?

Mange av gjenstandene har nok sitt opphav i håndverksverksteder i England eller på kontinenter, mens andre ble laget lokalt i verksteder ved de kirkelige sentrene i Bjørgvin (Bergen) eller i Nidaros (Trondheim). Samlingens består dessuten av rikt utskårne kirkeportaler og dørvanger fra nedrevne stavkirker, som synliggjør en blanding av kristne og førkristne motiver, og som er laget på stedet. Dette er særegne norske bidrag til den europeiske kirkekunsten.

Kan du nevne noen høydepunkt i samlingen?

Kirkekunstsamlingen er spesielt rik på høymiddelalderske alterdekorasjoner i tre. Hele 19 av de totalt rundt 140 malte alterfrontalene fra 1200- og tidlig 1300-tall som er bevart i Europa er ved Universitetsmuseet i Bergen. I tillegg er det flere utmerkede skulpturer av Maria og Jesusbarnet, blant annet enkelte som har bevart nesten all sin opprinnelige fargeprakt, polykromi, som eksempelvis Madonna med barn fra Hove kirke i Vik i Sogn. Noen av disse utskjæringene står i såkalte «helgenskap» med bevegelige fløydører, og vitner om stor treskjærerkunst og ferdigheter innen polykromi.

Et annet høydepunkt er den malte baldakinen fra Årdal stavkirke i Sogn, datert til tidlig på 1300-tallet. Flere små ornamenterte relikvieskrin dekket med edle metaller, så vel som liturgiske gjenstander som akvamaniler, røkelseskar, kors og døpefonter finnes også.  Sammen vitner kunstverkene fra høymiddelalderen om Norges kulturelle blomstring fram til 1300-tallet og de nære forbindelsene som fantes med andre land, spesielt rundt Nordsjøen.

I 1349–1350 ble Norge sterkt rammet av Svartedauden med etterfølgende pestepidemier og kom seg ikke til hektene igjen før i andre halvdel av 1400-tallet. Den sengotiske delen av kirkekunstsamlingen i Bergen omfatter et stort spenn av kirkeinventar fra 1400- og tidlig 1500-tall. Det mest bemerkelsesverdige her er flere alterskap, men denne delen av samlingen omfatter også helgenskap, messehagler og en korkåpe, liturgiske kar, et krusifiks og andre skulpturer. Stil og teknikk røper at mange av disse gjenstandenes har sitt opphav i ulike deler av den «hanseatiske verden», som Bergen var en del av, og som hovedsakelig omfattet Nord-Tyskland og de nordlige Nederlandene.

Det praktfulle alterskapet fra Austevoll ble sannsynligvis laget i Utrecht eller Amsterdam, hvor slike gjenstander ikke overlevde den kalvinistiske reformasjonen. Dette var en viktig grunn for at jeg flyttet til Bergen, for å kunne jobbe med slike kunstskatter, sier Kroesen som opprinnelig kommer fra Nederland.

Hvilken betydning mener du samlingen har for vår tid?

Kirkekunstsamlingens betydning overgår langt den relevansen den har som studiesamling for undervisning og forskning, eller som historiefortellende gjenstander for et museum på Vestlandet. Kirkekunstsamling er av stor internasjonal og europeisk betydning. Den kommer fra et land som geografisk sett lå i Europas utkant, men som likevel var en integrert del av, og tett sammenvevd med, det kontinentale Europas religiøse og kulturelle uttrykk i middelalderen. Kirkekunstsamlingen ved Universitetsmuseet i Bergen er unik og viktig, både fordi den er så godt bevart, men også fordi den representerer europeisk kunst og har et budskap til hele kontinentet, avslutter Kroesen.

Det er derfor laget en digital utstilling som du kan se her https://kirkekunst.w.uib.no/

Utstillingen er for tiden stengt for publikum. Les mer om stengingen her.