En fremtid i ruiner?
«Alt jeg jobber med er på sett og vis deprimerende» sier professor Lynn Meskell. På samme tid jobber hun med noen av verdens mest idealiserte ideer og visjoner om en universell kulturarv.» Meskell er utnevnt til æresdoktor ved Universitetsmuseet, Universitetet i Bergen.
Hovedinnhold
Professor Meskell har en tverrfaglig profil som omfatter forskningsetikk, global kulturarv, materialitet, feministisk og post-kolonial teori. Et av professor Lynn Meskells prisbelønnede arbeider, er boken A Future in Ruins – UNESCO, World Heritage, and the Dream of Peace fra 2018. Her beskriver hun hvordan drømmen om en bedre fremtid, et stort og overnasjonalt fellesskap og en bærekraftig kulturarvspolitikk, sprang ut av etterkrigstidens vedvarende ideer om kolonialisering og håpet om en forenet verden.
Når kulturarv blir til våpen i konflikt og krig
Gjennom sin karakteristiske tverrdisiplinære tilnærming beveger Meskell seg inn i noen av verdens mest konfliktfylte områder og problemstillinger. Målet er å gi innsikt i de komplekse og polariserte forhandlingene som preger kulturarvsfeltet.
«Å bruke ruiner som våpen bør ses på som en del av ikke-konvensjonell krigføring – snarere enn som tilbakeskuende eller arkaisk, med enorme muligheter for skade, krenkelse og brudd på menneskerettighetene», sier Meskell. Ved å forene perspektiv og metoder fra både arkeologi og antropologi, presenterer hun en omfattende kritikk av verdensarvprogrammet og dets struktur. Hennes innovative tilnærming avdekker at verden står foran utfordringer uten klare løsninger, der kulturarvsteder til tider kan generere mer konflikt enn samarbeid.
«Jeg kommer fra et veldig lite sted i Australia. Jeg er den første i min familie som fullførte videregående skole. Foreldrene mine var aldri interesserte i utdanning».
Gjennom feltarbeid har hun studert maktstrukturer, politikk og konflikt, og hvordan dette påvirker vanlige menneskers liv blant annet i India, Sør-Afrika og Midtøsten. Professor Meskell ser en rød tråd gjennom sin forskning som kan nøstes tilbake til oppveksten i New South Wales i Australia.
Veien mot akademia krevde besluttsomhet, for på begynnelsen av 90-tallet på Australias østkyst lå det ikke i kortene at en ung kvinne kunne ta en utdannelse – og spesielt ikke innen arkeologi med fokus på livet i det gamle Egypt. «Jeg var aldri interessert i de store faraoene eller pyramidene», forteller Meskell. Det var alltid sporene av det levde liv og det samfunnet man kunne se i skyggene av de store bygningene som fascinerte henne. «Jeg ønsket å jobbe med vanlige mennesker. Jeg var interessert i alder, klasse og kjønn – sannsynligvis på grunn av min egen erfaring».
Håp om fremtiden
Det er lenge siden første gangen Lynn Meskell hørte sin forskning omtalt som deprimerende, men selv beskriver hun seg selv som håpefull. «Jeg starter alle prosjektene mine svært optimistisk, men man må akseptere at det eksisterer ulike politiske implikasjoner og agendaer. Så jeg ender opp litt mer realistisk enn jeg startet». Selv om hun kan være kritisk, tror hun på verdien i og ideen de internasjonale organisasjonene er tuftet på. «Jeg mener at verden vil være verre uten dem, og de står under press. Selv om det er ting som ikke fungerer, og det er feil i multilaterale organisasjoners maskineri, ser jeg ikke at vi har bedre alternativer i dag. De trenger en forbedring, men det er ingen enkel løsning.»
Lynn Meskell ble en gang spurt hvordan man kunne sikre UNESCOs store kulturarvsprosjekt. Hennes svar var at om det skal skje, må samtlige av komiteens medlemmer hentes fra skandinaviske land. Meskell viser til at de skandinaviske landene i praksis er de eneste som følger UNESCOs prinsipper, samtidig som de støtter sentrale saker, og trekker frem blant annet Priority Africa og Priority Gender Equality
«Jeg synes alltid at skandinaviske land er ganske unike i sin etikk.»
Hun understreker at denne påstanden ikke er noe hun sier for å tilfredsstille et nordisk publikum. «Dersom FN-systemet skal reddes, er disse landene de eneste positive forbildene vi har». Selv om hun beskriver feltet sitt som konfliktfylt og under press tror hun fremdeles på ideen om og behovet for felles internasjonale organisasjoner, som UNESCO, NATO og ICC (Den internasjonale straffedomstolen).
Professor Lynn Meskells arbeider og perspektiv gjør henne til en av de aller fremste forskerne innen kulturarvsfeltet med implikasjoner til menneskerettigheter, krig, konflikt og hvordan vi skal forvalte vår felles kulturarv, lokalt og globalt, i dag og for fremtiden. Meskell mener folk flest har et romantisk syn på kulturarv. «Vi føler intuitivt at kulturarv må være en god ting, at forvaltning og deling av kulturarv er et ideal, og at den ikke kan brukes på negativt vis. Ville folk kalt feltet mitt deprimerende dersom jeg fortalte at jeg jobbet med menneskerettigheter eller væpnet konflikt? Det er interessant at vi forventer at fortellinger om kulturarv skal være en lykkelig historie», poengterer Meskell.
