Arbeidspraksisen på PPU ga mestringsfølelse
Stig Vinvand Kviljo mener året som PPU-student har gjort ham godt rustet for læreryrket.
Hovedinnhold
Stig fullførte PPU-studiet i 2018, og jobbet som lærer ved Knarvik videregående skole når intervjuet ble gjennomført.
Da Stig var ferdig med mastergraden i medievitenskap ved UiB i 2012, begynte han å jobbe som seminarleder. Uten undervisningserfaring fra tidligere feilet han, ifølge ham selv, spektakulært på alt det pedagogiske i starten, men han hadde lyst å få det til og prøvde igjen.
Stig gjennomførte kurs i pedagogisk opplæring for seminarledere, og ble etter hvert tryggere i undervisningssituasjonen. Han merket at det å formidle og lede gruppediskusjoner var noe han mestret, og fikk gode tilbakemeldinger fra studentene.
En lærerspire var vekket i ham, og han valgte å bygge på med et årsstudium i engelsk før han gikk videre og tok PPU.
Et intensivt studium
Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er et ettårig studium som kvalifiserer til å undervise fra 5. trinn på barneskolen til videregående skole og voksenopplæringen.
Stig forteller at året som PPU-student var krevende, men også veldig lærerikt og kjekt sosialt.
- Jeg hadde hørt i forkant hvor intensivt det var, og var spent på om det var så arbeidskrevende som de sa. Når det kom til stykket var det veldig intensivt, men stort sett på en god måte. Vi fikk en veldig grei start i innføringsuken med seminargruppen i pedagogikk som helt naturlig fungerte kjempegodt sammen. Vi ble raskt venner, også utenfor studietiden, og har holdt kontakten også etter vi var ferdige, sier han.
- Les også: Slik blir du lærer ved UiB
Fikk mestringsfølelse av praksisen
Hvert semester har du som PPU-student 30 dager i praksis ved en skole. Stig er godt fornøyd både med forberedelsestiden før praksis og oppfølgingen og veiledningen han fikk underveis.
- Veilederne holdt veldig godt tak i oss. Vi fikk gode erfaringer etter hvert, og jeg synes både underviserne og praksisveilederne gjorde en god jobb med å forberede oss til praksis og veilede i etterkant av praksisbesøkene.
Det å mestre undervisningssituasjonen ble en veldig positiv erfaring.
- Jeg husker særlig mestringsfølelsen når du først får noe til som en god ting fra egen praksisperiode. Det var noen timer særlig i starten der jeg følte jeg ikke fikset det helt, men så kommer plutselig timen der veilederen sier etterpå at det gikk kjempebra og at han selv skulle ønske han var elev i den timen. Da føler du at du har kommet en vei og at du har begynt å få til noe.
Stig sier han opplevde en stor personlig utvikling gjennom året på PPU.
- Da vi var på avslutningsseremonien og så tilbake på studieåret, undret man seg over at det bare var ti måneder som var gått. Det føltes som to år fordi man hadde vært gjennom så mye i løpet av de månedene, og man tenkte man var blitt en helt annen person i løpet av den tiden. Vanligvis er det bare å ha fullført en bachelor eller master som gir deg den følelsen.
Slik får du jobb som lærer
- Hva skal til for å lykkes med PPU-studiet?
- Det er viktig at man har en positiv innstilling. Det som virker vanskelig eller håpløst kan ordnes, og det går an å snakke med folk og prøve å finne løsninger på ting som til å begynne med virker frustrerende. Det er lurt å snakke med forelesere, didaktikere og lærere, delta i diskusjonene og lytte til andres erfaringer. I tillegg vil jeg råde alle å delta på så mye som mulig, også på det som ikke er obligatorisk. Det ble for eksempel arrangert en ekstra fagdag for alle språkfagene, i tillegg til en fagdag for alle PPU-studentene, som var veldig lærerikt.
Stig sier at mange av de han kjenner fra studiet har fått relevante lærerjobber, og selv om ikke alle opplever å få fast jobb helt i starten, oppfordrer han til å ta de jobbsjansene som byr seg.
- Vær tålmodig og tilpasningsdyktig, og ikke få panikk hvis ikke det ordner seg med én gang. Det er mange jobber og det er mange måter å komme inn i læreryrket på, for eksempel ved å begynne som ringevikar.
- Er det noe som har overrasket deg med læreryrket?
- Det som kanskje er litt overveldende for mange er alt du må gjøre i tillegg til å undervise. Jeg tror ikke elever tenker på hvor mye læreren jobber bak kulissene. Arbeidsmengden er overkommelig, men man må ha litt selvdisiplin, og det å finne rutiner og mønstre som fungerer er noe jeg jobber med. Men jeg liker at jeg kan styre mitt eget løp, samtidig som jeg opplever at kollegene mine er veldig samarbeidsvillige og flinke til å dele opplegg og erfaringer.
Samhandling gjør jobben gøy
Ifølge Stig er samspillet han har med elevene det aller beste med læreryrket.
- De gangene du har hatt en time som du synes det var gøy å lede, hvor du får gode tilbakemeldinger fra elevene og ser på det de produserer at de har hatt godt utbytte, og i tillegg sier de har hatt det kjekt. Hvis man klarer den samhandlingen: å formidle og ha det kjekt, og at elevene har glede av det du gjør og sitter igjen med kunnskap etter timen, da er det veldig gøy. Da kan du notere at dette kan jeg gjøre mer av. Så er det selvsagt noen vanskelige dager også, men man må lære å ikke ta det altfor personlig hvis man har en dårlig dag eller hvis det er noe som ikke fungerer. Da får man si til seg selv at jeg prøver på nytt i morgen.
Stig sier at en viktig lærdom er at han ikke alltid klarer å treffe alle samtidig.
- Enkelte opplegg vil fungere på noen elever, mens neste gang er det kanskje noen andre som er med. Derfor er det viktig å variere undervisningsformen, og prøve å få med seg flest mulig hver gang.
