Forvaltningens europeisering
Hvordan endres offentlig forvaltning som følge av europeisk integrasjon og tilpasninger til felleseuropeisk regelverk? Frittstående emne som også inngår i Erfaringsbasert master i offentlig forvaltning. Emnet går ved UiB høsten 2024 og vi har fremdeles ledige plasser!
Hovedinnhold
All forvaltning blir utøvd i et spenningsforhold mellom politisk styring, krevende regelverk og stadig økende endringstakt i samfunnet. Dette emnet skal gi grunnlag for å forstå det felleseuropeiske regelverkets betydning og rolle i dette spenningsforholdet, og hvordan regler på europeisk nivå påvirker norsk forvaltning. Emnet skal også gi studentene ferdigheter og kompetanse om regelverksutvikling og hvordan offentlig forvaltning kan bruke regelverksutvikling som et verktøy for å løse komplekse samfunnsutfordringer.
Emnet inngår som ett av fem frittstående emner i Erfaringsbasert master i offentlig forvaltning. Masterprogrammet er utviklet av UiB og NHH Executive i fellesskap og retter seg mot erfarne medarbeidere og ledere i departementsfellesskapet og i departementenes underliggende virksomheter.
Innhold og sentrale tema
Emnet skal gi inngående kunnskaper om de rettslige rammene som gjelder for forvaltningen gjennom felleseuropeisk regelverk, der EU-/EØS-retten har en sentral plass. Emnet retter også spesiell oppmerksomhet mot skranker for utøvelse av myndighet som følger av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) og andre bindende instrument som er inkorporert gjennom menneskerettighetsloven.
Gjennom EØS-avtalen er Norge knyttet til EU og det indre markedet. I tillegg har Norge inngått en lang rekke andre forpliktende avtaler som knytter oss til EU-rammeverket, slik som Schengen-samarbeidet. Dessuten inngår Norge i tallrike europeiske samarbeidsavtaler som er spesielle for de ulike forvaltningsområdene. Studentene lærer å analysere, forstå og reflektere over hvilke konsekvenser disse avtalene har for norsk forvaltning, og hvilke konsekvenser det kan føre til om stats- og forvaltningsapparatet tar feil av de EU/EØS-rettslige kravene til norsk rett.
Andre sentrale tema i emnet er:
• Forvaltningsloven og offentlighetsloven, som utgjør et felles rammeverk for all offentlig saksbehandling
• Ulike lovgivningsstrategier for gjennomføring av EØS-avtalen, inkludert hvordan forskrifter etter hvert har fått en mer fremtredende plass i norsk rett
• Offentlige anskaffelser, som er EØS-regler som hele forvaltningen må forholde seg til
Emnet tilbyr en unik mulighet til å styrke deltakernes faglige kompetanse om norsk forvaltning i møte med felleseuropeisk regelverk. Kurset inkluderer tre samlinger. Professor Sigrid Eskeland Schütz og førsteamanuensis Henriette Tøssebro er ansvarlige for kurset, og har med seg mange spennende foredragsholdere.
Deltakerne vil på første samling i Bergen, som går over 2,5 dager, møte sentrale forelesere i forvaltnings- og EØS-rett. Vi møter blant annet medlem av Eldring-utvalget, professor Halvard Haukeland Fredriksen, som vil presentere NOU 2024: 7 Norge og EØS. Vi studerer forvaltning av energi og matproduksjon med ekskursjon til Midtfjellet vindpark på Fitjar og Engesund Fiskeoppdrett Visningssenter, før dagen avsluttes på Bekkjarvik.
På andre samling i Oslo får vi over 2,5 dager innlegg fra blant annet tidligere EMD-dommer Erik Møse og tidligere EFTA-dommer Henrik Bull. Videre vil eksperter fra Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling, Norges institusjon for menneskerettigheter, Sivilombudet, EØS-avdelingen (NFD) og Rettsavdelingen (UD) bidra med verdifulle innsikter.
Siste samling i Oslo er en eksamensrettet dags-workshop i november.
Undervisning og læringsaktiviteter
Emnet et samlingsbasert deltidsstudium over ett semester, som går første gang høsten 2024.
De fysiske samlingene kombinerer forelesninger, ekskursjon, oppgaveløsing, erfaringsutveksling og diskusjoner om reelle problemstillinger i mindre grupper. Gruppene vil som hovedregel være tverrfaglige og/eller satt sammen av studenter fra ulike departementer og underliggende virksomheter. Erfaringslæring og praktisk bruk av teori og metode utgjør en viktig del av emnet, og det legges til rette for at studentene både får utnytte egen erfaring og lære av hverandre.
Det blir brukt problembaserte undervisningsformer, med særlig vekt på at studentene anvender det rettslige rammeverket for forvaltningen, og EØS-rett, menneskerettigheter og andre internasjonale konvensjoner, på virkelighetsnære og reelle problemstillinger.
Mellom samlingene jobber studentene på egenhånd og i mindre grupper med ulike læringsaktiviteter, som kan inkludere arbeid knyttet til å se undervisningsvideoer, lese litteratur, løse oppgaver og reflektere rundt relevante problemstillinger hentet fra egen organisasjon eller jobbrolle.
Studiesamlinger høsten 2024
| 1. samling: Alminnelig og spesiell forvaltningsrett | 30. september - 2. oktober (2,5 dager) |
| 2. samling: EØS-rett og internasjonal rett | 28. - 29. oktober (2 dager) |
| 3. samling: Praktisk rettsanvendelse | 28. - 29. november (2 dager) |
| 8-timers skriftlig, digital hjemmeeksamen | Dato kommer |
Med forbehold om endringer.
Opptakskrav
Følgende opptakskrav gjelder for alle emnene som inngår i erfaringsbasert master i offentlig forvaltning:
- Bachelorgrad, cand.mag.-grad eller tilsvarende grad eller yrkesutdanning med minimum tre års omfang/180 studiepoeng. I spesielle tilfeller kan andre dokumenterte kvalifikasjoner vurderes som helt eller delvis likeverdig med eventuelle mangler i utdanningsløpene nevnt overfor.
- I tillegg kreves det minst tre års relevant arbeidserfaring fra departementer og/eller deres underliggende virksomheter.
- Det er også et krav om at man på søknadstidspunktet er ansatt i et departement eller en underliggende virksomhet.
Krav til dokumentasjon
For at vi skal kunne behandle din søknad må vi ha dokumentasjon som viser at du fyller opptakskravene:
- Vitnemål/karakterutskrift fra høyere utdanning
- CV
- Bekreftelse på relevant yrkeserfaring
Har du utdanningen din fra UiB eller fra andre offentlige universitet/høyskoler i Norge vil vi i de fleste tilfeller ha tilgang til å se denne og du trenger ikke laste opp noe. Har du utdanning fra en privat høyskole, fra utlandet, eller det er lenge siden du avsluttet utdanningen må vi be deg laste opp vitnemål/karakterutskrifter sammen med søknaden din. Du finner en oversikt over hvilke utdanningsinstitusjoner som deler resultater automatisk når du har logget deg inn for å registrere søknad.
Du må dessuten laste opp din CV samt attest fra tidligere relevant arbeidsforhold, eller en arbeidsbekreftelse fra eksempelvis nærmeste leder/HR som dokumenterer arbeidsforholdet (stilling og varighet/omfang). Arbeidsavtale/CV er ikke tilstrekkelig dokumentasjon alene.
NB: Dersom du har fått opptak til ett av de første emnene som inngår i Erfaringsbasert master i offentlig forvaltning høsten 2023/våren 2024 er det ikke nødvendig å laste opp dokumentasjon på nytt i forbindelse med søknad til dette emnet.
