Nordisk språk og litteratur - Fjernord

Emnet skal gje ei innføring i sentrale litterære tekstar i nordisk, særleg norsk, litteratur frå det 20. og det 21. hundreåret. 

Studentane vil få eit solid litteraturhistorisk oversyn, der ein ser skjønnlitteraturen i samband med sosiale, kulturelle, idéhistoriske, mediale og biografiske tilhøve som er relevante for forståinga av den einskilde teksten. Studiet av litteraturhistoria skal skape refleksjon omkring kontinuitet og brot i kulturutviklinga og setje samtidskulturen inn i ei større historisk ramme.

Sentralt i emnet er ei systematisk innføring i dei skjønnlitterære hovudsjangrane lyrikk, epikk og dramatikk slik at studentane kan forstå teksten som estetisk uttrykk og utvikle eit teoretisk omgrepsapparat dei kan nytte i systematisk handsaming av tekstane.

Emnet skal ta opp sakprosa, særleg former for sakprosa som er nærskylde skjønnlitteraturen, som til dømes essay, talar og brev, og reflektere omkring skiljet mellom skjønnlitteratur og sakprosa.

Les heile emnebeskrivelsen for NOLI102-F

Undervisningsplan våren 2025: 

Studiestart: 13. januar 

Digital undervisning via Zoom: Syv mandagskveldar kl. 18.15 - 20.00, på følgande datoar:

• 13. og 27. januar
• 10. februar
• 3. og 17. mars
• 7. og 28. april (merk: siste gang til kl. 21.00)

Det er obligatorisk å levere inn to oppgåver i løpet av semesteret: 

• 14. februar: Innlevering av obligatorisk oppgave nr 1
• 11. april: Innlevering av obligatorisk oppgave nr 2

Emnet vert avslutta med ein 7-dagars skriftleg, digital heimeeksamen:

• Utlevering: Mandag 19. mai kl. 12.00
• Innleveringsfrist: Mandag 26. mai kl. 12.00

Emnet skal gje studentane eit felles utgangspunkt for studiet av norsk som eit resultat av historisk utvikling og geografisk og sosial variasjon i moderne norsk. Norsk skal òg studerast i samanlikning med dei andre nordiske språka (dansk, færøysk, islandsk, norsk og svensk). Emnet har tre hovudtema:

1. norsk språkhistorie frå urnordisk til moderne talemål
2. geografisk og sosial talemålsvariasjon med talemålsgrammatikk og -fonologi
3. andre nordiske språk, særleg dansk og svensk

Studiet av språkhistoria skal gi innsikt i språkutvikling generelt og framveksten av moderne norsk spesielt. Det omfattar eit mindre studium av norrønt språk som bakgrunn for å forstå dei seinare utviklingane.

Studiet av fonologi og talemål skal gi oversyn over lydleg og grammatisk variasjon i talt norsk og bidra til ei forståing av dialektar og sosiolektar som språkleg likeverdige med dei offisielle målformene bokmål og nynorsk.

Studiet av dei andre nordiske språka skal gi oversyn over grunnleggande språkhistorie og noverande språktilhøve og over forskjellar og likskapar mellom språka, særleg dansk og svensk i forhold til norsk.

Les heile emnebeskrivelsen for NOSP 103-F

Undervisningsplan hausten 2024

I tillegg kjem det nokre kortare forelesningsøkter på kveldstid. Datoer og klokkeslett for desse vert fastsett ved studiestart. 

Emnet skal gje kunnskapar om breitt utval nordiske, særleg norske, litterære tekstar frå og med norrøn tid og fram til 1900. I tillegg inneheld emnet eit litteraturhistorisk og eit teoretisk pensum. Det skjønnlitterære pensumet utgjer om lag 2/3 av emnet og er fordelt mellom dei tre skjønnlitterære hovudsjangrane lyrikk, epikk og dramatikk. I tillegg skal studentane lese eit utval sakprosa.

Emnet skal gje ei solid litteraturhistorisk innføring som knyter skjønnlitteraturen til sosiale, kulturelle, idéhistoriske og biografiske tilhøve som er relevante for den einskilde teksten. Men emnet skal også bidra til refleksjon omkring litteraturhistoriografien, slik at ein ser litteraturhistoria si framstilling av periodar, kontinuitet og brot som uttrykk for pedagogiske grep og ideologiske strategiar.

Emnet skal ta opp sakprosa, særleg former for sakprosa som er nærskylde til skjønnlitteraturen, som til dømes essay, talar og brev, og reflektere omkring skiljet mellom skjønnlitteratur og sakprosa.

Emnet vidarefører og byggjer vidare på det sjangerteoretiske utgangspunktet frå NOLI102-F og vi tilrår difor at du har teke dette emnet før du tek til på NOLI103-F, men det er ikkje noko krav. 

Les heile emnebeskrivelsen for NOLI103-F

Emnet skal gje studentane eit felles utgangspunkt i studiet av moderne norsk, bruk som første- og andrespråk. Emnet har fire hovudtema:

1. moderne norsk grammatikk, dvs. morfologi (ordoppbygning) og syntaks (setningsoppbygning), både bokmål og nynorsk
2. ordkunnskap (særleg ordbetydning)
3. tekstkunnskap
4. moderne skriftspråkshistorie (frå 1800-talet til moderne bokmål og nynorsk)

Dei tre første temaa har vinkling mot norsk både som førstespråk og andrespråk. Norsk språk blir studert som sjølvstendig system, men det blir òg sett inn i typologisk samanheng med tanke på korleis det liknar på og skil seg frå andre språk, og korleis det blir lært av innlærarar med andre førstespråksbakgrunnar.

Studiet av den moderne skriftspråkshistoria skal gi studentane forståing av korleis den moderne skriftspråkssituasjonen har oppstått, med to målformer og stor valfridom i rettskrivingane.

Les heile emnebeskrivelsen for NOSP102-F