Visjon

Forskning av høy etisk og vitenskapelig kvalitet ligger til grunn når fakultetet utvikler og leverer på alle sider av samfunnsoppdraget.

Fakultetet har klare ambisjoner om fremragende forskning i en internasjonal sammenheng innen alle sine fagområder. Vi bidrar med særlig tyngde innen det marine området, klima, energi, og energiomstilling. I tillegg til de tematiske satsingene legger fakultetets strategi stor vekt på sterke disiplinfag. Dette er basis for å videreutvikle et høyt faglig nivå og som beredskap for å kunne adressere nye og aktualiserte problemstillinger.

Den høye forskningskvaliteten gjenspeiles i suksess i nasjonale og internasjonale konkurranser om forskningsmidler og har resultert i en rekke prestisjetunge tildelinger og sterke tverrfaglige senter bl.a. for fremragende forskning og forskningsbasert innovasjon. Utfordringen fremover er, i tillegg til å være faglig fremragende innen disiplinene, å skape større rom for tverrfaglighet, innovasjonskraft og integrasjon av digitale teknologier.

God tilgang til slike forskningsredskaper er en forutsetning for å kunne bidra til kunnskapsfronten 

I flere av våre fagdisipliner er godt utstyrte laboratorier av høy HMS-standard og moderne avansert vitenskapelig instrumentering helt avgjørende for å opprettholde og utvikle fremragende fagmiljø. God tilgang til slike forskningsredskaper er en forutsetning for å kunne bidra til kunnskapsfronten, samtidig som state-of-the-art infrastruktur er et viktig konkurransefortrinn for å rekruttere dyktige forskere og studenter og for å vinne fram på konkurransearenaer.

Fakultetets mål

• Til enhver tid ha moderne eksperimentelle miljø.
• Miljøene driftes med høy teknisk og forskningsetisk kompetanse og etter anerkjente standarder for bærekraft, helse, miljø og sikkerhet.
• Forutsetter en campusutvikling som sikrer fleksible og velegnede areal for et bredt spektrum av basale og avansert vitenskapelige verktøy.
• Kan utvikles og tilpasses i takt med fagmiljøene og samfunnets behov for forskning, utdanning og innovasjon av høyt internasjonalt nivå.

Realfaglig kompetanse og instrumentering er essensiell også innen konservering og analyse av store deler av Universitetsmuséets samlinger. Samlingene er viktig forskningsinfrastruktur for Universitetsmuseet og UiB.

Samlokalisering i Nygårdshøyden Sør, felles laboratorier for relevante fagområder og synliggjøring av museets samlinger for fakultetets forskere og studenter, bidrar til styrking av UiBs realfaglige kompetanse. Samlingene dokumenterer verdens artsmangfold, natur- og kulturarv; de er en kunnskapsbank for forskning knyttet til FNs bærekraftmål.

Lokalisering av to av Universitetsmuséets avdelinger til Nygårdshøyden Sør legger også til rette for et godt samspill om og videreutvikling av realfaglig forskningsformidling til et bredt publikum. 

Mens naturvitenskapene oppdager og utforsker de basale naturlovene og komplekse sammenhenger som disse gir opphav til, er teknologi grunnleggende sett systembygging for å dekke menneskelige behov. Teknologiutvikling krever den kausale forståelsen av naturen som naturvitenskapelig grunnforskning skaper gjennom felt- og toktbaserte observasjoner av naturlige systemer, laboratorieeksperimenter, matematisk modellering, beregninger og simuleringer, og algoritmisk dataanalyse. Tilsvarende er den teknologiske utviklingen innen vitenskapelig instrumentering en svært viktig driver av kunnskapsutviklingen innen realfagene. 

Et vesentlig trekk i utvikling av moderne naturvitenskap er innsamling av svært store datamengder (“big data”).

Hvordan vi lagrer og gjør data tilgjengelig er blitt en vesentlig del av forskningen og legger grunnlag for nye måter å samarbeide på, både med forskningssamfunn og næringsliv gjennom datadeling. Et relatert spor er utvikling av svært kraftfulle algoritmer og teknikker for ekstraksjon av informasjon og korrelasjoner i svært store datasett. Mange av disse algoritmene faller inn under begrepet maskinlæring, som igjen er eksempler på tilnærminger til kunstig intelligens.

Etableringen av Center for Data Science (CEDAS) samt fakultetets initiativ til å etablere et nasjonalt konsortium med mål å styrke norsk forskning og utdanning innen kunstig intelligens, maskinlæring og robotikk, er viktig tiltak for å ta lederskap i denne utviklingen.

Maskinlæring og kunstig intelligens er i ferd med å bli sentrale forskningsverktøy innen alle våre fagfelt, og dermed også i ferd med å transformere fagene selv. Fakultetet har ambisjon om å være i front når det gjelder å ta digitale teknologier i bruk på tvers av våre fagområder og ser dette som sentralt for å styrke Bergen som et av landets tyngste naturvitenskaps- og teknologimiljøer.

Maskinlæring og kunstig intelligens er i ferd med å bli sentrale forskningsverktøy innen alle våre fagfelt 

Noe paradoksalt skaper den raske fremgangen innen digital teknologi og beregningsmodellering et økt behov for eksperimentell utforskning og oppfølging. Dette er delvis fordi vi evner å utnytte stadig større datamengder, men også fordi eksperimenter stadig er avgjørende for å kalibrere og videreutvikle modeller, og for å utforske hva som ligger utenfor modellenes gyldighetsområde.

Tett kobling mellom eksperimentell forskning og data- og beregningsvitenskap gjør oss i stand til å utforske store komplekse problemstillinger. 

Den digitale revolusjonen foregår i like stor grad i resten av samfunnet og har gjennomgripende endret måten vi arbeider, lever, kommuniserer og samhandler på. Dette er likevel bare en start, og grunnleggende forskning og utdanning innen IKT-relaterte fag er avgjørende for at den digitale transformasjonen av samfunnet skal lykkes på en god måte.

Dette vil også styrke universitetets øvrige IKT-relaterte forskning og utdanning, og anvendte fagområder som for eksempel medisinsk kunstig intelligens, finansteknologi og medieteknologi.

Med den tiltagende utviklingstakten innen teknologi og digitalisering har fakultetets sterke utdannings- og forskningsmiljø innen naturvitenskap og teknologi en særlig rolle og ansvar som regional næringslivspartner.

Våre utdanninger kombinerer forskningsbasert kunnskap med vitenskapelige metoder der teori utforskes og utfordres med eksperiment og observasjoner fra laboratoriet og felt. Studenter deltar aktivt i forskningsprosessen og lærer å bruke moderne vitenskapelig utstyr og analyseverktøy.

Utdanningene står støtt i fagdisiplinene, mens studentene utfordres med tverrfaglige perspektiv, trenes i generiske ferdigheter og entreprenørskap. Programmering, visualisering og data-analyse er viktig i alle studieprogram.

Campus skal være et knutepunkt der studenter treffer hverandre, forskere, undervisere og engasjerte fagpersoner fra samfunns- og næringsliv  

Læringsarealene skal oppfordre til studentaktivitet og bruk av forskningsbaserte undervisningsmetoder. Utdanningene skal kanalisere studenter sin nysgjerrighet, energi og motivasjon til langvarig samfunnsnyttig engasjement. Fakultet har to Sentre for fremragende utdanning, som utvikler undervisningspraksis og nyskapende metoder for studentaktiv læring. 

Campus skal være et knutepunkt der studenter treffer hverandre, forskere, undervisere og engasjerte fagpersoner fra samfunns- og næringsliv. Større satsing på etter- og videreutdanning (EVU) vil gi rom for livslang læring og invitere omverdenen inn i våre lokaler for kunnskapsoppdatering og ny innsikt.

Campus skal være rikt på steder som inviterer til utforskning og samarbeid om store og små faglige, dagsaktuell, tverrfaglige og globale utfordringer. På den måten blir hele campus et læringsareal. 

Gjennom forskning, utdanning og satsing på teknologi og innovasjon skal fakultetet bidra med kunnskap som muliggjør fornybare, smarte og trygge løsninger så vel som grunnleggende viten og ny innsikt.

Vi skal skape gode vekstvilkår for de gode ideene. Sammen med sterke nasjonale og internasjonale forskningspartnere og et fremoverlent samfunns- og næringsliv skaper vi et lokalt økosystem for innovasjon og entreprenørskap.

Tverrfaglighet, innovasjon og alternative måter å arbeide og samarbeid på er grunnleggende for å lykkes  

For å nå fakultetets målsettinger må kunnskap settes sammen på nye måter. Tverrfaglighet, innovasjon og alternative måter å arbeide og samarbeid på er grunnleggende for å lykkes. Oppgaven blir å gi mer rom for tverrfaglige perspektiv, etablere tettere kontakt med samfunn og næringsliv og koble nytekning med entreprenørskap og praktiske ferdigheter.  

Et viktig element er å bringe folk sammen. For å møte fremtiden og lykkes med forskning og utdanning på høyt internasjonalt nivå, er det en forutsetning at det fysiske miljøet bygger opp rundt samarbeidsarenaer og møteplasser. Samarbeid mellom universiteter og næringslivet foregår på mange ulike vis, gjennom nettverk, partnerskap og mer personlige relasjoner.

For å lykkes enda bedre med interaktiv læring og innovasjon, er nærhet vesentlig fordi det styrker kommunikasjonen på tvers av faggrenser, skape gode relasjoner mellom organisasjoner og fagmiljø og bidrar til å skape tillit og en felles kultur.  

Nærhet legger til rette for en vekselvirkning mellom studenter og forskere ved fakultetet og samarbeidspartnere der idéer og kunnskap kan gå i begge retninger og muliggjøre nye former for innovasjon.

For å muliggjøre dette vil fakultetet arbeide med å etablere struktur og kultur for innovasjon og entreprenørskap, både for studenter og ansatte. Det vil legges til rette for studentdrevet innovasjon med tilgang til sterke fagmiljøer, verksted, «makerspace», oppstartsbedrifter og andre partnere.  

Universitetets realfaglige forskning og utdanning har et fortrinn ved å være lokalisert i et konsentrert område på Nygårdshøyden Sør, inklusiv indre deler av Marineholmen. Allégaten sikrer tilhørighet og forbindelse mot resten av universitetsområdet, Museet og Studentsenteret.

Næringsklynger, innovasjonsarenaer, næringsliv, relevante myndigheter og sterke samarbeidspartnere som NORCE er lokalisert i umiddelbar nærhet.

«Diagonalen» ned mot Bybanen knytter oss ytterligere opp mot samfunn og samarbeidspartnere som HVL og næringslivs- og industripartnere samt Helseklyngen og Haukeland.

Nygårdshøyden Sør vil være del av et sammenhengende bymiljø og gi en unik mulighet for forsterket arbeid med formidling og kommunikasjon, ikke bare knyttet til EVU men også for å invitere skoler, «folk flest» og skape nye møteplasser for kunnskapsoverføring. 

Realisering av visjonen Nygårdshøyden Sør forutsetter en omfattende og gjennomgripende campusutvikling som i løpet av det neste tiåret lar fakultetet framstå som et realfaglig kraftsentrum og innovasjonsknutepunkt.

Et nytt og moderne bygg skal knyttes sammen med kulturhistoriske og arkitektoniske verdier i form av Geofysen og moderniserte Fysikk- og Realfagbygg med en ny energieffektiv og grønn profil.  Vi skal være et åpent universitet med et inviterende campusområde.  

Realfagskraft skapes i moderne laboratorier og areal av høy standard for et bredt spektrum av basal og avansert eksperimentell forskning.  Åpne læringsareal og rom for samhandling og konsentrasjon vil være nøkkelfasiliteter, der fleksible løsninger kan endre arealbruken etter behov.

Vi vil tilrettelegge for studentdrevne arenaer for innovasjon. Disse får en viktig rolle i kulturbyggingen rundt innovasjon og vil skape eierskap og stimulere til nysgjerrighet og kreativitet.  

Modernisering av Realfagbygget og Fysikkbygget er en forutsetning for å realisere universitetets ambisjoner om eksperimentell realfaglig forskning i internasjonal klasse:

• Realfagbygget skal utvikles med moderne arealer for tung laboratorieaktivitet og vertskap for avansert og følsom vitenskapelig instrumentering.
• Fysikkbygget vil i tillegg til eksperimentell og teoretisk aktivitet ivareta funksjoner som teknologisenter med dedikerte verksteder. I sammenheng gir dette åpne og hensiktsmessige areal hvor studenter, forskere, ingeniører og samarbeidspartnere kan utfordre etablert kunnskap, skape ny innsikt og utvikle innovative løsninger på vår tids utfordringer.  

Det er helt nødvendig at våre fagmiljø har fasiliteter der vi kan drive state-of-the art forskning også i fremtiden og samtidig ivareta HMS etter de til enhver tid gjeldende forskrifter. Som campusutvikling demonstrerer prosjektet til fulle både verdien og potensialet i gjenbruk.

Det arkitektoniske ytre bevares samtidig som kvaliteten ved infrastruktur som tilrettelegger for laboratorievirksomhet benyttes. En sammenhengende og moderne bygningsmasse gjør fakultetet i stand til å realisere forskningsvisjoner og bidra med kunnskap til bærekraftige løsninger. 

Et nytt bygg vil bli et innovasjonsknutepunkt som kobler samfunn, næringsliv, studenter og forskningsmiljøer 

I skjæringspunktet mellom marin, klima og energiomstillingsklyngene skal et nytt bygg reises sentralt på fakultetsområdet.

Allégaten 64: Bygget blir et tyngdepunkt for forskning i informatikk og integrering av IKT på tvers av realfagene. Nybygget får moderne og fremtidsrettet læringsarenaer som inviterer til samhandling, utprøving og skaperglede.

Foto/ill.:

UiB

Det skal legge til rette for et inkluderende og stimulerende miljø der forskere og studenter møter nærings- og samfunnsliv. Det skal være et gravitasjonspunkt for klyngene i området og utgjøre et innovasjonsknutepunkt for realfagene.  

For å lykkes med energiomstilling og bærekraftig teknologi- og samfunnsutvikling vil vi samle sentrale deler av kunnskapsklyngen innenfor det grønne skiftet, og legge til rette for samlokalisering med relevante lokale partnere. Areal for oppstartsbedrifter og «makerspace» vil være sentrale elementer i et økosystem for innovasjon og entreprenørskap.

Bygget er en forutsetning for å realisere universitetets ambisjoner om økt samarbeid med omverden, nye undervisningsformer og større innovasjonskraft for realfagene.

Universitetet har en viktig rolle i å sikre at samfunnet bygges på kunnskap og kompetanse; en rolle som krever et sterkt og tett samspill med omverden - globalt, nasjonalt og lokalt:

• Fakultetet skal oppleves som åpent og tilgjengelig både for studenter, forskere, samarbeidspartnere og byens øvrige befolkning.
• Vi skal legge til rette for et pulserende liv i campusområdet store deler av døgnet.
• Vi vil ha en åpen og imøtekommende campus med hensiktsmessig bygningsmasse og gode uteareal.
• Kafeer, møteplasser og åpne rom skal invitere omverden inn.

Vi skal legge til rette for et pulserende liv i campusområdet store deler av døgnet  

Åpne uteareal og broer mellom bygg kobler sammen de ulike delene av virksomheten og binder campusområdet sammen med nærmiljøet og Nygårdsparken.

Våre bygg vil tilby moderne og innovative læringsareal, avansert laboratorier, forskningsinfrastruktur, gode arbeidsplasser og fleksible samarbeidsarenaer som er forutsetning for høy kvalitet i forskning, læring og innovasjon.

Campusprosjektet vil realisere økt realfagskraft og innovasjonsknutepunkt på Nygårdshøyden sør.