En reise gjennom det skotske høylandet
Jeg heter Aksel og er på utveksling i St Andrews. Dette er en liten universitetsby langs østkysten til Skottland kjent for å være hjemmet til over 10 000 studenter og verdens eldste golfbane! I oktober fikk jeg besøk av min gode venn og turkamerat, Anders, og jeg vil gjerne fortelle om vår reise gjennom det skotske høylandet!
Hovedinnhold
Utveksling byr på mange muligheter og noe av det kuleste for meg er tilgangen man får på helt ny natur.
Hjemme i Norge er jeg glad i å gå tur, spesielt lengre turer som varer over flere dager. Dette er en av de viktigste grunnene til at jeg begynte å studere geografi og til at jeg dro på utveksling til Skottland. De siste to-tre årene har Anders og jeg drømt om å gå en kjent tursti i dette landet som heter «The West Highland Way». Nå som jeg allerede er her ble dette den perfekte muligheten.
Det skotske høylandet er en viktig del av identiteten og kulturhistorien her – mange av dere har sikkert hørt om den sagnomsuste innsjøen «Loch Ness» som ligger her og kanskje sett filmen Braveheart. Disse dalene og fjellene er hjemmet til «Highlanderene». Ruten vi har gått er moderne, men den følger mange historiske stier og ruter etter gjetere, budbringere og etter tiden til Jakobittopprørende da Engelskmennene og Skottene var uenige om hvem som skulle arve tronen.
Stien vi gikk er ca 150km lang og tar i utgangspunktet 7 dager å gå. Den starter rett utenfor Skottlands største by, Glasgow, og fortsetter nordover langs Loch Lomond, over fjellene og forbi Ben Nevis, det høyeste fjellet på de britiske øyer. Turen ender i Fort William hvor man, blant mye annet kult, finner første holdeplass til den ekte Galtvortekspressen fra Harry Potter!
Landskapet langs stien minner om Norge med alle fjellene og de glasiale landskapsformene, men det føles likevel fremmed ut. For det første er fjellene lavere over havet og man ser ofte tykke jordlag og mye vegetasjon i form av lyng og busker hele veien opp til toppene. Fargene virker også sterkere – lyngen er rød og oransje, og løvtrærne reflekterer en lysere og mildere grønnfarge enn bartrærne hjemme. Dette gjorde turen veldig vakker og det er kanskje derfor den er på National Geographics liste over verdens 20 beste turer.
Utveksling byr på mange muligheter og noe av det kuleste for meg er tilgangen man får på helt ny natur. Det er selvølgelig mye å se og oppleve i byen man reiser til og ikke minst mange mennesker å bli kjent med. Men, hvorfor ikke sjekke ut turmulighetene også, selv om det kanskje bare blir til en dagstur? Da får man reist rundt og sett mer av landet – en mulighet man ofte ikke får hvis man besøker et sted på en kort ferietur.
Så, ta med deg tursekken på utveksling og hvis du reiser til Storbritannia så kan jeg sterkt anbefale en tur langs The West highland Way.
