– Vi kan gjøre noe med miljøproblemene plast skaper
Plast er et stort problem og TV-aksjonen 2020 støtter WWFs kamp mot plast i havet. Vi har snakket med to forskere og en student om plast, problemer og håp.
Hovedinnhold
2017 ble det året da verdenssamfunnet fikk øynene opp for plastproblematikken. En syk hval strandet ved Sotra utenfor Bergen. Da Christoph Noever, marinbiolog ved UiB, åpnet hvalen, fant han mer enn 30 plastposer og flere plastsekker.
Vi tok en prat med to plastforskere og en student for å høre deres tanker om plast, problemer og løsninger.
Magesekken lignet en søppelsekk full av plast
Christoph Noever er marinbiolog ved Realfag og fant hvalen full av plast i 2017.
– Du var en av de første som så plasten inni gåsenebbhvalen på Sotra. Hvordan reagerte du da du så all plasten inni hvalen?
– Jeg ble ganske sjokkert når jeg så at hvalen var proppfull med plastposer. Det var jo ikke noe jeg forventet, og hvert fall ikke i det omfanget. Magesekken lignet virkelig en søppelsekk full av plast, og når jeg begynte å dra ut en og en pose, virket det som om det aldri ville ta slutt. Jeg forstod raskt at dette ville få oppmerksomhet, men betydningen som plasthvalen har fått og den økte bevisstheten rundt plastforurensning imponerer med fremdeles.
– Hvordan motiverer dette deg i din forskning?
– Etter at vi fant hvalen fikk jeg mange gode tilbakemeldinger, og den store innsatsen på strandryddeaksjonen, som kom etter funnet av hvalen, er selvfølgelig noe som motiverer meg. Det gir håp om at vi kan gjøre noe med miljøproblemene i fremtiden. For meg som marinbiolog er det trist at miljøproblemer i havet har kommet så langt at det ikke lengre finnes steder som er upåvirket av mennesker. Jeg ønsker å utvide vår forståelse av livet i havet, og det artsmangfoldet og de forskjellige habitatene som finnes – det er nok den største motivasjonen i min forskning.
Det haster å gjøre mer for å løse miljøproblemer før biodiversiteten i havet går tapt!
– Hva er det viktigste en vanlig person kan gjøre for at det skal bli mindre plast i naturen og havet?
– Det er mye forskjellig hver og en av oss kan gjøre for å bidra. Det kan være å kjøpe færre ting som man egentlig ikke trenger og som blir kastet etter kort tid. Hver og en bør heller satse mer på kvalitet og holdbare produkter. Du kan også velge kortreist mat uten unødvendige mengder av emballasje. Vi må alle komme oss bort fra «kjøp og kast»-mentaliteten.
– Hva gjør du for at det skal bli mindre plast i naturen og havet?
– Jeg pleier å ta med meg litt søppel hver gang jeg er på tur med båten i skjærgården. Det tar aldri lang tid å fylle opp en pose med søppel i fjæra. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt!
Jobbet på plast-prosjekt
Tiril Konow (22 år) studerer til sivilingeniør i energi. Hun var en av deltagerne i Operasjon plast, der UiB samlet 11 studenter og 4 forskere, og gav dem en utfordring.
– Hvordan var det å være med på Operasjon plast?
– Jeg synes det var veldig lærerikt og spennende. Jeg er vant med å jobbe i mindre grupper med folk jeg kjenner godt og har felles fag med, men dette var noe helt nytt. På Operasjon plast var det mange ulike hoder som jobbet sammen, og vi ville komme frem til en praktisk løsning på et stort og globalt problem. Jeg brukte mye mer av kreativiteten min enn jeg er vant med. Det var en stor utfordring å jobbe under tidspress og litt nervepirrende når vi skulle presentere prosjektet vårt for et panel.
– Fikk du noen aha-opplevelser når du var med på dette prosjektet?
– Jeg lærte hvor viktig det er å ha med mennesker med ulike interesser og faglig bakgrunn i en gruppe. Samarbeidet ble veldig dynamisk, og vi lærer mye av hverandre. Det er utrolig hva man får til når man jobber på tvers av studieretninger.
SLIK VIL REALFAGSTUDENTER LØSE PLASTPROBLEMATIKKEN
– Hva er det viktigste verdenssamfunnet kan gjøre for at det skal bli mindre plast i havet?
– Jeg tenker at det viktigste er riktig informasjon og kunnskap. Det bidrar til en bedre forståelse og bevissthet rundt problemstillingen. Vi trenger at de som har gode systemer for håndtering av plast, tar en lederrolle og hjelper og inspirerer andre land. I næringslivet kan det være en idé at bedrifter som bruker plast på noen som helst måte må ta ansvar for hele livssyklusen til plasten – for eksempel passe på at produktet de lager er resirkulerbart slik at plastforsøplingen blir redusert.
– Hva er det viktigste en vanlig person kan gjøre for at det skal bli mindre plast i naturen og havet?
– Du må være en bevisst forbruker! Ved å være det, kan man unngå mye unødvendig plast i hverdagen. Hvis man må kjøpe noe med plast, kan det være lurt å tenke over om plasten kan brukes flere ganger og om den kan resirkuleres. I tillegg bør vi alltid pante flasker og sortere avfall, rydde plast du finner i naturen, delta på strandrydding og bidra til å holde ditt nærmiljø fri for plastforsøpling.
– Hva gjør du for at det skal bli mindre plast i naturen og havet?
– Jeg unngår engangsartikler og har alltid med meg drikkeflaske og kaffekopp. Jeg resirkulerer og panter. For ikke så lenge siden tipset noen meg om bambustannbørste, så det har jeg begynt å bruke nå. Jeg tror små ting kan gjøre en stor forskjell når alle bidrar!
Mikroplast blir umulig å fjerne
Linn Merethe Brekke Olsen er stipendiat ved Institutt for geovitenskap og forsker på mikroplast.
– Hvorfor er det så negativt med plast i havet og naturen?
– Plast er menneskeskap og er utviklet til å ha lang holdbarhet, være billig og til å tåle påkjenninger i dagliglivet. En drikkeflaske eller plastbøtte, er laget for å vare lenge, og en plastpose er billig å produsere. Når plasten ender opp i naturen vil måten de er designet på føre til at de ikke blir brutt ned raskt nok til å hindre en oppsamling av plast. Plasten blir da tilgjengelig for dyr, som da spiser denne og fyller opp magesekken sin. Konsekvensen av dette kan være at dyret tilslutt dør av sult. Det er også vist at plast kan tiltrekke seg miljøgifter, og det er enda uvisst hvilken rolle disse miljøgiftene har dersom dyr eller mennesker spiser plasten. Etterhvert vil den større plasten brytes ned til mikro- og nanoplast, og selv de minste organismene vil kunne spise det. Det blir også umulig for mennesker å fjerne.
Ettersom mengden med plast øker i naturen, øker også problemene.
– Hvordan er din forskning koblet til plastproblematikken?
– Forskning på plast er relativt nytt sammenlignet med annen miljøproblematikk, som f.eks. global oppvarming, men heldigvis øker fokuset på plastforskning. For å kunne forstå distribusjonen av plast i det marine miljøet trenger vi gode metoder for å finne ut hvor mye og hvor vi finner den. Min forskning har hovedsaklig vært å finne gode metoder for å finne ut hvor mye plast det er i ulike typer prøver. Dette forsker jeg på for å kunne bidra til å finne ut mer om hvor all plasten blir av.
– Hva er det viktigste verdenssamfunnet kan gjøre for at det skal bli mindre plast i havet?
– For å redusere mengen plast i havet er det viktig at verdenssamfunnet optimaliserer resirkuleringen av plast og skaper verdier av den resirkulerte plasten. I tillegg er det viktig å se på alternativ til plast og forbedre avfallshåndteringen av plasten som blir produsert.
– Hva er det viktigste en vanlig person kan gjøre for at det skal bli mindre plast i naturen og havet?
– Alle kan bidra i denne miljøkampen ved å bruke mindre plast og resirkulere plasten man bruker. Det er veldig viktig å vaske plasten før den blir resirkulert. I tillegg er det veldig flott om ingen kaster plast i naturen, og finner du plast i naturen, ta den med og kast den der den skal kastes.
– Hva gjør du for at det skal bli mindre plast i naturen og havet?
– Jeg resirkulerer plast og tar med meg søppel om jeg finner det i naturen.
- LES OGSÅ: Marine studier er bredere enn du tror
