Plastryddingen tok av i plasthvalens ånd

– Det er utrolig hvor mye plast som havner i og ved sjøen, men det vi ser på slik strandrydding er dessverre bare toppen av isfjellet, sier Christoph Noever, forsker på institutt for biovitenskap ved UiB.

Plasthval-effekten

Da en hval strandet i fjæresteinene på Sotra 29.januar i 2017, var det ved Marinbiologisk stasjon på Espeland den ble dratt i land og undersøkt av forskere fra UiB. Noever sprettet opp magen til hvalen og fant mengden av plastposer som hvalen hadde slukt. Hele Norge var satt i kok. 

• Se dokumentaren om plasthvalen her. 

– Plasten i havet var allerede på agendaen, men hvalen åpnet øynene til folk om hvor enormt problemet er, sier Noever.

Tall fra Hold Norge rent viser at fra 2016 til 2017 økte antall plastryddeaksjoner i Hordaland med 832 prosent. Det er den største økningen av alle fylkene i denne perioden. Tall fra antall ryddeaksjoner i Hordaland så langt i år, ser ut til at vi kommer opp på samme nivå. Så langt i år har 120 000 frivillige engasjert seg på landsbasis.

«Engasjementet og dugnadsånden har eksplodert. Antall aksjoner, antall deltakere og antall tonn som er samlet inn er mer enn doblet sammenliknet med 2017. Gåsenebbhvalen som strandet på Sotra med en mage full av plast, er utvilsomt hovedårsaken til denne utviklingen.» skriver Hold Norge rent i sin årsrapport.

–Det er fantastisk å se at så mange folk viser engasjement og gjør en innsats mot plastforurensning under strandryddeuken. Mange tiltak er nødvendig for å ta tak i problemet rundt plastforurensning i havet, først og fremst er det viktig at mengden som i utgangspunktet havner i sjøen blir mindre. Forhåpentligvis vil innsatsen under strandrydningsukene holdes på samme høye nivå de neste årene, sier Noever. 

Forskere engasjert på fritiden

I skjærgården utenfor Fana finner han og kollegaer store mengder plast. Posene blir fraktet i land på Espeland Marinbiologisk stasjon.

–Som forskere og biologer ser vi hvor omfattende dette problemet og engasjementet er stort. Mange av forskerne er også aktive på plastrydding på fritiden, sier Noever.

Minst åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år. Det tilsvarer 15 tonn hvert minutt. World Economic Forum har tidligere advart mot at hvis det ikke handles snarest, så vil det være mer plast enn fisk i havet innen 2050.

Les også: Ein fjerdedel har plukka plast etter plastkvalen

– At plasten ikke bare forsøpler, men også går inn i næringskjeden som mikroplast og skader livet i havet er alvorlig. Til slutt vil plasten havne på matfatet vårt. Hver eneste plastbit som er fjernet fra havet kan ikke lenger skade dyrelivet og brytes ned til mikroplast, påpeker Noever. 

Vil danne egen plastgruppe ved UiB

UiB og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ønsker å danne en egen gruppe knyttet til plastforsøpling i marine miljø. I saken står det «Det er viktig for fakultetet at vi også bidrar til å møte de utfordringer man står overfor både i Norge og globalt, knyttet til makro- og mikroplast i havet og i kystområdene.» 

På bakgrunn av dette ønsker dekanen å oppnevne en arbeidsgruppe ved fakultetet knyttet til marin plastforsøpling, med mål om å få en samlet oversikt over relevant kompetanse og å identifisere tiltak som kan spilles inn i forbindelse med budsjettprosess 2019.

– Vi er opptatt av virkningene av de store mengdene med plast i havet. Vi vet at dette blir tatt opp i næringskjeden, men vi kjenner ikke konsekvensene av det. Meningen med arbeidsgruppen er å kartlegge hvilken kompetanse vi har på dette området, og hvordan vi kan videreutvikle den, sier dekan Helge K. Dahle.