Etterlattes opplevelse av å besøke hendelsesstedet etter ulykken på Turøy

Helikopteret var på vei fra oljeplattformen Gullfaks B på Gullfaksfeltet i Nordsjøen til Bergen lufthavn, Flesland. Da helikopteret hadde rundt fem minutter igjen til Flesland løsnet helikopterets hovedrotor uten forvarsel fra helikopterkabinen. Helikopteret falt omtrent 640 meter før det traff en holme og satte denne i brann. Deler av helikopteret skled etter sammenstøtet ut i sjøen og ble senere funnet på én til ni meters dybde. Rotoren spant i luften i omtrent et halvt minutt før den landet på en annen holme flere hundre meter unna havaristedet.

Målsetning

I Norge har man over flere tiår hatt som kollektiv praksis å tilby etterlatte familier å besøke hendelsesstedet etter storulykker og katastrofer. Forskere ved Senter for krisepsykologi har i tilknytning til flere av hendelsene (bla. tsunamikatastrofen i 2004 og terrorangrepet på Utøya i 2011) studert hvordan etterlatte opplever slike besøk. Tilbakemeldingene tilsier at dette verdsettes høyt av flere grunner (se Kristensen et al., 2012; Kristensen et al., 2015). Fortsatt er det imidlertid mange ubesvarte spørsmål, bla hva som motiverer etterlatte til å ville besøke et hendelsessted, hvorfor noen sier nei, og eventuelt hvilke konsekvenser det kan få etc.

I etterkant av helikopterulykken har Statoil arrangert tre båtturer til Turøy for etterlatte. Målsetningen med prosjektet er; 1) å kartlegge hvordan etterlatte vurderer betydningen av det å komme til stedet der ens kjære ble drept og om de opplever at det er til hjelp i sorgen, 2) hva som er til hjelp med slike besøk, 3) hva som ev. utgjør en belastning, 4) hva som var hovedgrunnen til å ville besøke ulykkesstedet, 5) opplevelsen av tidspunktene for besøk, og 6) om opplevelsen av besøk til et ulykkessted endrer seg over tid. I tillegg måler vi symptomnivå av komplisert sorg og posttraumatiske stress reaksjoner. I analysene vil vi i tillegg til frekvenser blant annet se på hva hvilke faktorer (forklaringsvariabler) som kan forklare at besøk til et hendelsessted oppleves som en hjelp i sorgen, og hva som ev. kan forklare at det blir en belastning.

Målgrupper

Etterlatte familiemedlemmer, deres nærmeste pårørende og andre nærstående av de som ble drept i ulykken, og som har deltatt på besøk til ulykkesstedet, enten i regi av Statoil og/eller har besøkt stedet på egenhånd inviteres til å delta. Aldersgruppen er fra 18 år og oppover.

Metode

I prosjektet benyttes et spørreskjema som består av egenproduserte spørsmål samt to standardiserte skaler (Inventory of Complicated Grief og Impact of Event Scale-revised). Datainnsamlingen foregår fra 15. september 2017 og til 1. november 2017, og er således nå avsluttet.

Publikasjoner

Det planlegges minst en publikasjon i et internasjonalt peer-reviewed tidsskrift og en artikkel i et norsk peer-reviewed tidsskrift.

Praktisk informasjon

Spørsmål til prosjektet kan stilles til prosjektleder Pål Kristensen, dr. philos, Senter for krisepsykolog/UiB, enten på telefon 55 59 61 80 eller på mail Pal.Kristensen@uib.no.

Medarbeidere

Professor Atle Dyregrov, Senter for krisepsykologi/UiB