Den samfunnsøkonomiske kostnaden av problemspilling i Norge

Hensikten med denne rapporten var å estimere de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til problemspilling i Norge. Metodikken anvendt i kostnadsestimeringene bygger i stor grad videre på tidligere samfunnsøkonomiske analyser gjennomført i Australia og Sverige. De samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til problemspilling i Norge i 2019 ble i denne rapporten estimert til omtrent 5.14 milliarder kroner, som tilsvarer kr 93 458,- per problemspiller. Dette er betydelig lavere enn estimatet på 14.4 milliarder svenske kroner som rapportert av Hofmarcher et al. (2020) i den tilsvarende svenske rapporten om samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til pengespillproblemer i Sverige i 2018. Hovedårsaken til denne differansen knytter seg til omfanget av studiegruppen. Den svenske rapporten inkluderer alle personer med noen grad av risiko for pengespillproblem (dvs. lavrisiko-, moderat risiko- og problemspillere), mens denne rapporten kun inkluderer kostnadene knyttet til den alvorligste graden av pengespillproblemer – problemspilling. Dersom estimatene i gjeldene rapport også hadde inkludert lav- og moderat risikospillere er det grunn til å tro at størrelsen på sluttestimatet ville økt betraktelig og muligens blitt av tilsvarende størrelse som i Sverige, dog mest sannsynlig enda høyere i Norge ettersom forekomsten av pengespillproblemer er estimert til å være høyere her i landet (hhv. 8.8%, 3.1%, 1.4% lavrisikospillere, moderat risikospillere og problemspillere; Pallesen et al., 2020) enn i Sverige (hhv. 2.9%, 0.7% og 0.6% lavrisikospillere, moderat risikospiller og problemspillere; Hofmarcher et al., 2020).

Sluttestimatet på 5.14 milliarder kroner understreker at problemspilling utgjør en betydelig kostnad for samfunnet. Gjeldene analyse viser at kostnadene knyttet til problemspilling alene utgjør 48.6% av den samlede netto omsetning av det regulerte spillmarkedet. Videre er det mulig at den samfunnsøkonomiske kostnaden av pengespillproblemer overgår inntektene fra det regulerte spillmarkedet dersom en også inkluderer kostnader knyttet til pengespillproblemer i større bredde (dvs. lavrisiko- og moderat risikospilling; i tråd med Hofmarcher et al., 2020, og Browne et al., 2017). Sluttestimatet tydeliggjør at det er en stor avstand mellom de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til problemspilling og de midler som avsettes til forskning og forebygging av pengespillproblemer.

Å redusere forekomsten av pengespillproblemer i Norge og de tilknyttede samfunnsmessige kostandene vil i et samfunnsøkonomisk perspektiv kunne bidra til at det reelle overskuddet fra det regulerte spillmarkedet økes, noe som vil komme samfunnet som helhet til gode. Dette understreker viktigheten av økt satsning på forskning og forebygging av pengespillproblemer gjennom å øke informasjon for allmenheten, videreutvikling av kompetent behandling, samt flere lavterskeltilbud for personer som opplever selv eller som er nærstående til personer med pengespillproblemer.

De samfunnsøkonomiske konsekvensene av problemspilling estimert i denne rapporten viser at problemstilling utgjør en betydelig kostnad for det norske samfunnet og understreker behovet for økt satsning på forskning og forebygging av pengespillproblemer