Algoritmer

Introduksjon

Mål og innhald

Ein mastergrad i informatikk med studieretning algoritmar tar for seg utvikling av framgangsmåtar (algoritmar) for å løyse problem raskast mogleg på ei datamaskin. Målsettinga er å finne ein mest mogleg effektiv løysingsmetode, anten gjennom analyse eller gjennom praktiske testar. Studiet omfattar også ulike grunnleggjande aspekt ved algoritmar, som å identifisere problem som vanskeleg lar seg løyse effektivt på ei datamaskin. For desse vil ein stor del av arbeidet dreie seg om utvikling av alternative løysingsmetodar. Dette kan vere algoritmar som fungerer raskt på spesielle typar inndata eller som finn ei tilnærma løysing framfor ei eksakt.

Kva lærer eg

Læringsutbyte

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskaper:

Kandidaten

• kan analysere koder og algoritmar
• kan implementere algoritmar
• kan vurdere nytteverdien til ein gitt algoritme
• kan utvikle algoritmar for polynomisk løysbare problem
• kan nytte teknikkar for å handtere vanskelege problem

Ferdigheter:

Kandidaten

• kan analysere kodar og algoritmar for å finne flaskehalsar og utbetre desse
• kan implementere algoritmar raskt og effektivt
• kan avgjere om ei gitt algoritme er føremålsteneleg
• kan skilje mellom problem som lar seg løyse i polynomisk tid, samt dei som sannsynlegvis ikkje kan løysast i polynomisk tid
• kan utvikle effektive algoritmar for problem som lar seg løyse i polynomisk tid
• kan anvende dei vanlegaste teknikkane for å handtere vanskelege problem

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan arbeide sjølvstendig og i gruppe
• har eit kritisk og analytisk blikk på eige og andre sitt arbeid
• kan evaluere etiske aspektar ved eigne prosjekt

Utveksling

Delstudium i utlandet

Opphald ved lærestadar i utlandet avtalast med rettleiar, og skal vere ein del av masteravtalen.

Korleis søke

Studiestart - semester

Haust (hovudopptak) og suppleringsopptak vår.

Opptakskrav

Masterprogrammet byggjer på ein bachelorgrad frå Institutt for informatikk, eller fagleg fordjuping på minst 80 studiepoeng med matematikk og informatikk.

Bachelorgrad frå UiB som kvalifiserer:

• Bachelorgrad frå Institutt for informatikk, UiB (BAMN-BINF, BAMN-DSIK, BAMN-DTEK, BAMN-DVIT, BATF-IMØ, BAMN-INF)
• Bachelorgrad i Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) med minst 15 STP (minst to emne på minst 7,5 studiepoeng kvar) matematikk valgemner
• Bachelorgrad i Kognitiv vitskap med spesialisering informatikk
• Bachelorgrad i kunstig intelligens (BASV-AIKI) kvalifiserer dersom du har minst 80 studiepoeng med matematikk og informatikk (opptaksgrunnlaget). Minst 40 av disse 80 studiepoenga må være i informatikk og minst 15 av desse 80 studiepoenga må være matematikk. Eit statistikkemne kan inngå som eit av matematikkemna (ikkje STAT100). MNF130 / INFO104 tel som informatikkemne. INF-emne og INFO-emne som er ekvivalente med INF-emne tel som informatikk-emne.

Eksterne bachelorgrader som kvalifiserer:

• Bachelor Dataingeniør fra HVL
• Bachelor Informasjonsteknologi fra HVL
• Bachelor kommunikasjonsingeniør fra HVL

Andre bachelorgradar kan kvalifisere dersom du har minst 80 studiepoeng med matematikk og informatikk (opptaksgrunnlaget) og minst 40 av disse 80 studiepoenga må være i informatikk og minst 15 (minst to emne på minst 7,5 studiepoeng kvar) av disse 80 studiepoenga må være matematikk. Viss både INF100 og INF109 er del av opptaksgrunnlaget, vil søkaren berre få utteljing for INF100. Eit statistikkemne kan inngå som eit av matematikkemna (ikkje STAT100). MNF130 (og tilsvarande emne) tel som informatikkemne.

Du må også ha:

• ein snittkarakter på minimum C i emna du får opptak på grunnlag av.
• Språkkrava i både norsk og engelsk for dette studieprogrammet dekker du med generell studiekompetanse, anten på grunnlag av norsk vidaregåande skule eller på annan måte.
• Språkkrav for tospråklege program