Med blikk på bærekraften i europeisk landbruk
Birgit Kopainsky er en av partnerne i et større prosjekt om bærekraft og fleksibilitet i europeisk landbruk. Prosjektet mottok nylig over 40 millioner kroner i støtte fra EU.
Hovedinnhold
I de siste fem årene har systemdynamikk-forsker Birgit Kopainsky forsket på tilstanden innen småskalalandbruket i flere afrikanske land.
– Forskningen min i Afrika dreide seg i all hovedsak om matvaresikkerhet og tilpasning til endringer i klima samt hvilken rolle modellene vi bruker i systemdynamikk kan legge til rette for at landbruket blir mer bærekraftig og robust, sier Kopainsky, som er medlem av forskningsgruppen for systemdynamikk på Institutt for geografi ved Universitetet i Bergen (UiB).
Fra Afrika til Europa
Nå er Kopainsky partner i et stort europeisk forskningsprosjekt, som er tildelt mer enn 4.8 millioner Euro gjennom EUs Horisont 2020 (H2020), verdens største forskningsprogram.
– Horisont 2020-prosjektet vårt handler om bærekraft og robusthet eller fleksibilitet i europeisk landbruk. Prosjektet skal bidra til et bedre sammenlikningsgrunnlag og jeg ser frem til å jobbe mer mot europeisk landbruk enn jeg har fått gjort de siste årene, sier Kopainsky.
Wageningen-universitetet i Nederland leder prosjektet og Kopainsky er gruppeleder for en av arbeidsprogrammene i prosjektet. Ifølge henne en mer teknisk del av prosjektet.
– Jeg er stolt over at UiB får være del i et så stort og viktig prosjekt, sier hun og peker på at hun alt i flere år har arbeidet med landbruksøkonomer ved KU Leuven i Belgia og ETH Zürich i Sveits, som også begge er partnere i prosjektet.
– Listen over partnere i prosjektet er en hvem, hva, hvor over de fremste innen landbruksøkonomi og agronomi i Europa.
Bærekraft i europeisk landbruk
H2020-prosjektet har det velklingende navnet Towards SUstainable and REsilient EU FARMing systems, forkortet SURE-Farm.
Ifølge prosjektet har en rekke ulike faktorer satt europeisk landbruk under press og slik bidratt til at det å drive landbruk ikke nødvendigvis oppleves som attraktivt. Dette igjen fører til bekymring for hvorvidt landbruket i fremtiden vil kunne levere varer og tjenester i samme omfang som i dag.
– Gjennom SURE-Farm vil vi se på styringsverktøy for å forbedre den økonomiske, miljømessige og sosiale motstandskraften i europeisk landbruk. Vi ønsker å bidra til at det skapes en mer bærekraftig landbruksindustri, forklarer Kopainsky om prosjektet.
Kjernekonseptet bak SURE-Farm er prinsippet om et motstandsdyktig landbruk og at EUs landbrukskultur kan tilpasse seg og omformes i takt med fremtidens utfordringer.
– Vi ønsker å se på hvordan dette kan gjøres uten å kompromisse på vareleveransen. Gjennom prosjektet skal det utvikles et fleksibelt rammeverk tilpasset EU-gårder og –driftsformer, sier Kopainsky.
Legge til rette for nye krefter i landbruket
Forskerne skal analysere og utforme ulike verktøy for å måle og styre risiko skreddersydd for utfordringene europeiske bønder møter. SURE-Farm vil særlig se på eksisterende politikk innenfor EUs felles landbrukspolitikk (CAP) og hvordan dette påvirker landbruket på nasjonalt nivå.
– Vi vil se på hvordan eksisterende institusjoner kan tilpasse seg virkeligheten, så som gårdenes demografi og tiltak for å gi bedre innpass i landbrukssektoren for familiegårder og nye aktører, forklarer Kopainsky og antyder slik de ambisiøse målene bak prosjektet.
Som en del av dette vil forskerne utvikle konsekvensutredningsverktøy som gjør det mulig å vurdere ulike fremtidsscenarier.
– Det er et tverrfaglig prosjekt, der vi gjennom aktiv formidling skal øke bevisstheten blant ulike aktører, inklusive forbrukere og allmennheten, for å utvikle europeisk landbruksindustri, sier Birgit Kopainsky.