Veiledning for søkere til kompetanseopprykk

Kriterier for å søke

Førsteamanuenser i minimum 50 % fast stilling, kan søke om opprykk til professor etter reglene i denne veiledningen. Har søker tidligere fått negativ bedømmelse, skal det gå 2 år før man kan søke på nytt. Toårsregelen gjelder selv om søkeren senere trekker sin søknad.

Opprykk er personlig og får ingen konsekvenser for stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver. Det kan kun søkes om opprykk innenfor det fag søkeren er ansatt. Med fag menes her de fag eller emner som kan inngå i de grader fakultetet kan tildele.

Førsteamanuenser som har oppnådd utenlandsk professorkompetanse, kan søke om å få sin kompetanse vurdert som grunnlag for norske regler. Bedømmelseskomiteen vurderer om ny fullstendig bedømmelse er påkrevd.

For førsteamanuenser som har oppnådd kompetanseerklæring for professor II-stilling, skal det foretas ny bedømmelse.

Om søknad - prosess og tidsfrister

Søknader om opprykk behandles i Jobbnorge. Det er to søknadsfrister for å søke om opprykk, 15. mars og 15. september, men for at HR skal kunne legge til rette for opplasting av all dokumentasjon skal sendes til fakultetet 7 dager før frist, altså innen 7. mars/7.september. Etter at registreringsskjema er mottatt vil søker inviteres til å laste opp søknad og dokumentasjon på Jobbnorge. Endelig frist for fullføring av søknad er 15.mars/15. september. Når særlige grunner foreligger, kan rektor godkjenne at fristen fravikes.

Det kan ikke sendes inn dokumentasjon etter søknadsfristen. Det er søkers ansvar å sørge for at alle dokumenter er på plass.

Søknad

Søknad om opprykk sendes til fakultetet. Det skal fremgå av søknaden hvilket fagområde man søker om opprykk og hvorvidt man har vært vurdert for professorkompetanse i løpet av de siste to år før søknadsfristen.

Det er anledning til å levere inntil 15 vitenskapelige arbeider.

Alle søkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar virksomhet som påberopes som grunnlag for bedømmelsen. Listen kan være kommentert.

Søknadsprosessen

Sakkyndig vurdering blir sendt til søker så snart den foreligger. Det er ikke adgang til å påklage de sakkyndiges uttalelse, men søker kan komme med innsigelser mot saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen 2 uker etter at uttalelsen er sendt søker.

Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet godkjenner bedømmelsen og tildeler eventuelt opprykk på grunnlag av denne.

Lønnsaspektet blir behandlet i Forhandlingsutvalget sentralt ved UiB etter fakultetsstyret. Søker vil motta brev fra fakultetet når saken er ferdig behandlet.

Dekan inviterer til samtale i etterkant av fakultetsstyret.

Søkere til kompetanseopprykk skal vurderes av en bedømmelseskomité oppnevnt av Styret for det samfunnsvitenskapelige fakultet etter forslag fra instituttet.

Sakkyndig komité for søkere til kompetanseopprykk består av 3 personer med professorkompetanse eller tilsvarende kompetanse på søkers fagområde. Det utpekes en leder for bedømmelseskomiteen blant komiteens medlemmer. Så langt det er mulig, og på de fagområder det er naturlig, skal komiteen ha et medlem fra et annet land. Bare ett medlem av bedømmelseskomiteen kan være fra søkers egen institusjon. Begge kjønn skal om mulig være representert i komiteen. Dersom dette ikke lar seg gjøre, skal det redegjøres særskilt for dette.

I tillegg til de ordinære sakkyndige – og etter forslag fra disse – kan det i særlige tilfeller utpekes en eller flere spesialsakkyndige til å uttale seg om deler av det materiale søkerne har sendt inn. Eventuelle spesialsakkyndige avgir individuelle vurderinger som oversendes til veiledning for de ordinære sakkyndige.

Sakkyndig bedømmelse skal normalt foreligge innen tre måneder etter at komiteen har mottatt alle dokumenter.

Forskriften legger den samme minimumsstandarden til grunn for å tilkjenne professorkompetanse som ved søknad på stilling (§1-2). Forskjellen på kompetansekravene til professor og førsteamanuensis er ikke først og fremst forskjell i kravet til antall vitenskapelige publikasjoner, men også større krav til kvalitet og bredde, slik det er vanlig etter nasjonal og internasjonal standard.

Bedømmelseskomiteene skal etter forskriftens pkt. (12) i § 2-1 «legge kriteriene for ansettelse som professor i § 1-2 til grunn for bedømmelsen». Det vil for samfunnsvitenskapelige fag si at kravet for å bli professor er:

1. Vitenskapelig nivå i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
2. Dokumentert relevant utdanningsfaglig kompetanse

Sakkyndig vurdering

Komiteen skal alltid angi på hvilket fagområde og eventuelt hvilken spesialitet søkeren anses å ha professorkompetanse.

Uttalelsen skal alltid gi uttrykk for om kompetanseerklæringen er enstemmig og utvilsom. Dersom kompetansen er gitt under tvil, eller under dissens blant de sakkyndige, skal det foretas ny bedømmelse.

Bedømmelsen "skal skje på grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk kompetanse" (5) i § 2-1. For professor kreves det betydelig vitenskapelig produksjon utover det som kreves til doktorgrad. Forskningen skal være av høy kvalitet og vise både bredde og dybde. Produksjonen skal reflektere en selvstendig forskningsprofil og vise evne til å ta opp nye problemstillinger. Vedvarende forskningsaktivitet er en forutsetning.

Følgende krav bør være oppfylt:

• Omfang: Hva som er en betydelig vitenskapelig produksjon, må vurderes i forhold til faglige tradisjoner og konkret ut fra innholdet i arbeidene og den innsatsen som ligger bak. En veiledende norm kan være at den vitenskapelige produksjonen (doktorgraden medregnet) bør tilsvare 8-12 tidsskriftartikler av full lengde, eller to til tre bøker av god kvalitet og med ulikt innhold. Søkeren må ha ytt vesentlige bidrag til alle arbeidene og hatt hovedansvaret for forskningsarbeidet og framstillingen i majoriteten (to tredeler) av arbeidene. Ved mer omfattende samforfatterskap, kan kravet til antall arbeider settes høyere.
• Kvalitet: Resultatene skal være godt underbygd og klart uttrykt, slik det kreves for publisering i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter eller på anerkjente forlag for vitenskapelige bøker. Det skal legges vekt på om arbeidene har fått eller kan få betydning for fagutviklingen eller for praksis på området. Det skal også legges vekt på originalitet i problemstilling, metode eller datakilder. Kravet til originalitet og betydning er klart høyere enn for doktorgraden, men det er nok at en del av arbeidene tilfredsstiller slike høyere krav.
• Bredde: Breddekravet skal bidra til å sikre at søkeren er kvalifisert for å undervise og veilede på høyt nivå i mer enn én spesialitet. Produksjonen bør omfatte flere klasser av problemstillinger, temaer og forskningsmetoder. Søkeren bør ha vist evne til å sette egne arbeider inn i en større sammenheng.
• Selvstendighet og samarbeid: Søkeren må ha dokumentert at han eller hun vil være i stand til, på egen hånd, å gjennomføre alle sentrale deler av et forskningsarbeid med høy kvalitet. Dette kan dokumenteres med arbeider der søkeren er eneforfatter (eventuelt førsteforfatter i disipliner der dette signaliserer hovedansvar for arbeidet), ved erklæringer fra medforfattere og ved erfaring fra prosjektledelse. For øvrig skal forskningssamarbeid og prosjektledelse vektlegges positivt.
• Synlighet: Arbeidene bør være publisert (eller antatt for publisering) i kanaler som har tilfredsstillende kvalitetskontroll, og der de kan nå fram til andre forskere som vil bygge videre på eller kritisere resultatene. Vanligvis betyr dette publisering i internasjonale kanaler, men når temaet tilsier det, er publisering i nasjonale kanaler akseptabelt. Det legges vekt på hva som innen faget ble sett på som god publiseringspraksis på publiseringstidspunktet.
• Aktualitet: Arbeidene bør være relatert til forskningsfronten på publiseringstidspunktet. Noen av arbeidene bør være blitt til de siste 5 år.

Ved vurdering av omfang og bredde kan det legges vekt på hele publikasjonslisten, også arbeider som ikke er innsendt.

Den vitenskapelige kompetansen skal være klar og utvilsom for å kvalifisere til stilling.

Ved opprykk skal kompetansen være innenfor fagområdet for stillingen. Arbeider på andre fagområder kan telle med, men vektlegges ut fra hva de sier om kompetansen for å drive forskning og undervisning på det aktuelle fagområdet. Minst to tredeler av kravet til omfang definert over bør kunne oppfylles med arbeider som klart er innenfor fagområdet for stillingen, og noen av disse arbeidene bør ha blitt til de siste fem år. Dersom fagområdet er en snever spesialitet, kan det aksepteres at en noe større del er utenfor fagområdet.

Det kreves utdanningsfaglig kompetanse. Utdanningsfaglig kompetanse skal dokumenteres gjennom en utdanningsfaglig mappe. Denne skal inneholde oversikt over praktisk erfaring og kompetanse, dokumentasjon av dette og et kortfattet refleksjonsnotat. Du kan finne mal for utfylling av praktisk erfaring og kompetanse her.

I tillegg til de krav til grunnleggende kompetanse for undervisning og veiledning på universitets- og høyskolenivå som er gitt til stilling som førsteamanuensis, skal det ifølge reglementet ved UiB dokumenteres:

• Solid kompetanse og erfaring innen planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning
• Vesentlige bidrag til systematisk utviklingsarbeid knyttet til undervisning og veiledning
• Innsats og samarbeid i eget fagmiljø knyttet til arbeid med utdanningskvalitet

Ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet er tilstrekkelig veiledererfaring definert som:

• Betydelig erfaring som veileder på masternivå
• Erfaring med veiledning på ph.d-nivå, av varighet på minst 2 år

Utdanningsfaglig kompetanse kan ikke kompensere for mangler ved den vitenskapelige kompetansen.