Open Access - hva, hvorfor og hvordan

Open access (OA) literature is digital, online, free of charge, and free of most copyright and licensing restrictions (Peter Suber, 2012).

Åpen tilgang til forskning innebærer at:

• Vitenskapelige publikasjoner gjøres fritt, umiddelbart og permanent tilgjengelige for alle å lese og laste ned på internett.

Ideelt innebærer åpen tilgang til forskning også at:

• Forfatter beholder opphavsretten.

• Brukere får tillatelse til å gjøre tilgjengelig, kopiere, distribuere, bearbeide, søke i og utvinne data fra fullteksten uten vederlag.

Utvidede brukerrettigheter oppnås ved at publikasjonen blir tilgjengelig med en åpen lisens (fra Creative Commons).

En av de mest brukte definisjonene av Open Access kommer fra Berlin Declaration on Open Access to Knowledge in the Sciences and Humanities

Hvorfor åpen tilgang til forskning?

Åpen tilgang fører til at resultater fra offentlig finansiert forskning blir åpent tilgjengelig for alle. Lik tilgang til informasjon er et viktig prinsipp i et demokratisk samfunn.

Noen fordeler med åpen tilgang:

• Offentlig finansiert forskning blir åpent tilgjengelig: Forskning som er betalt av regjeringen bør være tilgjengelig for alle. Samfunnet skal ikke behøve å betale for tilgang til den forskningen som de finansierer.

• Åpen tilgang fjerner prisbarrierer: Et mål med åpen tilgang er å bryte dagens finansieringsmodell for tidsskrift (abonnementsmodellen) og istedenfor skape en økonomisk modell der man ikke betaler for tilgang til forskningsresultater.

• Åpen tilgang fjerner tilgangsbarrierer: Åpen tilgang gir alle like muligheter for tilgang til forskningsresultater. Bruk av åpne lisenser fører til at arbeidet kan deles og brukes med færre begrensninger.

• Åpen tilgang sprer kunnskap: Ny kunnskap blir oppdaget raskere når den er åpent tilgjengelig. Fjerning av rettighetsbarrierer fører til at flere kan bruke og bygge videre på denne kunnskapen. Åpne publikasjoner blir lastet ned, lest og sitert oftere enn andre publikasjoner.

• Åpen tilgang sikrer tilgang i fremtiden: Publikasjoner som arkiveres og gjøres tilgjengelig i åpne, institusjonsbaserte eller nasjonale arkiv vil være tilgjengelige også i fremtiden.

• Åpen tilgang lar forfatter beholde rettigheter: Ved åpen publisering beholder forfatter vanligvis rettigheter til å bruke eget arbeid.

Hvordan oppnå åpen tilgang til forskning?

Det finnes flere veier for å oppnå Open Access:

1. Åpne forskningsarkiv: Arkivering av vitenskapelige artikler, masteroppgaver, doktorgradsavhandlinger og annet vitenskapelig materiale i åpne forskningsarkiv sørger for tilgang også i fremtiden.

Vitenskapelige artikler kan vanligvis legges ut åpent i preprint eller forfatters siste fagfellevurderte versjon, og ikke den endelige, publiserte versjonen. Det vil ofte være krav fra forlag/tidsskrift om en tidsbegrensning på tilgang (embargo) på mellom 6 og 24 måneder etter publisering.

Forlag/tidsskrift beholder vanligvis opphavsretten og gir begrensede rettigheter til å bruke publikasjonen. Brukere får lesetilgang og rett til privat bruk.

Det finnes ulike typer åpne arkiv: Institusjonelle eller nasjonale arkiv tilknyttet en eller flere forskningsinstitusjoner (for eksempel BORA ved UiB), faglige arkiv (for eksempel arXiv og bioRxiv), og arkiv tilknyttet organisasjoner som finansierer forskning (for eksempel Zenodo og PuBMed Central).

Forskningsnettverkstjenester som ResearchGate og Academica.edu er ikke åpne arkiv. Dette er kommersielle tjenester som krever medlemskap for å få tilgang.

2. Publisering av artikler i åpne tidsskrift: I åpne tidsskrift er alle artikler åpent tilgjengelige umiddelbart uten embargo. Vanligvis beholder forfatter opphavsretten og publikasjonene blir tilgjengelige med en åpen lisens.

Åpne tidsskrift kan enten være gratis å publisere i, eller tidsskriftet krever en forfatteravgift (APC) for åpen publisering.

Bøker kan også publiseres med åpen tilgang.

Mange forskningsinstitusjoner og finansiører har publiseringsfond som dekker hele eller deler av avgiften (APC) til publisering i åpne tidsskrift eller til åpen publisering av bøker.

UiB har et publiseringsfond som støtter åpen publisering.

3. Åpen publisering av artikler i abonnementsbaserte tidsskrift: Denne modellen innebærer frikjøp av enkeltartikler Open Access. Disse artiklene blir publisert i tradisjonelle abonnementsbaserte tidsskrift, men frikjøpes ved å betale en forfatteravgift (APC) slik at de blir åpent tilgjengelige.

Vanligvis beholder forfatter opphavsretten og publikasjonene blir tilgjengelige med en åpen lisens.

Forskjellen mellom hybridtidsskrift og åpne tidsskrift er publiseringsmodellen. Publiseringsmodellen til åpne tidsskrift er Open Access, mens hybridtidsskrifter er tilgjengelige via abonnement, men med enkeltartikler som er publisert åpent.

Les mer om Open Access på nettsiden openscience.no.

Skal du publisere ein artikkel? Følg stega under for å sikre at artikkelen din vert opent tilgjengeleg i tråd med UiBs politikk. Rettleiinga gjeld originale forskingsartiklar og er gyldig for deg som er korresponderande forfattar på publikasjonen og som oppgjev UiB som forfattaradresse.

1. Søk opp tidsskriftet i Register over vitenskapelige publiseringskanaler.

2. Under overskrifta «Publiseringsavtale», sjekk om tidsskriftet er inkludert i ein publiseringsavtale og om UiB er ein av deltakarinstitusjonane. Dersom UiB er med på avtalen kan du publisere opent i tidsskriftet utan ekstra kostnad. Ver venleg å oppgje “University of Bergen” som institusjon ved innsending av artikkel og/eller ved signering av publiseringsavtale. Meir informasjon om avtalane og vilkåra i desse.

3. Dersom tidsskriftet ikkje er inkludert i ein publiseringsavtale med UiB som deltakarinstitusjon, men er indeksert i DOAJ (sjå under overskrifta 'Indeksering'), kan du søkje Publiseringsfondet om støtte til open publisering.

4. Dersom tidsskriftet ikkje er inkludert i ein publiseringsavtale og ikkje er indeksert i DOAJ, vil det ikkje vere sentrale støtteordningar ved UiB for open publisering i dette tidsskriftet. Sjølv om artikkelen vert publisert lukka, kan du likevel gjere artikkelen opent tilgjengeleg, utan ekstra kostnad, ved å laste opp den aksepterte versjonen av artikkelen i Cristin.

Finn kvalitetssikrede åpne tidsskrift som er godkjent på nivå 1 eller 2 ved å søke i Register over vitenskapelige publiseringskanaler.
Tidsskrift som er indeksert i DOAJ er åpne tidsskrift.

Mer informasjon om hvordan du finner tellende og åpne tidsskrift.

Universitetet i Bergen tilbyr en rekke tjenester for å tilgjengeliggjøre vitenskapelige publikasjoner fra forskere og studenter ved UiB med åpen tilgang (Open Access). Tjenestene administreres av Universitetsbiblioteket.

Åpent forskningsarkiv - Bergen Open Research Archive (BORA)

I UiBs åpne forskningsarkiv, Bergen Open Research Archive (BORA), er det mulig å tilgjengeliggjøre masteroppgaver, doktorgradsavhandlinger, kopier av vitenskapelige artikler, forskningsrapporter og annet vitenskapelig materiale. Forskningspublikasjoner kan tilgjengeliggjøres i BORA ved å kontakte oss, eller ved registrering og opplasting av fulltekst i CRIStin. Ta kontakt med oss ved spørsmål om rettighetsklarering.

Publiseringsfond - Støtte til åpen publisering

Det er mulig å søke om økonomisk støtte til åpen publisering gjennom UiBs publiseringsfond. Korresponderende forfattere fra UiB kan søke om støtte. Fondet ved UiB støtter artikler i åpne tidsskrift og åpen publisering av bøker. 

Teknisk drift av tidsskrift og serier - Bergen Open Access Publishing (BOAP)

Universitetsbiblioteket drifter en støttetjeneste for åpne, elektroniske tidsskrift ved UiB, Bergen Open Access Publishing (BOAP). Nye og etablerte tidsskrift og skriftserier kan få teknisk støtte til drift gjennom plattformen Open Journal Systems (OJS). Kravet er at innholdet blir publisert Open Access med en Creative Commons-lisens.

Universitetet i Bergen vedtok i 2020 en politikk for åpen vitenskap. UiBs politikk for åpen vitenskap omfatter åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner og resultater av kunstnerisk utviklingsarbeid, åpen tilgang til forskningsdata, åpen innovasjon, åpne læringsressurser og folkeforskning.

I 2022 vedtok UiB å inkludere en rettighetsordning i politikken. Rettighetsordningen gir UiB en ikke-eksklusiv rett til å gjøre alle vitenskapelige artikler forfattet av studenter og ansatte tilknyttet institusjonen tilgjengelige med en Creative Commons-lisens. Se vår nettside om rettighetspolitikken for mer informasjon.

UiB har også vedtatt en instruks for arkivering og åpen tilgang til vitenskapelige artikler knyttet til NVI-rapportering. Forskere må påse at en fagfellevurdert fulltekstversjon av alle vitenskapelige artikler er lastet opp på posten i Cristin.

Regjeringen har fra 22.8.2017 fastsatt nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler.

Regjeringen har som mål at alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelige innen 2024, og har fastsatt retningslinjer og tiltak for åpen tilgang til vitenskapelige artikler.

Forskningsrådet krever åpen tilgang til alle vitenskapelige artikler som er resultat av forskning som de helt eller delvis finansierer. Alle artikler med slik finansiering skal arkiveres i et åpent forskningsarkiv. I utlysninger fra og med 2021 stilles det krav om full og umiddelbar åpen tilgang for alle artikler i tråd med Plan S (se under for mer informasjon).

Åpen publisering: Forskningsrådet oppfordrer forskere som mottar midler om å velge tidsskrift med åpen tilgang (Open Access). Artikler som publiseres åpent må i tillegg arkiveres i et åpent arkiv.

Forskere fra UiB kan søke om å få dekket publiseringsavgiften til åpen publisering gjennom UiBs publiseringsfond.

Åpen arkivering: Publiserte vitenskapelige tidsskriftsartikler som er et resultat av prosjekter helt eller delvis finansiert av Forskningsrådet skal arkiveres i et åpent arkiv, enten ved den institusjonen forskeren er tilknyttet eller i et fagspesifikt åpent arkiv.

Versjonen som arkiveres i åpne arkiv skal være den fagfellevurderte, aksepterte versjonen eller publisert versjon. Den skal innholdsmessig være identisk med den endelig publiserte versjonen.

Også for artikler publisert med åpen tilgang gjelder krav om arkivering i et åpent arkiv.

Forskningsrådet godtar at åpen tilgang til de arkiverte artiklene forsinkes fra publiseringsdato med 6 måneder for tidsskrift innenfor medisin, helse og MNT-fagene (STM) og 12 måneder for tidsskrift innenfor humaniora og samfunnsvitenskap.

Dersom artikler som er resultat av prosjekter helt eller delvis av Forskningsrådet ikke er arkivet i tråd med prinsippene for åpen tilgang, kan Forskningsrådet holde tilbake midler inntil de aktuelle artiklene er arkivert.

UiBs forskere kan arkivere sine vitenskapelige artikler i det åpne institusjonsarkivet BORA. Artikler skal lastes opp i CRIStin og overføres deretter til BORA.

Nye krav for utlysninger fra 2021: Forskningsrådet har sluttet seg til den internasjonale koalisjonen, cOAlition S, som står bak Plan S. I utlysninger fra og med 2021 stilles det krav om full og umiddelbar åpen tilgang for alle artikler fra prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet.

Målet med Plan S er at all forskning som finansieres av organisasjonene som deltar, skal gjøres umiddelbart åpent tilgjengelig. Forskningsartikler skal gjøres tilgjengelig via åpne tidsskrift, publiseringsplattformer eller åpne arkiv.

Forskningsrådets nettsider med informasjon om Plan S og Forskningsrådets retningslinjer for åpen tilgang til publikasjoner. 

Bruk av prosjektnummer ved registrering i CRIStin

Alle vitenskapelige publikasjoner knyttet til et prosjekt finansiert av Forskningsrådet, skal påføres finansiørens prosjektnummer i Cristin. Veiledning for registrering av prosjektnummer i Cristin.

Prosjekter med støtte fra H2020 må sørge for åpen tilgang til alle fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner som er et resultat av forskning som de finansierer.

De som mottar prosjektstøtte kan velge mellom følgende varianter av åpen tilgang:

Åpen arkivering: Den publiserte artikkelen eller en endelig fagfellevurdert versjon deponeres i et åpen forskningsarkiv. Publikasjonen må være åpent tilgjengelig senest 6 måneder etter publisering (12 måneder innen humaniora og samfunnsvitenskap).

Åpen publisering: Artikkelen blir umiddelbart tilgjengelig Open Access på forlagets/tidsskriftets nettside. Artikkelen må være åpent tilgjengelig ved publiseringstidspunktet. I tillegg må en kopi av artikkelen deponeres i et åpent forskningsarkiv.

Noen forlag krever en forfatteravgift (APC) for å gjøre artikkelen åpent tilgjengelig. Kostnader ved åpen publisering i åpne tidsskrifter og hybridtidsskrifter vil være støtteberettiget og kan inngå i prosjektets budsjett.

UiB forskere kan arkivere sine vitenskapelige artikler i det åpne institusjonsarkivet BORA. Artikler skal lastes opp i CRIStin og overføres deretter til BORA.

Forskere kan lenke sine publikasjoner til EU-prosjekt på OpenAIRE sine nettsider.

Prosjekter med støtte fra Horisont Europa må sørge for åpen tilgang til fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner umiddelbart ved publisering. Tidsskriftsartikler og kapitler i antologier må gjøres tilgjengelig med en CC BY-lisens, mens det for monografier også kan brukes lisensene CC BY-NC, CC BY-ND eller CC BY-NC-ND.

Alle publikasjoner må deponeres i et åpent og godkjent forskningsarkiv og gjøres umiddelbart åpent tilgjengelig ved publisering. Versjonen av artikkelen som deponeres må være enten den endelig publiserte versjonen eller forfatters aksepterte manuskript.

I de tilfeller der publikasjoner ikke blir åpent publisert, er det forfatters ansvar å sikre seg nødvendige rettigheter til å gjøre publikasjonene åpent tilgjengelige i tråd med kravene over.

Kostnader ved åpen publisering er støtteberettiget i prosjektet etter visse kriterier:

• Det gis kun støtte til publisering av artikler i åpne tidsskrift, ikke til åpen publisering i abonnementstidsskrift (hybrid åpen tilgang).
• Det gis kun støtte til publisering av bøker dersom hele boken er åpent tilgjengelig.

Mer informasjon:
Horizon Europe Programme Guid (PDF)
Horizon Europe Annotated Model Grant Agreement (PDF)