Hjem
Universitetshagene
Skogskade

Heggspinnmøllen herjer i Bergen

I år har det igjen dukket opp spøkelsestrær i skogene i og omkring Bergen. Det går vanligvis mellom ti og tolv år mellom hver gang heggspinnmøllen angriper heggen og dekker den med et spøkelsesaktig spinn. Sist de var her i så stor mengder var i 2007.

Spøkelsetre, av heggespinnmøllspinn
Heggespinnmøllen tekker treet med sitt spinn
Foto/ill.:
Berit Gehrke

Hovedinnhold

I slutten av mai står heggen fin midt i blomstringen med grønt og vårfriskt lauvverk. Men gradvis skjer det en forandring, trærne mister sin grønnfarge og dekkes av et spøkelsesaktig spinn. Heggspinnmøllen har slått til igjen. Larvene har  vært på treet en stund og spist , men de første tydelige tegnene på heggens forvandling skjer i begynnelsen av juni. Utover i juni blir spinnet mer og mer dominerende, og til slutt finnes det ikke knapt et grønt blad igjen. Noen trær blir bare delvis angrepet, mens andre forvandles totalt og blir fullstendig dekket av et enormt silkespinn. Trærne som er mest angrepet får til slutt et spøkelsesaktig utseende der greiner og stamme er fullstendig inntullet i et grått silkespinn. 

Hvorfor lager larven spinnet?

Det skal først og fremst tjene som bolig og hjelpe larven til å forflytte seg i lauvet mellom greinene. Spinnet bidrar til et lunere klima som i et lite drivhus, og det er påvist at temperaturen på innsiden ligger et par grader høyere enn på utsiden. Det elastiske spinnet beskytter larvene mot fugler og andre predatorer. Beskyttelsen er trolig effektiv i og med at fuglene tilsynelatende ikke lar seg friste av larvemylderet, og larvene trenger dermed ikke kamuflasjefarge for å unngå å bli spist. Snylteveps blir rapportert til å være den av predatorene som kanskje er mest effektiv til å slå møllen tilbake, og å holde den i sjakk i mange år av gangen.  

Men alt har en ende, så også spisegildet til larvene. Når de ikke har mer heggeløv å beite på, går de over i puppestadiet. Puppestadiet begynner litt ut i juli og har en varighet på ca. 4 – 6 uker, men lengden er væravhengig og forlenges ved lave temperaturer.

Det er vanskelig å tenke seg at treet kan ha overlevd. Men så, straks etter at larvene har begynt å forpuppe seg, begynner løvet å sprette for andre gang, og det går ikke mange dagene før treet har fått grønnfargen tilbake. Disse trærne kan se noe redusert ut, og dette varer sesongen ut. Heggen kommer seg greit gjennom angrep fra heggspinnmøllen, i hvert fall ett eller to år på rad. Det er sannsynlig at flere år på rad vil svekke treet slik at faren for å dø øker. 

Heggspinnmøllen klekker og tar til vingene på seinsommeren, i august eller slutten av juli. Etter noen ukers sverming legger den egg i klaser på kvister nær knoppene til heggen, og de ovale eggklasene er dekket av et skall. Eggene klekkes normalt på høsten, og de små egglarvene overvintrer på treet i ly av skallet. Klekking kan også skje på våren for de eggene som overvintrer. Når våren er i gang, borer larvene seg inn i knoppene og er klare til å ta fatt på en ny syklus.