Master i gravejournalistikk

Innhold

Gjennom studiet lærer du deg å lede undersøkende journalistiske prosjekter og videreutvikle deg som reportasjeleder. Studiet er for deg som er journalist og reportasjeleder/redaktør og som ønsker å lære og videreutvikle deg som reportasjeleder av undersøkende prosjekter.  

Ledelse av undersøkende journalistikk er et eget fag, der metodebruk, etikk og ledelse står sentralt. På dette emnet lærer du arbeidsmetodikker for gjennomføring av undersøkende journalistiske prosjekter, i rollen som journalist eller som reportasjeleder/redaktør. Du får innføring i hvordan man skal arbeide systematisk gjennom de forskjellige fasene i et undersøkende prosjekt, fra idé til publisert arbeid. Vi kommer til å legge ekstra vekt på ledelsesutfordringer, sammensetning av team og hvordan man kan sikre kvalitet i alle ledd. Studentene vil reflektere over hva som kjennetegner undersøkende journalistikk og sette egne erfaringer inn i en større sammenheng.   

Deler av studiet vil bestå av gruppearbeid med andre erfarne journalister og reportasjeledere. Gruppens samlede erfaring vil være en viktig basis i refleksjons- og læringsarbeidet. Etter studiet skal studenten ha avanserte kunnskaper om ledelse, roller og rollefordeling i undersøkende journalistiske prosjekt. 

Jeg har fått mer kunnskap til å starte et graveprosjekt i min redaksjon. Det virker ikke så vanskelig lenger.

Tidligere student

Jeg ble mer bevisst på utfordringer ved lederrollen. 

Tidligere student

 

Les hele emnebeskrivelsen 

Vi tar opp inntil 15 studenter på dette emnet.  

Organisering og undervisning: 

Studiet består av tre samlinger på Media City i Bergen. Eksamen består av en emneoppgave som skal leveres innen oppsatt frist. Underveis i studiet får deltagerne gruppeveiledning på emneoppgaven. 

Undervisningssamlinger våren 2025:

• 30.-31. januar (tors-fre) 

• 4.-5. mars (tirs-ons)

• 12.-13. mai (man-tirs) 

Alle samlinger starter klokken 11.00 på første dag og avsluttes kl 15.00 på andre dag. 

Innlevering av emneoppgave: Mandag 2.6.2025 kl 14.00

Gjesteforelesere:

• Gry Egenes, redaktør i Dagens Næringsliv: "Slik reportasjeleder jeg." Egenes er landets mestvinnende reportasjeleder i SKUP-sammenheng. Hun deler sine beste råd til ledelse av undersøkende prosjekter. 
• Mona Grivi Norman, teamleder Undersøkende i VG Dokumentar: "Systematikk og struktur i et undersøkende prosjekt". Grivi Normann har vunnet SKUP-pris og SKUP-diplom og er kjent for sin unike systematiske tilnæring til gravejournalistikk. Her deler hun sine beste tips. 
• Linda Vaeng Sæbbe, journalist i Nordlys: "Dette forventer jeg av gravelederen min". Hun har vunnet en rekke priser for gravejournalistikk både i Nordlys og Nidaros. 
• Morten Langfeldt Dahlback, Faktisk: "Slik får du fart på gravingen med KI – uten å bryte VVP". Og «Slik får du teknologer og journalister til å jobbe sammen». Morten Langfeldt Dahlback leder teknologi- og utviklingsarbeidet i Faktisk.no. Han leder også EU-prosjektet NORDIS, et nordisk samarbeid for å motvirke feil- og desinformasjon hvor SUJO er en av partnerne. Dahlback har doktorgrad i filosofi fra NTNU og har vært gjesteforsker ved Rutgers University.
• Asbjørn Rachlew, avhørsekspert og forsker: "Bekreftelsesfellen innen politietterforskning. Relevans for journalistikken". Rachlew har doktorgrad fra Universitetet i Oslo hvor han har spesialisert seg på dynamikken rundt bekreftelsesfellen. Han har skrevet og utgivelsen av boken "Den profesjonelle samtalen" og har vært ekspertkilde i en rekke undersøkende saker.
• Fredrik Bjerknes, forsker og underviser, UiB: Hva er reportasjeledelse i undersøkende journalistikk? Noen akademiske perspektiver på mennesker og organisasjon, definisjoner, grenseoppganger og problemkomplekser.
• Kristine Holmelid, reportasjeleder SUJO: "Fem feller og ti gode råd til å lede gravejournalistikk i norske redaksjoner. Funn fra SUJOs pågående dokumentasjonsprosjekt." Holmelid er reportasjeleder på SUJO og leder senterets prosjekt med å dokumentere fun fra graving i norske redaksjoner.
• Astrid Dalehaug Norheim, SUJO: "Slik leder du i gang graving i en lokalavis." Dalehaug Norheim har vært journalist og redaktør i over 20 år og koordinerer nå denne erfaringsbaserte masteren i gravejournalistikk. Hun skrev våren 2024 masteroppgave om gravejournalistikk i lokalaviser. 

Emneansvarlig er Fredrik Bjerknes, som har doktorgrad i undersøkende journalistikk fra UiB.

Innhold

Mister du gode saker fordi kilder ikke vil snakke eller dele viktige dokumenter? Eller ser du at noe skurrer i en sak, men du mangler kunnskapen til å knekke regnskaper og se hvordan skitne penger vaskes hvite? 

I dette masteremnet får du innsyn i veletablerte og nye metoder for gravejournalister og lærer hvordan disse kan kombineres. Man lærer å komme inn i lukkede miljø, både i virkeligheten og på internett.  

Studiet er for deg som vil fordype deg i hvordan du kartlegger og åpner kilder, eller for deg som vil åpne pengesporet i de undersøkende prosjektene. Studiet passer for deg som jobber i både store og små redaksjoner. 

Erfarne gravejournalister deler sine beste tips og spissede fagfolk deler av sin kunnskap på feltet. Samlingene vil bestå av forelesninger, workshops, gruppearbeid og refleksjoner i plenum. Her møter du andre journalister fra store og små mediehus, og studentene verdsetter høyt den felles refleksjonen på samlingene. 

Masteremnet har som mål å gi studenten avansert kunnskap om og ferdigheter i å løse arbeidsoppgaver som er relevante for dyptgående gravejournalistikk. Dette kan for eksempel være å følge pengestrømmer ut av landet, navigere i kompliserte selskapsstrukturere, gjenkjenne hvitvasking, håndtere sensitiv informasjon fra varslere og gjennomføre avanserte former for innsyn og personsøk.

Studentene skal også tilegne seg teoretisk kunnskap som gjør dem i stand til å reflektere kritisk over egen praksis. 

Maks 15 studenter per kull. 

Les hele emnebeskrivelsen

Veldig spennende. Anbefales sterkt! Mange nyttige verktøy, gode forelesere og ikke minst et veldig godt og lærerikt fellesskap blant studentene. 

Rune Endresen, Nordlys, student våren 2023

Organisering og undervisning: 

Studiet består av tre samlinger på Media City i Bergen. Eksamen består av en emneoppgave som skal leveres innen fredag 16.5 kl 14.00.

Undervisningssamlinger våren 2025:

• 3.-4. februar (man-tirs)

• 10.-11. mars (man-tirs)  

• 8.-9. april (tirs-ons)  

Alle samlinger starter klokken 11.00 på første dag og avsluttes kl 15.00 på andre dag. 

Innlevering av emneoppgave: Fredag 16.5.2025 kl 14.00 

Forelesere: 

• Rolf Widerøe, VG: "Har du flyskrekk og er redd for hunder? Det kan hjelpe deg med å få nye kilder." Rolf J. Widerøe er journalist i VG og har vunnet SKUP-prisen og flere SKUP-diplomer. Har skrevet tre bøker sammen med journalist Hans Petter Aass. 

• Ola Haram, gravejournalist i VG: Workshop. Haram er erfaren gravejournalist og deler sine beste søketips og viser hvordan han bruker kunstig intelligens-verktøy i gravingen. Han har tidligere jobbet i NRK Brennpunkt og vunnet SKUP-diplom for VG.  

• Tina Søreide, direktør i Konkurransetilsynet, professor på NHH: «Ulike typer profittmotiverte lovbrudd i en markedskontekst».

• Kyrre Kjellevold, gravejournalist i NRK: Hvordan skal gravejournalister lese et regnskap, og hvilke røde flagg skal man se etter? Kjellevold har doktorgrad i revisjon fra NHH. Han er gravejournalist i NRK og var tidligere i Bergens Tidende og E24. 

• Birthe Marie Eriksen, advokat: "Varsling. Hvem varsler og hvorfor?" Eriksen er advokat og førsteamanuensis II ved BI. Hun har skrevet doktorgrad om varsling, var medlem i det regjeringsnedsatte varslingsutvalget og er medforfatter på boken "Varsling i arbeidslivet" (2020).

• Jon Petter Rui, UiB: "Hvitvasking: Hva er det, hvordan foregår det, hvordan identifisere risiko og hvordan undersøke om det har skjedd."  Rui er professor i jus og har skrevet lovkommentar om hvitvaskingsloven. 

Emneansvarlig er Fredrik Bjerknes, som har doktorgrad i undersøkende journalistikk fra UiB.

Kunstig intelligens forandrer samfunnet og journalistikken.

Hvordan kan man som journalist bruke denne teknologien til sin fordel for å løse samfunnsoppdraget? 

Etter utallige frokostmøter om ChatGPT og prompting har nye verktøy med kunstig intelligens blitt en del av den journalistiske arbeidhverdagen for mange. 

I dette masteremnet vil du lære å løse kompliserte arbeidsoppgaver i gravejournalistikk. Du vil lære å bruke kunstig intelligens til å gjøre rutinebaserte oppgaver og finne forbindelser og koblinger i store mengder dokumenter. Du vil også lære å bruke kunstig intelligens som en kreativ sparringpartner når du står fast. 

Gjennom tre samlinger vil studentene få ny kunnskap og ferdigheter i hvordan kunstig intelligens og maskinlæring forandrer journalistikken og samfunnet. Foreleserne vil ta for seg muligheter og begrensninger i teknologien anvendt på graveprosjekter, kunstig intelligens som dekningsområde og hvordan forholdet mellom mennesker og maskiner påvirker journalistisk kunnskapsproduksjon.

Deltagerne vil i samspill med andre journalister se nærmere på etiske sider ved bruk, muligheter for verifisering, juridiske rammer og forstå kunstig intelligens i en større samfunnsrolle. 

Masteremnet er både for deg som har brukt kunstig intelligens før, og for deg som har lyst å utforske bruken i gravejournalistikk. Emnet egner seg like godt for du som jobber alene og du som er i større redaksjoner. 

«Jeg har alltid vært nysgjerrig på bruk av teknologi i journalistikk, og kunstig intelligens kan bli en «gamechanger» for journalistikken. Dette masteremnet viste meg konkret hvordan vi kan bruke det i praksis. Det var både lærerikt og inspirerende. Masteremnet ga en grundig teoretisk innføring i teknologi og kunstig intelligens, kombinert med foredragslesere som både ga praktisk og teoretisk innføring. Masteremnet var svært nyttig for å forstå hvordan teknologi kan forsterke journalistikken, men også utfordringer ny teknologi kan gi.»

Thomas Nikolai Blekeli, NRK

Undervisningssamlinger våren 2025:

• 10.-11. februar (man-tirs) 

• 17.-18. mars (man-tirs)

• 28.-29. april (man-tirs)

Alle samlinger starter klokken 11.00 på første dag og avsluttes kl 15.00 på andre dag. 

Innlevering av emneoppgave: mandag 26.5.2025 kl 14.00

Forelesere:  

• Rune Ytreberg, redaktør iTromsø: "Slik bruker vi kunstig intelligens i hverdagen". Ytreberg er redaktør i iTromsø og erfaren utvikler og bruker av kunstig intelligens i gravejournalistikk i lokalavis. Vant Data-SKUP i 2023 for #Byenvår som undersøkte sosiale og økonomiske forskjeller i Kristiansand og Tromsø.
• Lars Nyre, professor UiB: "Er det teknologien eller mennesket som styrer utviklingen?" Nyre er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen og er sentral i undervisning og forskning på instituttet og miljøet på Media City. Han er ekspert på innovasjonsteknologi og utforsking av ny teknologi for journalistikk og medievirksomhet. Forfatter av boken "Teknologi. En teoretisk innføring" (2024).
• Lasse Lambrechts, datajournalist i Bergens Tidende. Lambrechts blir med gjennom alle samlingene for å lære studentene bruk av forskjellige kunstig intelligens-verktøy som kan brukes i gravejournalistikk. Han er prosjektleder for bruk av KI i Bergens Tidende og SKUP-vinner i 2023. 
• Bjørnar Tessem, professor UiB: "Maskiner tenkjer ikkje. Dei reknar". Tessem er professor i informasjonvitskap ved Universitetet i Bergen og har drevet forskning på en lang rekke felt innen disiplinen, som kunstig intelligens og systemutvikling.
• Anja Salzmann, postdoktor ved UiB: "Demokrati som utdatert teknologi?. Kritisk blikk på KIs rolle i samfunnet." Salzmann har tatt doktorgrad på ansvarlig innovasjon i mobiljournalistikk og har publisert en rekke artikler og kronikker om KIs rolle i samfunnet. Hun er postdoktor ved SLATE, det norske nasjonale senteret for læringsanalyse, ved UiB.
• Finn Lützow-Holm Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet: "Her ville jeg satt spaden i jorden hvis jeg var gravejournalist." Myrstad arbeider med forbrukernes personvern og digitale rettigheter og har et kritisk blikk på innflytelsen algoritmer får for forbrukere og borgere i samfunnet. 
• Flere kommer

Emneansvarlig er Fredrik Bjerknes, som har doktorgrad i undersøkende journalistikk fra UiB.

For å få opptak til den avsluttende masteroppgaven må du ha tatt emner med samlet omfang på 60 studiepoeng. Du må ha tatt minst tre av emnene som inngår i masterprogrammet, og ett av disse må være enten UJO660 eller UJO661.

Har du tatt andre emner på masternivå kan du søke om innpass av disse. Det blir da gjort en vurdering om de kan innpasses, eventuelt delvis innpasses. Du kan maksimalt få innpasset 30 studiepoeng.

Les emnebeskrivelsen for masteroppgaven

Lurer du på hvilke saker som egner seg å grave dypere i? Og hvordan man skal sikre kvalitet og fremdrift i et graveprosjekt, enten på heltid eller ved siden av løpende nyhetsjobbing?

Innhold

Dette masteremnet skal gi studentene både teoretisk og praktisk kompetanse i å utvikle alle relevante sider ved et graveprosjekt. Studentene lærer å utvikle en idé til et fullverdig gravedesign på alle relevante nivå, fra prosjektstart til publisering, og skal kunne drøfte etiske, praktiske og metodiske tema knyttet til graveprosjekt.  

I de tre samlingene gjennom fasene i et graveprosjekt: idéfasen, midtveisfasen og sluttfasen.  

Emnet retter seg mot journalister og reportasjeledere/redaktører som ønsker å få helhetlig kunnskap om hvordan planlegge og gjennomføre et graveprosjekt. Det er en fordel å ha graveerfaring, men dette er ikke noe krav.  Emnet retter seg både mot journalister som graver på heltid og for journalister og redaktører som sjonglerer nyhetsjobbing med hverdagsgraving.

Les hele emnebeskrivelsen

Organisering 

Studiet består av tre samlinger ved Senter for undersøkende journalistikk i Media City Bergen. Hver samling går over to dager og starter med lunsj kl 11.00 på dag 1 og avsluttes klokken 15.00 på dag 2. 

Eksamen består av innlevering av en reflekterende emneoppgave over et selvvalgt tema. Det blir veiledning og innlevering av utkast til oppgaven underveis.

Undervisningssamlinger høsten 2024

• 2. - 3. september
• 23. - 24. september
• 28. - 29. oktober

Vi legger opp til at du kan ta studiet ved siden av jobb, og du må regne med en arbeidsinnsats tilsvarende tilsvarer 20-30 prosent arbeidstid.  Studiet krever en aktiv og engasjert innsats. Husk å avtale permisjon i forbindelse med samlingene og eksamen med din arbeidsgiver.  

Undervisere

Emneansvarlig: Fredrik Bjerknes

Forelesere: 

• Reportasjeleder Per Christian Magnus
• Nordens gravenestor Nils Hanson (SVT) som har utviklet de tre gravefasene.
• Prisvinnende journalist Ingunn Røren (Aftenposten): Hvordan behandle sårbare kilder
• Redaktør Anders Sooth Knutsen (VG): Slik legger VG opp et graveløp
• Journalist eller redaktør fra lokalavis som forteller hvordan de graver i hverdagen
• Astrid Dalehaug Norheim, reportasjeleder: Dette kjennetegner lokalaviser som lykkes med graving

I en medievirkelighet der kampen om folks oppmerksomhet aldri har vært hardere, er den gode historien helt avgjørende for å nå ut til folk. Men hvordan finner man de gode historiene som skaper engasjement hos publikum? Hvordan nærmer man seg kilder og bygger tillit? Og hvordan komponerer man en god historie?

Innhold

I dette erfaringsbaserte masteremnet vil du lære om historiefortelling i undersøkende journalistikk. Emnet gir deg en praktisk innføring i ulike universelle forteller-verktøy som kan benyttes uavhengig av publiseringsplattform og redaksjonelle ressurser. I tillegg vil du lære om hvordan man gjør historiefortelling til en integrert del av et større undersøkende graveløp. Sentralt i emnet står de etiske dilemmaene som oppstår i forholdet mellom historiefortelling og fakta-undersøkelser. 

Målgruppen er journalister og redaksjonelle ledere uavhengig som vil bli bedre til å formidle kompliserte saker, uavhengig av redaksjonens størrelse. 

Organisering 

Studiet består av tre samlinger ved Senter for undersøkende journalistikk i Media City Bergen. Hver samling går over to dager og starter med lunsj kl 11.00 på dag 1 og avsluttes klokken 15.00 på dag 2. 

Eksamen består av en emneoppgave som skal leveres innen oppsatt frist. Underveis i studiet får deltagerne gruppeveiledning på emneoppgaven og skal levere utkast på oppgaven.  

Undervisningssamlinger høsten 2024

• 29. august  - 30. august 
• 17. september - 18. september
• 21. oktober  - 22. oktober 

Konferansen Fortellingens kraft er 18.- 20. september i Bergen. Vår andre samling er i samarbeid med konferansen og vi oppfordrer alle studentene til å melde seg på den. Konferanseavgift er ikke inkludert i studieavgiften. 

Undervisere

Emneansvarlig: Fredrik Bjerknes 

Forelesere:  

• Joachim Førsund, prisvinnenede journalist, forfatter og regissør, NRK/Monster: Undersøkende historiefortelling med lyd
• Svein Kjølberg, tekstcoach på gravesaker, VG 
• Kristine Holmelid, reportasjeleder SUJO 
• Mikal Olsen-Lerøen, universitetslektor, UiB. Forfatter, filmkritiker og journalist 
• Vasilisa Stepanenko og Lori Hinnant, Associated Press, Pulitzer- og Oscarvinner for dokumentaren "20 days in Mariupol". I samarbeid med konferansen Fortellingens Kraft.
• Kelley French, Dallas Morning News og Indiana University. Hun er redaktør for tre historier som har vært finalister til Pulitzerprisen. I samarbeid med konferansen Fortellingens Kraft.

Vi legger opp til at du kan ta studiet ved siden av jobb og du må regne med en arbeidsinnsats tilsvarende tilsvarer 20-30 prosent arbeidstid.  Studiet krever en aktiv og engasjert innsats. Husk å avtale permisjon i forbindelse med samlingene og eksamen med din arbeidsgiver.  

Les hele emnebeskrivelsen

Den undersøkende journalistikken fører med seg store gevinster for samfunnet. Den bidrar til et sterkt demokrati og til et åpent og trygt samfunn. Men den har også kostnader. Noen blir rammet av kritiske medieoppslag og havner i et dårlig lys. Enkeltpersoner, bedrifter og institusjoner blir utsatt for negativ omtale. Dette kan få store konsekvenser for dem det gjelder, og for noen kan dette være tungt å bære. Det er journalistens og redaksjonens ansvar at den viktige undersøkende journalistikken ikke fører til unødig skade.

Innhold 

I denne emnet skal vi se nærmere på den undersøkende journalistikkens begrunnelse og legitimering. Med hvilken rett kan vi krenke? Hvorfor kan ikke journalistene bare holde seg til den «snille» journalistikken, den som ikke plager noen? 

Undersøkende journalistikk skal først og fremst beskytte mennesker mot urett og overgrep. Den skal avdekke det kritikkverdige og ta vare på det gode samfunn, ikke minst lokalt. For redaksjonelle medarbeidere handler det ofte om en balansegang: Vi skal på den ene side være uredde og pågående, og på den andre side unngå unødige skadevirkninger. I den ene vektskålen ligger informasjonsoppgaven, i den andre ligger hensynet til dem som blir omtalt og som føler seg uthengt. 

I dette emnet skal vi øve oss på slike avveininger. Vi skal fordype oss litt i etisk teori, men ikke minst skal vi tilegne oss den praktiske klokskapen som ligger i pressens årelange arbeid med egen yrkesetikk. Vi skal studere uttalelser fra Pressens Faglige Utvalg og hente innsikter fra rapporter og studier av kontroversielle mediesaker. Vi skal formulere den oppsamlede erfaringen som finnes i redaksjonene. Samtidig vet vi at mediene i dag er styrt av kommersielle målsettinger, noe som kan skape store etiske utfordringer.  

Etikken omfatter ikke bare publiseringen. Den omfatter også det som skjer før publisering: kildekontakt, metoder i research og innsamlingsarbeid, og journalisters adferd. På dette kurset skal vi sette oss inn i spørsmål som kildevern, skjulte metoder og premisser for ryddige kilderelasjoner. Et annet stort og viktig tema er publiseringsetikken, der vi blant annet skal fylle de sentrale begrepene saklighet og omtanke med innhold.

Organisering 

Undervisningen består av tre obligatoriske samlinger ved Senter for undersøkende journalistikk i Media City Bergen. Hver samling går over to dager. Samlingene består av workshops, forelesninger, gruppearbeid og diskusjoner. 

Mellom samlingene blir det digital undervisning/veiledning, og studentene skal arbeide individuelt både med emneoppgaven og med forbedelser til samling.

Eksamen: Innlevering av en reflekterende emneoppgave over et selvvalgt tema. Du vil få veiledning underveis.

Les hele emnebeskrivelsen 

Undervisningssamlinger høsten 2024 

• 12. - 13. september
• 17. - 18. oktober
• 7. - 8. november

Undervisere

Emneansvarlig: Professor Svein Brurås

Forelesere: 

• Elin Floberghagen, leder av Norsk Presseforbund
• Aktuelle gjester blir presentert senere

Vi legger opp til at du kan ta studiet ved siden av jobb, og du må regne med en arbeidsinnsats tilsvarende tilsvarer 20-30 prosent arbeidstid. Studiet krever en aktiv og engasjert innsats. Husk å avtale permisjon i forbindelse med samlingene og eksamen med din arbeidsgiver.

Innhold: 

Dette emnet skal gi studentene en grunnleggende forståelse av data som journalistisk verktøy. Emnet går i dybden på fire faser i et datajournalistisk prosjekt: innhenting og import av data, vasking av data, analyse av data og presentasjon av data. Vi bruker Excel og Google sheet. Masteremnet gir utfyllende praktisk erfaring med regneark, men gir også en kritisk forståelse av datajournalistikkens historie og funksjon.

I masteremnet får man kunnskap om hvordan man lager saker, som for eksempel:

• sammenligner størrelser på næringer i en eller flere kommuner. Et eksempel fra E24: "Arnfinns rekefabrikk er like stor som hele oljeleverandørnæringen i Troms".
• kan utforske og dokumentere endringer over flere år, for eksempel hvor mange som er ansatt på sykehjem og hjemmesykepleien i en eller flere kommuner, elevtall på en eller flere skoler, utviklingen i støtte til forskjellige næringer etc. 
• dokumenterer forskjeller, som hvor stor avstand det er mellom de 100 best og 100 minst betalte ansatte i kommunen og hvordan dette har utviklet seg over tid.
• undersøker om de planlagte støttetiltakene når frem til mottagerne de var tiltenkt. Et eksempel fra E24: "Har fått 37 mill. i tilskudd: Herbjørn driver et av landets største økologiske familiebruk fra rullestolen". 
• henter data fra flere datasett og setter de sammen for å få ny innsikt. Et eksempel er fra TV 2 under lærerstreiken høsten 2022. Da var det kjent hvor mange lærere som var i streik, men ikke hvor mange barn som var rammet. Ved å slå sammen to datasett kunne de lage saken: "120 000 elevar ramma av streiken". 

Forsker Samia Touileb fra MediaFutures på UiB avslørte hvordan språkmodeller rammer kvinner og minoriteter. Hun gjesteforeleser om hva man som journalist må vite om AI.

– På kort tid utløste SUJO kompetanse som jeg fikk umiddelbar bruk for. Veldig konkrete forelesninger avmystifiserte regneark og andre verktøy på en utrolig spennende måte, sier TV 2-anker Kjetil H. Dale.

Organisering og undervisning: 

Dette emnet har tre fysiske samlinger ved Media City Bergen, UiB, hver på to dager (fra lunsj til lunsj). 

I tillegg blir det publisert instruksjonsvideoer mellom samlingene med tilhørende oppgaver. Det blir tilbud om digitale gruppesamlinger hvor man går gjennom oppgavene.

Eksamen: Innlevering av skriftlig emneoppgave på 15 sider

Vi legger opp til at du kan ta studiet ved siden av jobb, og du må regne med en arbeidsinnsats tilsvarende tilsvarer 20-30 prosent arbeidstid. Studiet krever en aktiv og engasjert innsats. Husk å avtale permisjon i forbindelse med samlingene og eksamen med din arbeidsgiver.  

• Underviser i Excel/Google Sheet: Dataanalytiker Diana Guerrero, SUJO
• Tarjei Leer-Salvesen, prisvinnende gravejournalist og forfatter: Slik får du innsyn i datasett.
• Rune Ytreberg, datajournalist iTromsø: Ni måter å bruke datasett på for å finne historier.
• Kjetil H Dale, TV 2: Slik bruker jeg det jeg lærte på dette masteremnet i høst.
• Samia Touileb, forsker, MediaFutures, UiB: Dette må du vite om AI nå.

Innhold

På dette emnet lærer du å skrive enkle program og kunne forstå grunnleggende begreper i et moderne programmeringsspråk, blant annet variable tall- og tekstoperasjoner, valg- og løkkestrukturer, funksjoner, iterasjon, samlingsstrukturer, filer og klasser. Vi kommer til å legge ekstra vekt på typer av data og moduler som er relevante for journalistisk arbeid, som tekst og regneark.  

Undervisere/veiledere: 

• Førsteamanuensis Richard Moe, emneansvarlig
• Espen Andersen, gjesteforeleser. Andersen er utviklingsredaktør i Kommunal Rapport og har tidligere jobbet for NRK Brennpunkt og NRKs digitale undersøkende desk i 12 år.
• Peter Kolbeinsen Klingenberg, gruppeveileder for de ukentlige digitale samlingene. Han er masterstudent i informasjonsvitenskap ved UiB.

Les hele emnebeskrivelsen. 

Organisering og undervisning: 

Det vil være to fysiske samlinger i Bergen i tillegg til digital undervisning i form av ukentlige videoleksjoner og gruppeveiledninger. Undervisningsvideoene legges ut en gang i uken. Tidspunkt for gruppeveiledning avtales med studentene i forbindelse med oppstartssamlingen. Hver student vil også få en times individuell veiledning, som avtales nærmere. 

Studiet består av to samlinger på Media City i Bergen. 

Vi tar opp inntil 15 studenter på dette emnet. 

Veldig gøy. Veldig frustrerende. Mest gøy

Aftenblad-journalist Tor-Arne Vikingstad tok programmeringsemnet våren 2022 og sier til Journalisten at han har spart mye arbeidstid senere på å ha lært seg det samme språket som utviklerne i redaksjonen. Les hele saken