Erik Knudsen mener flere medieforskere må fokusere på folks «terskler»

Se for deg at du går inn på en nettavis. Du scroller nedover siden, og det dukker opp et tosifret antall artikler. I løpet av noen sekunder foretar du et valg om hva du skal lese. 

Hva er det som gjør at vi leser noen saker heller enn andre? 

Dette forsker Erik Knudsen på. Han er medieforsker ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB. 

— Overordnet er jeg interessert i hvordan folks «predisposisjoner» – brillene vi ser verden med – former mediene vi bruker, og hvordan vi bruker dem, sier han.

La oss si at du kommer over en sak om innvandring når du er inne på nettavisen. Hvis denne saken blir presentert som noe som «går imot» det du mener om innvandring, viser forskning at du er mindre tilbøyelig til å lese den, enn om det hadde blitt presentert som en sak som bekrefter den holdningen du allerede har, ifølge Knudsen.

— Det er nok av saker i mediene som folk har en mening om. Dermed går det an å snakke om å være «for» eller «mot» det som står i disse sakene. I mange tilfeller vil man også bare være nøytral til dem, men i de aller fleste sakene med politisk vri på, vil folk ha gjort seg opp en mening, sier han. 

Fanger ikke opp hele bildet

Knudsen har forsket på denne typen spørsmål i mange år, og har blant annet fått midler gjennom «Unge forskertalenter»-programmet til Norges forskningsråd.

— Men etter hvert har det kommet snikende en følelse av at kartet ikke helt stemmer med terrenget – at den rådende måten å tenke om disse tingene på i forskningslitteraturen, kanskje er litt feil, sier han.  

For han tror ikke at teorien om «selektiv eksponering» – at vi har en tendens til å lese informasjon vi er enig med, heller enn uenig med, fanger opp hele bildet. 

— Det normative idealet i Norge, som på mange måter er grunnlovsfestet, er at vi skal ha en åpen, offentlig og opplyst samtale. Hvis du kommer over en sak om innvandring eller et bompengeparti eller hva det nå skulle være, som vekker det ett eller annet i deg, som gjør at du kjenner at «dette er jeg uenig i», skal du ifølge dette idealet, ta til deg den informasjonen selv om du er uenig med den. Så hvis det er idealet, er det dette vi bør studere, sier Knudsen.

Fokuserer på terskler

Knudsen prøver for tiden å få innvilget penger gjennom ERC sitt «Starting Grant», og har nå kommet gjennom nåløyet, til siste runde med intervjuer. I søknaden lanserer han ideen om at folk har terskler for hvilken informasjon de eksponerer seg for, og at dette varierer systematisk. 

— Med modellen om selektiv eksponering, går du glipp av det faktum at folk mest sannsynlig leser veldig mye informasjon de er uenig i. Derfor flytter jeg oppmerksomheten dit, og fokuserer bare på folks bruk av informasjon som de er uenig med, og så stiller jeg heller spørsmålet: hvor går grensen da? Hva er folks terskler for å bruke informasjon som de er uenig med? Ved å heller se på det, enn denne litt rare differansen mellom innhold man er enig i vs. uenig i, kan vi få fram viktige nyanser. Vi bør heller fokusere på mangfoldet i folks mediebruk, sier Knudsen.

Dette er noe man i dag vet for lite om innen samfunnsvitenskapen ifølge han. 

Vil lage sitt eget panel

— Jeg vil prøve å få på plass mer kunnskap på dette området. Det nytter ikke med bare én studie eller én stipendiatstilling da. Man må ha et koordinert, stort prosjekt som kan se på alle de ulike komponentene samtidig, sånn at vi faktisk kan få nok teoriutvikling til å si noe nytt om dette fenomenet, og faktisk frambringe nok kunnskap til å utvikle feltet videre. Jeg håper at vi om noen år, når vi snakker om bruken av informasjon som vi er uenig med, snakker terskler heller enn differansen mellom hva vi bruker som vi er enig med og uenig med.

Knudsen ønsker blant annet å lage sitt eget panel – et mediebrukspanel, hvor man kan koble folks holdninger, og også sporingsdata.
 
— Da kan vi se om det er en sammenheng mellom hvordan folk oppfører seg på nett, og holdningene deres.