Hjem
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Forskning i media

Å jobbe hjemmefra kan hemme lønn og karriere

En ny UiB-studie kommer med det første empiriske beviset på at «implisitt konkurranse» på arbeidsplassen har noe å si for stillings- og lønnsopprykk.

Mann med halvlangt blondt hår smiler inn i kamera. Han står utenfor SV-fakultetet
Førsteamanuensis Julian Johnsen ved Institutt for økonomi og kolleger ved NHH og UCL får snart denne studien publisert i prestisjefulle Review of Economic Studies.
Foto/ill.:
Amanda Schei

Hovedinnhold

Når arbeidsgiver vurderer om ansatte skal få høyere lønn eller stillingsopprykk, blir de også rangert ut fra faktorer som fysisk tilstedeværelse på arbeidsplassen og omfanget av permisjoner. Selv om det ikke er en del av arbeidskontrakten.

– Vi mener å kunne bevise at slike fenomener skyldes «implisitt konkurranse» på arbeidsplassen. Det sier Julian Johnsen, førsteamanuensis ved Institutt for økonomi (UiB) til Aftenposten

Avisen har en lang artikkel om den nye studien, som snart publiseres i prestisjetunge Review of Economic Studies.

Påvirker karriereprospekter

Julian Johnsen har studert lønnsutviklingen til norske menn sammen med professor Hyejin Ku fra University College London og professor Kjell G. Salvanes fra Norges Handelshøyskole.

Forskerne visste at arbeidsgivere rangerer sine ansatte på ulike måter, og at dette får konsekvenser for opprykk og lønnsutvikling. I advokatverden rangeres man f.eks på hvor mange timer man fører, og i journalistverden rangeres man kanskje på hvor mange og hvor gode saker man lager og hvor bredt de når ut. Forskerne var interessert i å finne ut om andre ting enn «eksplisitt konkurranse» også påvirket lønns- og stillingsopprykk. 

Studien «Competition and Career Advancement» kommer med det første empiriske beviset på dette - at «implisitt konkurranse» også spiller en vesentlig rolle. Når arbeidsgivere skal vurdere lønns- og stillingsopprykk blir arbeidstakerne også rangert på ting som tilstedeværelse og permisjoner. 

Undersøker innføringen av pappapermisjon i 93

For å bevise at denne mekanismen eksisterer i arbeidslivet har Johnsen og co studert innføringen av fire ukers pappapermisjon i 1993. I likhet med tidligere forskning finner de at fedre som tar pappapermisjon har en dårligere lønnsutvikling enn de ville hatt dersom de ikke tok pappapermisjon. Det nye i deres studie er at de viser at denne lønnseffekten ikke skyldes at disse pappaene ble mindre produktive e.l., men implisitt konkurranse på arbeidsplassen. 

De viser at dersom pappaens «konkurrenter» (kolleger som konkurrer om lønns- og stillingsopprykk) også tok ut permisjon på samme tid, hadde ikke pappapermisjonen noen effekt på videre lønnsutvikling. 

Studien viser at hele den negative effekten av pappaperm på lønnsutvikling skyldes at arbeidsgiver (bevisst eller ubevisst) rangerer dem som tar ut pappapermisjon lavere enn dem som ikke tar permisjon når det kommer til stillings- og lønnsopprykk.

Hjemmekontor-effekt

Funnene kan indikere at de som er mye på hjemmekontor vil oppleve det samme – at de ubevisst blir rangert lavere i konkurranse med sine kolleger.

— Vi mener at funnene våre har mye å si for dette også. Det finnes andre studier som viser at de som har mye hjemmekontor er like produktive som de som er på mye på arbeidsplassen, men det er mindre sannsynlig at de får opprykk. Vi mener noe av det kan forklares med denne konkurranseeffekten. Man kan se for seg at ubevisst forskjellsbehandling kan skje, for eksempel hvis en avdelingsleder går rundt med en viktig oppgave som skal gjøres, banker på dørene, og gir oppgaven til den som åpner døren. Når man senere skal snakke om lønns- og stillingsopprykk, er det den personen som blir prioritert istedenfor de andre, sier Julian Johnsen.