Hjem
UiB Bærekraft
Klima

Klimaregnskap for UiB 2023

Er du nysgjerrig på hvordan universitetet gjør det mot å nå målene sine om utslippskutt? Nå er klimaregnskapet for 2023 klart!

Klimanøytralt UiB
Nå er klimaregnskapet for 2023 klart. Her får du en oppsummering.
Foto/ill.:
UiB

Hovedinnhold

Et klimaregnskap er en oversikt over de samlede klimagassutslippene som er direkte eller indirekte knyttet til UiBs virksomhet. Rapportene utføres av Asplan Viak på oppdrag fra Universitet i Bergen.

Bakgrunn

UiB har forpliktet seg til å jobbe mot å bli klimanøytral innen 2030, dette innebærer blant annet å føre klimaregnskap. Ved å føre et slikt regnskap gir det oversikt over hvor utslippene er størst, samt hvor ressursene må settes inn ved tanke på nye tiltak for reduksjon.

UiB har ført klimaregnskap helt siden 2004, men det var først i 2018 det ble ført et regnskap hvor alle direkte og indirekte bidrag var inkludert. Det bør også nevnes at i de fleste kategorier er det en reduksjon i 2020 og 2021 grunnet covid-19 pandemien. For et mest korrekt helhetsbilde bør en derfor sammenligne med årene 2018, 2019 og 2022.

Metode for inndeling av utslipp

Klimaregnskapet er utført etter GHG-protokollen, som er et rammeverk som gir retningslinjer for hvordan målinger og rapportering av et regnskap skal foregå. For mer om GHG-protokollen kan du se lese mer her og her.

GHG-protokollen sier at utslippene som skal inngå i et klimaregnskap er både direkte og indirekte utslipp. Direkte utslipp angår utslipp lokalt på UiB slik som egne kjøretøy, forbrenning i oljefyr og lystgass. Indirekte utslipp er alt annet, her ligger utslipp som kommer fra produksjon og transport av varer og tjenester som UiB benytter seg av, som for eksempel totalrenoveringen som skal gjøres i Realfagbygget og Fysikkbygget.

Scope 1, 2 og 3

Utslippet deles også inn i kategorier, det vi kaller for scope 1, 2 og 3.

De direkte utslippene går under scope 1, også går den delen av indirekte utslipp som omhandler innkjøpt elektrisitet og fjernvarme under scope 2 og resterende under scope 3. Det er scope 3 som er den største fordi det er her innkjøp av varer og tjenester hører til, der hvor UiBs utslipp er høyest.

tabell klimaregnskap
Foto/ill.:
UiB

Figur: Scope 1, 2 og 3 med eksempler.

Totale utslipp

UiBs klimagassutslipp i 2023 ble på 46 304 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e), dette kan sammenlignes med å fly rundt jorden omtrent 5067 ganger. Sammenligningen med flyreiser ble regnet ut som del av klimakonkurransen bærekraftspilotene ved UiB arrangerte, i samarbeid med Ducky, våren 2024.

Utslippene fordeler seg slik:

  • 0,3 % - 158 tCO2e i scope 1
  • 9,8 % - 4519 tCO2e i scope 2
  • 89,9 % - 41 627 tCO2e i scope 3.

Det vil si at av de 5067 flyturene rundt jorden, kommer 4510 av dem fra scope 3, innkjøp av varer og tjenester.

Vi ser nærmere på hvert scope for å få en forståelse av hvor utslippene ligger.

tabell klimaregnskap
Foto/ill.:
UiB

Figur 1: Fordelingen innenfor hvert scope.

Scope 1

Her er 118 av de 158 tCO2e utslipp knyttet til kjølemedier, altså lekkasjer i kjøleanlegg. Slike kjølemedier er av ulike typer hydrofluorkarbon, som kan gi tusenvis til titusenvis ganger sterkere drivhuseffekt enn CO2, så kun små mengder har stor betydning.

Det burde også nevnes at scope 1 ikke regner med CO2 fra biologiske kilder (298 tCO2e i 2023), da disse ikke skal inkluderes ifølge GHG-protokollen. De resterende utslippene i scope 1 er knyttet til forbrenning i egne kjøretøy og maskiner og lystgass.

Scope 2

I 2023 var energibehovet til UiB på 69,3 GWh, noe som er 2 % høyere enn i 2022, men samtidig lavt dersom man ser på oppvarmet areal – da vil vi få et temperaturkorrigert spesifikt energibehov på 208 kWh/m2. Temperaturkorrigeringen kommer av at vær og temperatur varierer fra år til år. Med det tatt i betraktning vil energibehovet være 7 % lavere i 2023 enn i 2022, med en synkende trend fra tidligere år (Figur 2).

tabell klimaregnskap
Foto/ill.:
UiB

Figur 2: Temperaturkorrigert energibruk per oppvarmede kvadratmeter 2011-2023.

Når en regner utslipp ut fra energibehov brukes lokasjonsbaserte utslippsfaktorer, faktiske utslipp fra energiproduksjonen i området. Da får elektrisitet et utslipp på 19 gCO2e/kWh og avfallsforbrenning/fjernvarme et utslipp på 167 gCO2e/kWh.

Dette gir et totalt utslipp i scope 2 på 4519 tCO2e for 2023 (fordi vi brukte 69,3 GWh energi) som er en økning på 19 % fra 2022 (Figur 3). Økningen er på grunn av en økning i lokasjonsbasert utslippsfaktor som kan linkes til import av kraft fra England hvor omtrent halvparten var fossilbasert i 2022.

 

tabell klimaregnskap
Foto/ill.:
UiB

Figur 3: Utslipp på grunn av energi, 2011 - 2023. Fordi UiB har kjøpt opphavsgaranti til innkjøpt elektrisitet (det stilles krav om å være fornybart), regnes ikke dette med på det totale utslippet.

Scope 3

Nesten alt av utslipp hos UiB går under indirekte utslipp, altså scope 3. Fordi det er veldig mye som inngår under scope 3, deler vi det opp i tre kategorier: Avfallshåndtering, reiser og innkjøp av varer og tjenester.

 

tabell klimaregnskap
Foto/ill.:
UiB

Figur 4: Utslipp i scope 3 i årene 2018-2023. OBS: det er i tCO2e, ikke kgCO2e som figuren beskriver.

Avfallshåndtering

Siden 2011, om en ser vekk fra pandemiårene 2020-2021, har 2023 vært det året med høyest kildesorteringsgrad på 38 %. I tillegg har avfallsmengdene blitt redusert med 28 tonn siden 2022. UiB er derfor innenfor målet sitt om å redusere avfallsmengden med 2 % årlig, med et utslipp på 17 tCO2e i 2023. Det siste året er det også utført en del tiltak på avfallsfronten, med bedre tilrettelegging for kildesortering og et planlagt e-læringskurs for alle tilknyttet universitetet.

Reiser

Under dette området ligger utslipp tilknyttet reiser fra ansatte og toktfartøy, men også utvekslingsstudenter til og fra UiB.

Ansatte

Reiser utført av ansatte hadde et utslipp på 6111 tCO2e i 2023. Av de 6111 tCO2e er 6010 av de fra flyreiser, noe som årsaker i at flyreiser har den høyeste samlede reiselengden. Så hvis en person stod for all flyvning, ville den personen tatt fly tilsvarende 22 135 992 km, det som vises som transportarbeid i Figur 5.

Sammenligner vi med 2011 har det vært en nedgang på 29 %, fra 8494 tCO2e til 6010 tCO2e.

tabell klimaregnskap
Foto/ill.:
UiB

Figur 5: Tabell over ansatte sine jobbreiser i 2023 per transportmiddel.

Toktfartøy

Toktfartøy hadde et utslipp på 2373 tCO2e i 2023, en nedgang fra 2798 tCO2e fra 2022. En mer detaljert beskrivelse om utslippene fra toktfartøy finner du i klimaregnskapet.

Utvekslingsstudenter

Både studenter som reiser fra UiB på utveksling og de som kommer til UiB på utveksling fra andre land er inkludert i klimaregnskapet. I regnskapet gjelder dette tur/retur reiser mellom UiB og det utenlandske universitetet.

I 2023 var det 1077 UiB-studenter som reiste på utveksling, som gir et estimert utslipp på 2952 tCO2e. UiB mottok 1521 internasjonale utvekslingsstudenter, som medførte et utslipp på 1651 tCO2e. Det totale utslippet ble derfor på 4603 tCO2e, som er mer enn det dobbelte av 2022. Det er også en økning siden 2011, som bunner i at antall studenter på utveksling har økt.

Toårige internasjonale masterprogram

Studenter ved toårige internasjonale masterprogram er også inkludert i klimaregnskapet. Disse ga et utslipp på 959 tCO2e, og da er det regnet ut fra to stk tur/retur reiser til/fra studentens hjemsted.

Reiser til og fra campus

Utslipp fra både ansatte og studenters daglige reise mellom bosted og UiB regnes også med i klimaregnskapet. Utslippet her ligger på 334 tCO2e, som er basert på universitets reisevaneundersøkelse utført i 2023, supplert med tall fra SSB.

Innkjøp av varer og tjenester

Innkjøp av varer og tjenester er "den store stygge ulven". I 2023 var utslippet under denne kategorien på 27,2 ktCO2e, altså 59 % av det totale klimafotavtrykket.

Denne kategorien av utslipp er regnet ut ved hjelp av økonomiske utslippsfaktorer, det vil si en regner i kgCO2e per krone. Det ble prøvd å regne utslipp fra utbyggingsprosjekt fra fysiske data, men på grunn av mangelfulle data ble det bestemt at utregningen skulle baseres på økonomi.

Det vil si at dersom UiB betaler mer for en mer klimavennlig bygning, vil dette øke utslippet fordi pengebruken også har økt, selv om det i virkeligheten reduserer utslippet. En bedre oversikt over hvordan utslippene innenfor denne kategorien fordeler seg kan sees i Figur 6.

tabell klimaregnskap
Foto/ill.:
UiB

Figur 6: Varer og tjenester fordelt på kontogrupper.

Oppsummering

Avslutningsvis kommer en liten oppsummering på de forskjellige klimagassutslippene sammenlignet med årene 2018-2022.

tabell klimaregnskap
Foto/ill.:
UiB

Figur 7: Sammenligning av UiBs klimafotavtrykk 2018-2023. 2018 er justert slik at de bruker samme metode som er brukt for 2019-2023.

Som nevnt tidligere har UiB satt seg noen konkrete delmål med basisår 2018, for å kunne nå ambisjonen om å bli klimanøytral innen 2030.

  • Utslipp fra reiser skal halveres innen 2025. Per 2023 var det en reduksjon på 4,8 %
  • Utslipp fra varer og tjenester skal reduseres med 40 % innen 2025. Per 2023 var det en reduksjon på 8,8 %
  • Energibruk skal reduseres med 30 % innen 2025. I 2018 var temperaturkorrigert energiforbruk 243 kWh/m2, det gir en reduksjon på 11 % mot årets 208 kWh/m2.
  • Areal skal reduseres med 10 % innen 2030. Det foreligger ikke data på dette for 2023, men i Masterplan for areal ved UiB omtales dette målet som realistisk.

UiB jobber stadig med å kutte utslipp, og kommer med nye tiltak hvert år. Har du innspill til dette arbeidet? Send inn på epost til klima2030@uib.no

Klimaregnskap for UiB 2023