Arbeid og sikkerhet på laboratoriene ved BIO

Alle som skal jobbe på laboratorier ved BIO skal ha gjennomgått HMS opplæringsplanen (HMS safety pass) og fått omvisning på laboratoriet og opplæring i bruk av riktig verneutstyr. Safety pass skal signeres og man forplikter seg til å arbeide etter laboratoriereglene ved BIO og UiB sine sikkerhetsregler for arbeid på laboratorium: Checking link (office.net),  Laboratoriet | HMS-portalen | UiB. I tillegg skal man fullføre e-læringskurset for laboratorieansatte på UiB.

Dette gjelder også for gjesteforskere.

I tillegg skal du ha fått opplæring i følgende

• HMS-portalen
• Brannvern
• Valg av riktig verneutstyr
• Bruk av stoffkartoteket, og kjennskap til hvor man finner sikkerhetsdatablader
• Regler knyttet til bruk av GMO
• Risikovurdering og gjennomføring av sikker jobb analyse (SJA) for arbeidsprosedyre.

Studenter og alenearbeid

Sammen med veileder skal studenten gjøre en risikovurdering av de arbeidsprosedyrene studenten skal utføre. SJA - Sikker Jobb Analyse kan være hensiktsmessig å bruke her. Det skal lages en oversikt over de metodene studenten har fått innføring i og en beskrivelse av hvilke arbeidsoppgaver studenten kan utføre.

Masterstudenter og gjestestudenter på masternivå og over, kan om nødvendig jobbe alene på lab utenom normal arbeidstid og i helgene dersom risikovurderingen av arbeidsoppgavene tilsier at dette er sikkert og forsvarlig. Søknad sendes instituttleder. Søknaden må inneholde navn og nivå for student samt hvilke arbeid som skal utføres. Hvilken periode det gjelder og en kopi av risikovurderingen.

Ved særskilte arbeidsoppgaver hvor risikovurderingen tilsier at det er nødvendig med tilsyn, så kan dette avtales med veileder eller BIO Beredskapsvakten for oppfølging av arbeidet. Vanligvis skjer dette ved at man melder inn når man begynner arbeidet, og melder ifra når arbeidet er fullført. BIO beredskapsvakt rykker kun ut dersom arbeidet ikke blir registrert som avsluttet. BIO Beredskapsvakt kan kontaktes på telefon 45 39 27 71.

 Dersom det er nødvendig med personlig beredskapsvakt/oppfølging under arbeide, skal veileder eller BIO Beredskapsvakt (453 92 771) kontaktes.

De generelle laboratoriereglene er utarbeidet fra UIB sine sikkerhetsregler for arbeid på laboratorium

1. For å arbeide på laboratoriene på BIO så må du følge de generelle reglene for arbeid på laboratorium. Husk at labansvarlig person har mulighet til å bortvise deg fra laben dersom reglene ikke følges.
2. Ved oppstart vil du få en omvisning på laboratoriet og faggruppen, i tillegg vil du få utlevert HMS safety pass. Dokumentet skal leses og signeres før du får anledning til å jobbe på laboratoriet.
3. I tillegg skal du ha kjennskap til hvor følgende utstyr er lokalisert og hvordan utstyret skal brukes:

• Nøddusj og øyeskylling
• Brannslukkingsapparat, brannslange og brannteppe
• Førstehjelpsutstyr
• Håndtering av søl av kjemikalier
• Du skal ha kjennskap til hva du skal gjøre i tilfelle brannalarmen utløses, husk oppmøteplassen ved propellen. Les brannhåndboken for mer informasjon.

Generelle laboratorieregler

1. Det er forbudt å spise og drikke på laboratoriet. Mat og drikke skal heller ikke oppbevares på laboratoriet.
2. Bruk laboratoriefrakk på laboratoriet. Skitne laboratoriefrakker leveres til vask. Husk at laboratoriefrakkene ikke skal merkes med navn.
3. Bruk hansker dersom nødvendig. Gjør deg kjent med riktig hanskebruk og velg riktig type hansker etter hvilket arbeidet som utføres, se hanskeguiden til UiB 
4. Vernebriller skal brukes når en arbeider med konsentrerte syrer, baser og flytende nitrogen. Spesielt dersom det er fare for sprut. Unngå bruk av kontaktlinser dersom det er mulig.
5. Du skal ha kjennskap til sikkerhetsdatabladet for de kjemikaliene du håndterer. Informasjonen kan hentes fra kjemikalieregisteret 
6. Arbeid med kjemikalier merket med H340, H350 og H350i krever registrering i eksponeringsregisteret. 
7. Du skal ha kjennskap til at vi har nulltoleranse for utslipp av kjemikalier til avløpssystemet. Følg rutinene for oppsamling av kjemikalier på laboratoriet du jobber på.
8. Det er ikke lov å ha umerkede kjemikalier på laboratoriet. Merk derfor alle løsninger i flasker og rør med kjemikalets navn, konsentrasjon, dato, og ditt navn.
9. Gjennomfør risikovurdering eller Sikker Jobb-Analyse (SJA)- Ikke start på en ny protokoll dersom du ikke kjenner til alle mulige farer som kan oppstå relatert til metoden og instrumenteringen som skal benyttes. Dersom du er i tvil, spør alltid en tekniker. Dersom risikovurderingen/SJA identifiserer faremomenter så skal det foreligge en skriftlig arbeidsinstruks.
10. Arbeid aldri alene dersom du skal gjennomføre arbeidsprosesser som utgjør en viss fare.
11. Visse instrumenter på BIO krever at du har fått opplæring av ansvarlig person før bruk. Bruk aldri et instrument alene før du har fått nødvendig opplæring.
12. Ved graviditet kontakt nærmeste leder for risikovurdering av arbeidet. For mer informasjon se kapittel 11 i HMS håndboken.
13.  Gassflasker skal alltid være festet forsvarlig til veggen med kjetting eller annen forsvarlig festeanordning for gassflasker.
14. Korridorer, trapperom og utganger skal alltid være ryddige, det er RØMNINGSVEI.  Det må ikke lagres eller settes inventar, emballasje eller noe annet som kan hindrer fri ferdsel eller utgjør brannfarer.
15. Avtrekk skal benyttes ved arbeid med organsike løsemidler, syrer/baser, acrylamide, illeluktende stoffer, giftige kjemikalier m.m
16. Arbeid som krever bruk av avtrekksskap. Planlegg arbeidet etter når avtrekksskapene går på full kapasitet. Kapasiteten er redusert i helger og etter kl. 19 på hverdager. Mandag til fredag: 07.00-19.00 Lørdager: 09.00-14.00
17. Gjør deg kjent med nødnumrene i Norge 

• Brann: 110
• Politi: 112
• Ambulanse: 113

Husk å oppgi riktig adresse:

• BIO-blokken: Høyteknologisenteret, Thormøhlensgate 55, 5008 Bergen
• A og B-blokken: Thormøhlensgate 53 A/B

Til slutt: bidra til et godt arbeidsmiljø ved å møte dine kollegaer med et smil og vær hjelpsom. Er du i tvil, spør alltid. Det finnes ingen dumme spørsmål

Transport av

• kjemikalieflasker, må ikke bæres etter halsen/korken. Tyngre flasker skal bæres i egne transportbeholdere eller egnet bærekurv. Eventuelt bør trillebord benyttes.
• større mengde med prøvematerialer/preparater bør transporteres i egnede beholdere eller i en lukket transportbeholder ved bruk av et trillebord.
• Biologisk væskeavfall (GMO-kulturer som bakterier, gjær og celler) skal foregå uten fare for søl. For større mengder benytt egnet beholder for transport og gjerne trillebord for forflytting mellom ulike laboratorier.

Ved søl av GMO

Håndter GMO-søl i henhold til BIO sin HMS håndbok. Arbeid med forsøksdyr, genmodifiserte organismer (GMO) og biologiske risikofaktorer ved BIO | Institutt for biovitenskap (BIO) | UiB

Ved kjemikaliesøl

Uten å sette deg selv eller andre i fare så skal alt kjemikaliesøl samles opp med en gang.

Tenk først på egen sikkerhet

Begynn aldri å fjerne søl, hvis du ikke kjenner faren knyttet til kjemikaliene, eller hvis du er usikker på hvordan du skal fjerne sølet.  

Les sikkerhetsdatabladene om hvordan stoffet kan fjernes, evt om det kan uskadeliggjøres først.

Benytt egnet verneutstyr og oppsugingsmatter for kjemikalie søl. Gjør deg derfor kjent med plasseringen av slike oppsamlingsmatter og tilgjengelig verneutstyr på laboratoriet/etasjen du jobber på.

Egen instruks for håndtering av flussyre er tilgjengelig på BIO.

• VARSLE ALLTID LEDER, HMS koordinator og dine nærmeste ansatte (tekniker). For nødvendig kontaktinformasjon, se rominformasjonen på utsiden av alle dører.
• Finn riktig verneutstyr før du går inn for å åpne vindu og håndtere sølet.
• Isoler området og lukk dører. Evakuer området dersom nødvendig ved aktivering av brannalarmen.

Ved søl av brannfarlige kjemikalier, er det viktig at alle propanbrennere slukkes umiddelbart og eventuelle tenn kilder som elektrisk utstyr blir fjernet (dra ut kontakten av elektrisk utstyr)

• Ventiler området ved åpne vinduer
• Hent nødvendig utstyr fra BeredSKAPET og nødvendig verneutstyr (vernebriller, filtermaske, hansker, verneklær som labfrakk eller engangsdress)
• Oppsamlingsmetode:
  • Legg på absorpsjonsmatter over sølet slik at all væske blir absorbert. Fjern eventuelle glassbiter ved bruk av et kostebrett.
  • Overfør alt kontaminert materiale over i en gul avfallsbeholder (problemavfall) som plasseres i et avtrekk til avdamping. Sett på lokk neste dag.
  • Plasser avfallsbeholderen på ditt nærmeste avfallsrom.

Tørkepapir brukt til oppsamling av kjemikaliesøl skal IKKE kastes som restavfall

• Meld uhellet som et HMS-avvik. Meld HMS-avvik | HMS-portalen | UiB
• Påse at BeredSKAPET blir fylt opp etter bruk

Verneutstyr

Bruk åndedrettsvern: ENTEN helmaske (husk og sett på filtre før bruk) ELLER halvmaske og heldekkende vernebriller (goggles). Ta på labfrakk, skoovertrekk og Barrier-hansker og, om nødvendig, engangsdress, før du håndterer kjemikaliesølet.

Innhold i BeredSKAPET

BeredSKAPet skal inneholde alt nødvendig utstyr for håndtering av kjemikaliesøl. Innholdet kan variere fra sted til sted avhenig av type kjemikalier i lokalene.

• 1 stk helmasker med filter (filtrene skal KUN monteres ved behov)
• 1 stk halvmaske med filter og heldekkende vernebriller (goggles, «slalombriller»)
• Sko overtrekk
• 2 stk kjeledresser, engangs som beskytter mot kjemikalier
• 2 stk Barrierhanske, størrelse 9
• 2 stk Barrierhanske, størrelse 7
• Absorbsjonsmatter (PIG-HAZ-MAT)
• Sperrebånd
• Varselskilt
• pH-papir
• Søppelbrett med kost

På BIO har vi forskjellig avfallssystem alt etter hvilket bygg man tilhører.

Kildesortering

Forbruksavfall skal sorteres så langt det lar seg gjøre med de fasiliteten vi har på Marineholmen. HMS-portalen gir utfyllende informasjon om de ulike avfallsfraksjonene.

A-og B-blokken, TM53

Foto/ill.:

UiB

For å benytte seg av Miljøhallen og avfallsrommet bak VilVite så trenger man en egen adangsbrikke. Ta kontakt med HMS-koordinator/ekspedisjonen dersom du trenger tilgang.

Større elektriske gjenstander som utstyr kan leveres til avfallsrommet i datablokken.

BIO-blokken, TM 55

Foto/ill.:

UiB

For å få tilgang til avfallsrommene i datablokken og bio-blokken så må man bruke vanlig nøkkelkort. Tilgang skal være gitt til alle ansatte på BIO. Henvend deg til nærmeste lab ansvarlig person for utlevering av koden til containerne på parkeringsplassen.

Batterier

Engangsbatterier skal kastes i egen rød beholder (farlig avfall) som er tilgjengelig på Miljøstasjonen eller på avfallsrommet i datablokken. Ved avhending av 9V batterier så skal polene være teipet med vanlig tape.

Foto/ill.:

UiB

Oppladbare batterier som f.eks lithium, li-ion og NiMH skal deklareres som farlig avfal (avfallsstoffnummer 7094), ta kontakt med din nærmeste labansvarlige person for riktig avhending.

Spesialavfall

Alt av avfall på BIO skal håndteres etter UiB sin retningslinje for håndtering og avlevering av farlig avfall, problemavfall, radioaktivt avfall og eksplosivt avfall, herunder kalt spesialavfall. UiB og BIO praktiserer nullutslipp til avløpssystemet. Laboratorieavfall skal håndteres som problemavall og ingenting annet enn papir kan kastes i restavfallsbøttene på labortoriet.

HMS-portalen gir utfyllende beskrivelse for håndtering av spesialavfall.

På BIO har vi to avfallsrom for problemavfall og farlig avfall. Hvert rom har en avfallskoordinator. Kontakt din avfallskoordinator for spørsmål som gjelder håndtering av spesialavfall.

Følg reglene som gjelder på avfallsrommene.

A/B-blokken: 1H02.1

BIO-blokken: 122A2.  Bruk av avfallsrommet i BIO-blokken krever at man signerer navn og tilhørighet/forskningsgruppe på problemavfallsboksene.

Problemavfall

Alt av laboratorieavfall som for eksempel rør, pipettespisser, målepipetter, hansker med mer skal kastes i gule avfallsbeholdere. Dette gjelder også for rør og målepipetter som kun har vært brukt til vann. Dette skal ikke gå til plastgjenvinning.

Foto/ill.:

UiB

De gule avfallsboksene for problemavfall skal ikke overfylles. Beholderen er full når avfallet når den tynne streken som indikerer maks fyllingsgrad. Påse at lokket lukkes skikkelig.  Husk å signer navn og tilhørighet/forskningsgruppe på boksen før den plasseres på avfallsrommet i bio-blokken. Bokser hvor avfallet tyter ut blir ikke hentet av avfallsoperatøren. Dette blir ansett som et HMS-avvik, og eieren av beholderen vil bli sporet opp.

Farlig avfall

Farlig avfall er alt av kjemikalierester og løsninger som ikke kan håndteres sammen med annet problemavfall.

Det er spesielt viktig å følge beskrivelsen som er gitt for avhending av farlig avfall. Farlig avfall skal deklareres før det plasseres på riktig avfallsrom. Deklarasjonsskjema og veiledning for å finne riktig avfallsnummer er tilgjengelig på HMS-portalen. Ved deklarering av flere kollier med samme avfallsnummer så skal det skrives ut et likt antall deklarasjonsskjema som avfallet skal merkes med. Det skal ikke plasseres farlig avfall på avfallsrommene som ikke er tilstrekkelig merket. Husk at det er forskjellige regler for plassering av farlig avfall på de to avfallsrommene på BIO.

Deklarasjonsskjema for farlig avfall skal limes på lokket på røde avfallsbokser. Ved levering av dunker med farlig avfall så skal deklarasjonsskjema brettes på en slik måte at nødvendig informasjon er synlig (skjemanummer, avfallskode, antall kolli), som vist på bildet under.

Foto/ill.:

UiB

For spørsmål som gjelder håndtering av farlig avfall, kontakt labansvarlig person eller ta kontakt med din lokale avfallskoordinator.

Radioaktivt avfall

Ta kontakt med strålevernskoordinatoren på BIO for sikker håndtering og innlevering av radioaktivt avfall. Utfyllende informasjon om radioaktivt avfall er tilgjengelig på HMS portalen. Radioaktivt avfall | HMS-portalen | UiB

Bruk kun hansker når det er nødvendig. Hansker skal kun brukes når du trenger å beskytte deg selv mot skadelige kjemikalier, eller for å beskytte prøvene mot kontaminering. Tenk derfor igjennom hvorfor du bruker hansker, og vær oppmerksom på hvordan du arbeider når du bruker hansker. Bruk av en hansketype gir deg ikke god nok beskyttelse mot alt av farlige kjemikalier på laboratoriet, og det bør heller ikke gå på bekostning av gode arbeidsrutiner.

Utfyllende informasjon om riktig hanskebruk er tilgjengelig på HMS-portalen.

De mest vanlige hansketypene på BIO

Tynne nitrilhansker

Foto/ill.:

UiB

Bruk denne hansketypen for å beskytte prøven mot kontaminering fra hendene dine.

Husk følgende: Med en gang du tar på ansiktet, håret, mobiltelefonen, kjøleskap, dørhåndtak etc så blir hansken din kontaminert, og du kan lett kontaminere prøvene dine. Hanskene er ikke magiske!

Nitrilhansker

Foto/ill.:

UiB

For beskyttelse mot farlige kjemikalier

TouchNTuff hansken beskytter mot sprut fra en rekke kjemikalier. Gjennombruddstiden for ulike kjemikalier varierer. Vær oppmerksom på at gjennombruddstiden på metanol og kloroform er < 1 min (uegnet). For eddiksyre og maursyre < 10 min og for formaldehyd, acrylamide og ethidiumbromid < 480 min.

Nitril-/neoprenhansker

Foto/ill.:

UiB

Denne hansketypen skal kun brukes når det er nødvendig med lengre beskyttelse/full kontakt mot farlige kjemikalier. Dette er en dyr hanske, og bør derfor kun brukes ved behov.

UiB har fått utarbeidet en liste med kjemikalier og hansketype som gir best mulig beskyttelse. Er du i tvil om du bruker riktig hansketype så sjekk ut hurtigskjema for kontroll av hansker.

Arbeid med kjemikalier er regulert gjennom kjemikalieforskriften

Alle kjemikaliene på enheten skal være registrert i UiB sitt stoffkartotek, https://stoffkartotek.uib.no/ i hht UiB sine retningslinjer for stoffkartoteket. På HMS-portalen finnes opplæringsvideoer for bruken av stoffkartoteket og egen opplæringsvideo for ansatte med redigeringsmuligheter. Alle ansatte og studenter med tilhørighet til BIO har tilgang til stoffkartoteket via FEIDE pålogging.

Stoffkartoteket gir deg oversikt over kjemikalier med tilhørende sikkerhetsdatablader som finnes på BIO og hvor kjemikaliene er lokalisert. Selv om stoffkartoteket gir deg innsyn til hva som finnes på de ulike faggruppene så skal man ikke ta fra andre sine kjemikalieskap uten først å ha spurt om lov.

Arbeid med kjemikalier krever at du har gjennomgått BIO sitt HMS-safetypass. Du skal ha fått en gjennomgang på det laboratoriet som du tilhører, og du plikter deg til å følge reglene for sikker bruk av kjemikalier.

Sikkerhetsdatablad

Det er visse farer assosiert ved bruk av kjemikalier, det er derfor nødvendig at man gjør seg kjent med sikkerhetsdatabladet til de kjemikaliene som man bruker på laboratoriet. Et sikkerhetsdatablad gir informasjon om stoffets iboende egenskaper. Ved å lese sikkerhetsdatabladet får man informasjon om helsefaren knyttet til bruk av stoffet (farepiktogrammer, H-setninger) og sikker håndtering av stoffet (P-setninger). I tillegg gir et sikkerhetsdatablad viktig informasjon om tiltak for førstehjelp og brannslukking, oppbevaring, valg verne- og sikkerhetstiltak, fysiske og kjemiske egenskaper, stabilitet/reaktivitet/inkompatibilitet, toksikologiske og økologiske opplysninger, og informasjon om avhending av stoffet etter bruk.

Merking-farepiktogrammer

Kjemikalier kan både være farlige og ufarlige. Det er derfor viktig at man kan gjenkjenne de ulike farepiktogrammene som gir uttrykk for hvilke faremomenter som er tilknyttet en gitt kjemikalie. Farepiktogrammer beskriver stoffets iboende egenskap. På selve kjemikalieboksen vil kun farepiktogrammet være synlig, og i noen tilfeller vil H-setninger også være påført (avhengig av størrelsen på kjemikalieboksen) det er derfor viktig at man alltid innhenter mer informasjon fra sikkerhetsdatabladet før bruk.

Foto/ill.:

UiB

Alle ansatte og studenter som kan bli eksponert for mutagene, kreftfremkallende og forplantingsskadelige kjemikalier skal registrere bruken av slike kjemikalier i eksponeringsregisteret. Dette betyr at all bruk av kjemialier som er merket med minst en av følgende H-setninger skal registreres.

I tillegg skal arbeid med ioniserende stråling, bergarbeid, biologiske faktorer (smitterisikogruppe 3 og 4), arbeid med bly/blyforbindelser eller asbest registreres i eksponeringsregisteret. Mer informasjon om eksponeringsregisteret er tilgjengelig på HMS-portalen.

Registrering av eksponeringer gjøres i stoffkartoteket. Velg stoffet som du arbeider med, beskriv arbeidsprosessen og hvilket verneutstyr som benyttes. Under beskriv eksponeringen så angir du om dette er et engangstilfelle, eller om dette er et stoff som du jobber regelmessig med. Som f.eks formaldehyd for fiksering av vevsprøver/preparat 3 ganger/ uke, 5 min hver gang.

Foto/ill.:

UiB

Ved håndtering av kjemikalier som utgjør en fare liv og helse så skal det foreligge en skriftlig arbeidsinstruks for hvordan kjemikaliet skal håndteres og hvilke sikkerhetstiltak som skal være på plass. Arbeidet skal utføres på en slik måte at fare for eksponering er kraftig redusert. I følge substitusjonsplikten så er vi pliktig til å se på om spesielt farlige kjemikalier kan erstattes med mindre farlige kjemikalier som utgjør mindre risiko. Egnet verneutstyr skal benyttes ved håndtering og arbeid med farlige kjemikalier.

UiB har utarbeidet generelle arbeidsinstrukser for enkelte risikogrupper som skal følges.

Foto/ill.:

UiB

• Etsende (eks. syrer og baser)
• Løsemidler (eks. metanol, aceton, acetonitril)
• KMRA-kjemikalier (formaldehyd, acrylamid, trizol)
• Brannfarlig, eksplosiv (eks. pikrinsyre, perklorsyre)

I tillegg finnes det spesifikke arbeidsinstrukser for arbeidsprosesser og for noen gitte kjemikalier:

• Ethidium bromid
• Acrylamid
• Flussyre
• Flytende nitrogen
• Cytostatika
• Bruk av UV-lys
• Bruk av ultralyd
• Bruk av formaldehyd/formalin for fiksering av prøver
• Isopropanol

Vær oppmerksom på at det også foreligger en arbeidsinstruks for gravide og ammende.

All gass som er trykksatt utgjør en risiko for menneske og materiell og skal håndteres etter gjeldende regelverk og arbeidsbeskrivelsen som gjelder på BIO. Se Gass og gassflasker | HMS-portalen | UiB for mer informasjon om sikker gasshåndtering. Ta kontakt med gassansvarlig person dersom det oppstår nye behov som krever gass.

• Flasker med gass skal ALLTID sikres mot fall og stå fastmontert til en vegg.
• Bruk kun godkjent utstyr ved påkobling til gass.
• All transport av flasker skal foregå med egnet flasketralle og flaskehetten skal være påmontert.
• Gassflasker skal ikke fraktes med privatbil til en forskningsstasjon.

Arbeidsinstrukser

• Arbeidsinstruks for håndtering av gass under trykk
• Arbeid med flytende nitrogen
• Arbeid med tørris

Tilgang på etanol på laboratoriet er regulert, og det er kun få personer på BIO som har mulighet til å bestille inn 100% etanol. Hver faggruppe/forskningsgruppe har minst en person som har adgang til å hente ut sprit. De som har behov for sprit, må fylle ut skjemaet for rekvisjon av sprit. Skjemaet for rekvisjon av sprit skal fortløpende nummeres og settes i ringpermen på lageret og uttaket må føres i protokollboken. Kun de som har tilgang til å ta ut sprit skal signere i denne protokollen.

Ta kontakt med rekvirenten for sprit før det blir tomt på lageret i A/B-blokken.

For Bioblokken ta kontakt med personen som har ansvar for spriten.

Oppbevaring av sprit

Etanol er brannfarlig væske og skal oppbevares i brannsikkert skap/skuff når det ikke er i bruk. Det skal ikke oppbevares store mengder sprit på laboratoriene.

Alt arbeid som utgjør fare for liv og helse skal risikovurderes og foreligge skriftlig.

Risikovurdering innebærer å identifisere/kartlegge farer og uønskede hendelser, analysere og evaluere risiko og å identifisere tiltak som kan redusere konsekvensen hvis det går galt.

Ufyllende informasjon om risikovurdering og hvordan dette skal gjennomføres og maler for risikovurdering er tilgjengelig på HMS-portalen.

Sikker jobb analyse (SJA)

SJA er en enkel risikovurdering som er tilknyttet en spesifikk arbeidsprosess eller aktivitet. Som for eksempel en lab protokoll.

Det anbefales at de som skal gjennomføre risikovurderinger på arbeidsplassen fullfører e-læringskurset i risikovurdering som er utarbeidet av UiB. Mer informasjon om kurset og påmelding ligger på HMS-portalen

I forbindelse med arbeid med GMO er det lovpålagt å gjøres en risikovurdering i forkant av arbeidet. Det samme gjelder blant annet for arbeid med Ioniserende stråling, ved graviditet, ved arbeid med spesielt farlige kjemikalier eller arbeidsoperasjoner, arbeid i felt eller på tokt.

Studenter og gjesteforskere

Studenter skal ha gjennomgått en risikoanalyse i forkant av arbeid på lab. Det gjelder Erasmus studenter, Bachelorstudenter, masterstudenter, gjestestudenter og gjesteforskere. I de fleste tilfellene kan en Sikker Jobb Analyse være hensiktsmessig. Det er veilederen som har ansvaret for gjennomføring av risikoanalysen.

Alt arbeid med radioaktive kilder utgjør en viss fare for liv og helse, og det skal derfor alltid gjennomføres en skriftlig risikovurdering før oppstart av nye prosjekter. Arbeid med isotoper skal være etter ALARA-prinsippet- så lav stråledose som mulig (As Low As Reasonably Achievable), og arbeidet må være innenfor retningslinjene til UiB og etter BIO sine godkjente arealer for arbeid med stråling.

Kontakt lokal strålevernskoordinator for rådføring om godkjente aktivitetsnivå.

Krav om opplæring

Etter UiB sine retningslinjer for arbeid med radioaktive kilder så skal lokal strålevernskoordinator alltid informeres om planlagt arbeid. Alle brukere skal oppfylle et minimumskrav om gjennomført e-læringskurs i strålevern, og så snart som mulig gjennomføre et strålevernskurs.

• Ansatte, ph.d studenter, gjester og masterstudenter som bruker strålekilder i en kort periode skal gjennomføre dagskurs i strålevern.
• De som arbeider jevnlig med strålekilder skal gjennomføre tre-dagers kurs med bestått prøve.
• Prosjektledere skal ha gjennomført og bestått et 3-dagers strålevernkurs.

Arbeidsregler før bruk av radioaktive kilder

• Minimumskrav om gjennomført e-læringskurs i strålevern må fremlegges for lokal strålevernskoordinator for å få tilgang til isotoplaben. I tillegg skal man ha gjennomgått/fullført HMS safety pass og ha god kjennskap til god laboratoriepraksis.
• Kontakt lokal strålevernskoordinator ved innkjøp av isotoper. Alle isotoper på BIO skal være registrert i stoffkartoteket.
• Utarbeid en skriftlig risikovurdering for arbeidet som skal gjøres ved bruk av tilgjengelig verktøy på Stråling og strålevern | HMS-portalen | UiB
• Det skal også foreligge en skriftlig protokoll for den aktuelle metoden.  Vurder hvordan arbeidet bør gjennomføres for å minimere eksponering mot stråling med tanke på følgende
  • Avstand til kilden
  • Hvor lang tid kan man jobbe med kilden
  • Valg av skjerming

Under arbeid

Ansatte og studenter som jobber med radioaktive isotoper skal registrere bruken i eksponeringsregisteret. Eksponeringsregisteret er tilgjengelig i stoffkartoteket, ved bruk av FEIDE pålogging. Gravide skal ikke arbeide med radioaktive isotoper.

• Arbeid med isotoper skal kun foregå på godkjent laboratorium
• Bruk riktig verneutstyr
  • Laboratoriefrakk, hansker og vernebriller
  • Skjerming- Bly eller pleksiglass. Valg av skjerming avhenger av hvilken stråling man arbeider med
• Når fare for kontaminering og sprut av radioaktivitet foreligger, skal arbeidet utføres bak acrylskjerm.
• Arbeidsplassen skal dekkes med benkepapir før arbeidet starter. Husk at plastsiden skal vende ned
• Laboratorieutstyr til arbeid med radioaktive stoff skal merkes til dette formålet og, så langt det lar seg gjøre, kun brukes til det.
• Dersom isotopen kan gå over i gassform eller en kan få dannet aerosoler skal det arbeides i avtrekk.

Etter arbeid

• Avfallet samles forsvarlig under forsøket og behandles ved dagens slutt etter regler for radioaktivt avfall. Bruk svarte avfallsbeholdere merket med radioaktivt symbol. Kun en nukleotide per avfallsbeholder.
• Etter endt arbeid så skal arbeidsplassen ryddes og alt avfall plasseres i svart avfallsbeholder
  • Pipettespisser og engangsutstyr
  • Ved filtrering og sentrifugering så skal filtratet og supernatanter samles opp i egne beholdere (med tett skrukork) som avhendes i svart avfallsbeholder etter endt arbeidsdag. Det samme gjelder for gjentatte vasketrinn.
• Noter fortløpende mengde isotop i avfallsbeholderen
• Avfallsbeholderen skal oppbevares i kjemikalieskapet, rom 1H04.2 og merkes tydelig med nukleotide
• Når avfallsbeholderen er full, merk beholderen med nukleotide, aktivitet i MBq, vekt, og dato. For håndtering av avfall ved avslutning av prosjektet ta kontakt med lokal strålevernskoordinator.
• Brukt utstyr vaskes og skylles godt før det settes i vanlig sirkulasjon. Det første vaskevannet må håndteres som radioaktivt væskeavfall. Bruk hovedsakelig engangsutstyr for arbeid med isotoper. Benken og fast utsyr skal vaskes med lunket vann og vanlig rengjøringsmiddel.
• Hender vaskes grundig, flere ganger med lunket vann og såpe.
• Kontaminasjonstest (Wipe test eller Geiger Müller test) skal utføres jevnlig og etter avsluttet forsøk. Valg av kontasmisjonstest er avhengig av hvilken isotop man arbeider med. Resultatet fra testen og oversikt over brukt aktivitet skal legges i permen på isotoplaben.  
• Prøver som settes i scintillasjonstelleren må ikke være kontaminert på utsiden av telleglassene.
• Prøvene skal fjernes fra telleren så snart de er ferdig talte. Noter i loggboken for scintillasjonstelleren dato, protokoll, nuklide, gruppetilhørighet, og en leselig signatur. 

Langtidslagring av radioaktive isotoper skal foregå i kjøleskapet/fryseskap på isotoplaben, rom 1H04.2

Tiltak ved søl eller uhell med radioaktive kilder

• I tilfelle søl av radioaktivt materiale, må en forsøke å hindre spredning. Kartlegg spredningen med monitor dersom det er mulig. Dekomponer sølet ved systematisk å arbeide fra ytterpunktene av det kontaminerte området og inn mot sentrum. Personer i nærheten av spillstedet skal undersøkes med hensyn til radioaktiv kontaminering.
• Dersom det forekommer søl på personer så er det viktig at kontaminerte klær raskt blir fjernet.  Vask grundig med vann (bruk nøddusj ved behov).
• Kontakt lege dersom den radioaktive kilden har kommet inn i kroppen.

Varslingsrutiner

• Ðen som blir oppmerksom på eller har forårsaket uhellet skal varsle via HMS-avvikssystemet og samtidig varsle lokal strålevernskoordinator.
• Lokal strålevernskoordinator varsler skriftlig direktorat for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Dette skal gjøres innen 3 virkedager.  Administrasjonssjef og HMS-koordinator skal også informeres.

Radioaktivt avfall

Radioaktivt avfall skal håndteres etter UiB sine retningslinjer og etter anbefalingene som er gitt på Radioaktivt avfall | HMS-portalen | UiB

Den som kjører forsøk med radioaktive kilder plikter seg til å håndtere avfallet riktig, og etter de interne reglene som gjelder på BIO. Lokal strålevernskoordinator skal kontaktes når avfallsbeholderen er klar for videre deklarering av avfallet.

Radioaktivt avfall skal ikke lagres mer enn ett år på enheten.

Arbeid med UV-LYS

• UV lys blir ofte brukt til å desinfisere arbeidsbenker som LAF-benker og inkubatorer.  UV lys dreper bakterier og mikroorgansimer innen 10 minutter. For de fleste LAF-benker blir UV-lyset automatisk slått av etter 10 minutter.  Ikke alle LAF-benkene er like, vær derfor oppmerksom. Arbeid skal ikke utføres i LAF-benken når UV lyset er på. Ved rom hvor UV-lys har stått på over lengre tid er det fare for oppsamling av ozon i rommet. Slike rom bør derfor luftes i ca. 30 minutt før rommet blir tatt i bruk.
• Eksponering mot UV-lys kan gi skader på hud og på øyne. Verneutstyr som briller, ansiktsskjerm, hansker og laboratoriefrakk skal benyttes. Påse at det ikke er noen glipe mellom hansken og labfrakken. Håndleddet skal være tildekket, og man bør knappe igjen lab frakken for å unngå eksponering av bar hud
• Alt arbeid med UV-lys på BIO skal følge UiB sin arbeidsinstruks for bruk av UV-lys.
• Instrumenter som har åpne UV-kilder skal være merket med fareskilt.

Foto/ill.:

UiB

Gravide bør snarest mulig i svangerskapet informere sin nærmeste leder slik at behov for tilrettelegging kan iverksettes. Veilederen er ofte den som først får beskjed. Veilederen bør derfor være kjent med at det skal gjennomføres en risikovurdering av arbeidet til den gravide. Fremgangsmåte for risikovurdering og sikker jobb analyse er tilgjengelig i HMS-portalen.

I henhold til arbeidsmiljøloven om sikkert arbeidsmiljø og  arbeidsinstruksen for gravide og ammende utarbeidet av UiB så skal det gjennomføres risikovurdering av den ansattes arbeid. Risikovurderingen skal ha fokus på kjente forhold som kan medføre risiko for svangerskapet, spesielt arbeid med farlige kjemikalier, biologisk eksponering og eksponering av stråling fra radioaktive kilder. Ved gjennomføring av en risikovurdering så skal synspunktene til den gravide tas hensyn til. Kontakt gjerne verneombudet ved gjennomføring av en risikoanalyse. Ved behov så kan det gjennomføres en befaring i arbeidslokalene hvor den gravide jobber for best mulig tilrettelegging av arbeidsplassen.

Graviditet og kjemikalier

Den gravide bør gjøre seg kjent med de kjemikaliene som benyttes på laboratoriet og hvilke faresetninger som er tilknyttet de ulike kjemikaliene. Alle kjemikalier ved BIO er registrert i EcoOnline, og det er mulig å ta ut rapporter på hvilke kjemikalier som utgjør farepotensial for den gravide.

Den gravide bør unngå arbeid med kjemikalier som kan være skadelig for fosterutviklingen, men også kreftfremkallende kjemikalier, cytostatika, eller radioisotoper.  De bør også være forsiktige ved håndtering av giftige kjemikalier som ikke er klassifisert i hht gravide og ammende. I tillegg bør gravide unngå tunge løft, dette kan spesielt forekomme i forbindelse med tokt og feltarbeid.

Faresetninger, gjelder også for de som planlegger/ønsker å få barn.

Foto/ill.:

UiB

Mer utfyllende informasjon ang. graviditet og kjemikalier er tilgjengelig på HMS-portalen.

Dersom risikovurdering viser at den gravide kan bli eksponert for helsefarlige kjemikalier i arbeidsmiljøet, så skal den gravide etter avtale med nærmeste leder kunne velge og ikke arbeide i miljø med mulig eksponering. Ytterligere informasjon er tilgjengelig på nettsidene til ArbeidstilsynetLinks to an external site..

Vennligst ta kontakt med ditt lokale verneombud ved behov for å snakke med en tredjeperson.