Arbeid med forsøksdyr, genmodifiserte organismer (GMO) og biologiske risikofaktorer ved BIO

BIO har 5 godkjente forsøksdyravdelinger hvor hver avdeling har en romansvarlig. Se kontaktlisten for navn på kontaktpersoner

• Levendeavdeling, T53A: Fisk, tifotkreps og blekksprut
• Sebrafisklab, T55: fisk
• Lakseluslab, T55: Fisk, tifotkreps og blekksprut
• Marinbiologisk feltsatsjon, Espelandsveien 232: Fisk, tifotkreps og blekksprut

Regulering og søknadsplikt

Bruk av dyr til forsøk er regulert via forskrift om bruk av dyr i forsøk Forskrift om bruk av dyr i forsøk - Lovdata. Mattilsynet har ansvaret for forsøksdyrforvaltningen, herunder godkjennelse av søknader.

I henhold til regelverket så har BIO etablert en dyrevelferdsenhet. Alle søknadene skal først behandles av dyrevelferdsenheten ved BIO, før de sendes videre til mattilsynet. Forventet behandlingstid, fra innsendelse av søknad til behandling av mattilsynet, er opptil 3 måneder.

For å sende inn søknader til Mattilsynet for bruk av forsøksdyr så må man først opprette en konto i forsøksyrforvaltningens tilsyns-og søknadssystem (FOTS). Ta kontakt med leder av dyrevelferdsutvalget for å få opprette en slik konto. FOTS (gitek.no)

For mer utfyllende informasjon om gjeldende regelverk og søknadsskjema angående bruk av forsøksdyr og rapportering se nettsidene til Mattilsynet. Forsøksdyr | Mattilsynet

NORECOPA

BIO er medlem i Norecopa. Norecopas overordnede mål er å fremme bruken av "de 3 R'ene" i Norge. (Replacement, Reduction, Refinement):  norecopa.no

Det overordnede ansvarsforholdet følger organisasjonens linjer og fremgår av organisasjonsbeskrivelsen for Institutt for Biovitenskap.  Kontaktinformasjon til personer med roller i forsøksdyrforvaltningen ved BIO finner du her.

• Instituttleder skal sikre BIO etterlever forskriften og sørge for opprettelse av et dyrevelferdsutvalg
• Dyrevelferdsutvalget skal arbeide etter forskrift om bruk av dyr i forsøk §26. Utvalget skal blant annet utarbeide driftsrutiner for å overvåke, rapportere og følge opp velferden for dyrene.
• Prosjektleder/forsker som arbeider med forsøksdyr skal sørge for å informere dyrevelferdsutvalget om nye søknader før søknaden sendes til Mattilsynet for godkjenning.
• Romansvarlig har særskilt kontrollansvar. Dette innebærer kontroll av dyrevelferden og rutiner for stell av dyr. Dette innebærer blant annet ansvar for:
  • Oppstallingsforhold, inkludert dyretetthet, system for overvåking av miljøparametere, system for reglemessig kontroll og vedlikehold av utstyr, hyppighet av stell og foring, vaktordninger og alarmsystemer.
  • At personer som skal arbeide med dyr oppfyller kravene til nødvendig kompetanse. Innebærer ansvar for at kurs og praktisk opplæring gjennomføres og at slik gjennomføring kan dokumenteres.
  • At personer som arbeider med dyrene har tilgang til relevant informasjon om dyreartene.
• Ansatte og studenter som arbeider med forsøksdyr skal innrette seg etter gjeldende rutiner og avfallshåndtering som gjelder på de respektive fasilitetene.

Alle som skal arbeide med forsøksdyr må ha godkjent kurs i forsøksdyrlære (FELASA). Du må ta LAS 301 grunnmodul i forsøksdyrlære og Las 303, en spesialdel som kun gjelder for fisk.

Forsøksdyrlære kurs | Dyreavdelingen | UiB

Ved BIO pågår det et forskningsprosjekt som leier fiskemerd hos Eide Fjordbruk i Osterfjorden. BIO betaler for røktertjeneste og støtter seg på Eide som profesjonell aktør i drift av akvakulturanlegg som driftes i henhold til gjeldende lovverk.   

Krav om opplæring for arbeid på fiskeanlegg

Ansatte og studenter som arbeider på eller besøker fiskeanlegg, skal følge de gjeldende retningslinjer for anlegget. Nødvendig opplæring vil bli gitt på anlegget.

I tillegg skal ansatte og studenter som arbeider eller besøker fiskeanlegg årlig bekrefte at de er kjent med instituttets hygieneplan og Hygieneplan på fiskeanlegg, se under.  Dette gjøres ved å signere elektronisk skjema: Arbeid og besøk på fiskeanlegg - dokumentasjon av opplæring.

Kontinuerlig forbedring - innmelding av forbedringspunkter

HMS-avvik under arbeid knyttet til besøk eller arbeid ved oppdrettsanlegg meldes i HMS-avvikssystemet.

Dersom det gjøres observasjoner som ikke representerer avvik, men som tilsier at det er elementer i arbeidsprotokoller, hygienerutiner eller andre arbeidsoperasjoner som kan forbedres, kan disse meldes inn via eget skjema i UiB Hjelp: BIO- Innmelding av forbedringstiltak FOU oppdrettsprosjekt Eide - UiBhjelp

Hygieneplan på fiskeanlegg

Ansatte og studenter på BIO som arbeider på eller besøker fiskeanlegg, plikter seg til å følge de til enhver tid gjeldende retningslinjene for god hygiene på anleggene. Dette for å unngå innføring av smitte, smitteoverføring mellom ulike anlegg og redusere risikoen for å ta med smitte ut fra et anlegg. Ansatte skal være kjent med de ulike faremomentene for smitteoverføring.

Innføring av smitte til et anlegg skjer via

• Introduksjon av smitte fra utstyr og båter
• Overføring av smitte fra leveranse av settefisk
• Persontrafikk
• Smitte fra villfisk/vannbåren smitte fra rømt fisk
• Mottak av rensefisk

Smitteoverføring internt på anlegget

• Overføring av smitte mellom fiskegruppe på egen lokalitet
• Manglende opptak og kontroll av død fisk
• Manglende kontroll med avfall og slam
• Dårlig renhold

Fare for smitte ut fra anlegget

• Flytting av syk fisk/fisk med skjult smitte til ventemerder
• Vannbåren smitte til nabomerder og nabolokaliteter fra syk fisk/fisk med skjult smitte/rømt fisk
• Manglende renhold av utstyr og båter som har oppholdt seg på lokaliteten
• Manglende kontroll med biologisk avfall (død fisk, annet biologisk avfall)

BIO ansatte opptrer som besøkende på fiskeanlegg og skal skrive seg inn i besøksloggen ved ankomst. Tilgjengelig desinfeksjonsutstyr på anlegget skal brukes ved ankomst og når man drar fra anlegget.

Lover og forskrifter som gjelder ved arbeid og besøk ved oppdrettsanlegg

• Akvakulturforskriften Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) - Lovdata
• Akvabiosikkerhetsforskriften forordning (EU) 2020/691 Forskrift som utfyller dyrehelseforskriften med bestemmelser om krav til biosikkerhet ved godkjenning av akvakulturanlegg og forflytninger av akvatiske dyr mv. (akvabiosikkerhetsforskriften) - Lovdata
• Forskrift om godkjenning og bruk av desinfeksjonsmidler i akvakulturanlegg og transportenheter - - Lovdata
• Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (IK-Akvakultur) - Lovdata
• Forskrift for utførelse av arbeid, andre del Kapittel 6. Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer (arbeidstilsynet.no)  Arbeid med produksjon og oppdrett av fisk (havbruk) kan medføre eksponering for bioaresoler gjennom behandling av levende og død fisk, og ved behandling av avfall fra fisk og marine dyr. Bioaerosoler og biologiske faktorer ved arbeid med fisk (arbeidstilsynet.no)

Ressurssider 

• Akvakulturloven og forskrifter|Fiskeridirektoratet 
• Fisk og akvakultur | Mattilsynet

Ansatte og studenter plikter seg til å gjøre seg kjent med UiB sine retningslinjer for arbeid med biologiske risikofaktorer og for arbeid med genomodifiserte mikroorganismer.  Du plikter å sette deg inn i retningslinjene som er tilgjengelig på UIB sin HMS-portal, i tillegg til de interne reglene på BIO.

Definisjoner

Biologiske risikofaktorer kan være alt fra levende eller dødt biologisk materiale som bakterier, sopp, parasitter, cellekulturer, virus, prioner, toksiner og allergener. Dette er faktorer som kan utgjøre en smitterisiko for arbeidstakere og studenter som arbeider med slike faktorer.

Genmodifiserte organismer (GMO) er definert som mikroorganismer, planter og dyr hvor den genetiske sammensetning er endret ved bruk av gen- eller celleteknologi.
Omfatter alle typer organismer og er den forkortelsen som er vanligst brukt.

Alt arbeid med biologiske risikofaktorer og GMO skal meldes inn til helsedirektoratet og være innenfor de godkjennelsen som BIO innehar. I tillegg skal alt arbeid med biologiske faktorer og GMO risikovurderes og nødvendige tiltak skal iverksettes for å ivareta sikkerheten, og sørge for at arbeid skjer innenfor riktig inneslutningsnivå.

Ansvarsforhold på BIO

Det overordnede ansvarsforholdet følger organisasjonens linjer og fremgår av organisasjonsbeskrivelsen for Institutt for Biovitenskap.

• Administrasjonssjef: skal påse at regler følges ved oppstart av nye prosjekter ved BIO
• HMS-koordinator: skal være en pådriver for risikovurdering og bistå ved behov.
• Prosjektledere: Er ansvarlig for at forskningen som pågår på BIO sine laboratorier er innenfor de godkjennelsene som BIO har fra myndighetene som gjelder GMO og biologiske faktorer. Prosjektleder skal også sørge for at alt arbeid er risikovurdert i samarbeid med labansvarlig. Risikovurderingen skal foreligge skriftlig. I tillegg skal prosjektleder sørge for at det foreligge skriftlige arbeidsrutiner/protokoller for de ulike arbeidsoppgavene.
• Labansvarlig: Har ansvaret for at nye ansatte og studenter får omvisning og opplæring i HMS safety pass, inkludert opplæring i arbeid med GMO. Bistå prosjektleder i risikovurderingsarbeidet og utarbeidelse av arbeidsrutiner.
• Romansvarlig: personer med romansvar skal sørge for at regler og rutiner følges. Gi opplæring i bruk av instrumenter og melde eventuelle avvik.
• Studenter: skal ha kjennskap til at de arbeider med GMO eller biologiske faktorer, og arbeide etter god laboratoriepraksis. Skal signere HMS safety pass. Studentene skal i tillegg har kjennskap til risikovurdering og sikker jobb analyse (SJA).
• Alle: Den enkelte forsker/tekniker/ansatt/student er ansvarlig for å føre journal når det arbeids med GMO. Journalen må kunne fremlegges ved en eventuell inspeksjon fra myndighetene.

Arbeidsrutiner

Forskningsgruppeleder/labansvarlig har ansvar for at skriftlige arbeidsrutiner tilpasset den enkelte arbeidsoppgave er tilgjengelig på laboratoriet. Rutinene skal sikre at arbeidet blir utført uten fare for den ansattes helse og sikkerhet, og uten at miljøet skades. Arbeidsinstruksene skal også beskrive tiltak som må iverksettes ved eventuelle uhell. Den enkelte arbeidstaker/student er ansvarlig for at arbeidsrutinene følges. Rutinene skal kunne fremlegges ved inspeksjon.

Det skal gjøres en risikoanalyse i forkant av arbeidet.

Forskningsgruppeleder, prosjektleder eller emneansvarlig har ansvaret for at instituttet er kjent med deres forskningsaktivitet og bruk av GMO i forskning og undervisning.

Ved BIO har vi per i dag GMO-aktivitet med bruk av sebrafisk og bananfluer, som krever individuell godkjenning for hvert prosjekt, og generisk bruk av GMM (inkludert bakterier, gjær og cellelinjer) som er kollektivt innmeldt til Helsedirektoratet.

Forskningsgruppeleder, prosjektleder eller emneansvarlig skal bekrefte om GMO-aktiviteten fortsatt er innen den forsknings- og utdanningsaktivitet som er kjent og beskrevet i instituttets «GMO-oversikt» ved

• nye søknader om prosjektmidler
• mottak av nytilsatte og gjesteforskere i forskningsgruppene
• endringer i laboratorieoppgaver i våre emner

Oversikten er tilgjengelig på forespørsel til HMS-koordinator eller administrasjonssjef

Oppstart av nye prosjekter

Ved ny aktivitet som inkluderer bruk av biologiske faktorer, nye genmodifiserte mikroorganismer (GMM) eller vektorer som ikke er beskrevet i instituttets «GMO-oversikt», må en risikovurdering gjennomføres for å avklare krav til inneslutningsnivå og for å sikre at instituttets fasiliteter og rutiner er godkjent for dette arbeidet. Instituttet sender ny melding om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer til Helsedirektoratet (jfr. Forskriftene om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer).

For risikovurderingen benyttes dette skjemaet som UiB har utviklet. 

Meldeplikt

• Bruk av biologiske faktorer i smitterisikogruppe 2,3 og 4 krever melding til Arbeidstilsynet innen 30 dager før oppstart. Kopi av meldingene/søknadene skal leveres til instituttets administrasjonssjef.
• All GMO-aktivitet med bruk av sebrafisk og bananfluer, krever individuell godkjenning for hvert prosjekt. Prosjektleder er her ansvarlig for å ferdigstille melding om innesluttet bruk av genmodifiserte dyr og sende denne til Helsedirektoratet med kopi til instituttet. Prosjektleder skal sende kopi av innsendt melding og Helsedirektorates godkjenning til instituttet og ansvarlig person for Sebrafiskfasiliteten og fluelaben.

BIO har kun fasiliteter for arbeid med biologiske risikofaktorer og GMO på inneslutningsnivå 1 og 2. Kontakt HMS-koordinator/administrasjonssjef dersom du trenger mer informasjon. Ansatte og studenter som skal arbeide på BIO sine laboratorier skal ha gjennomgått HMS safety pass og fått opplæring i sikker håndtering av biologiske faktorer og arbeid med GMO.

• Prosjektleder er ansvarlig for at det foreligger melding/godkjenning for det arbeidet som utføres.
• Det skal foreligge skriftlig risikovurdering for arbeid med GMO/GMM og biologiske risikofaktorer. Bruk risikovurderingsskjemaet for GMO og biologiske faktorer som er tilgjengelig på HMS-portalen og rapporteringsskjemaet for å vurdere og klassifisere risiko for arbeid med GMO.
• Arbeid med GMO krever at det skal føres skriftlige rapporter fra arbeid som utføres. Dette må kunne fremlegges ved en eventuell inspeksjon.
• Arbeid med GMO og biologiske risikofaktorer skal utføres iht god mikrobiologisk praksis.  Det innebærer at man skal hindre smitte mellom smittekilde og menneske ved å opprettholde god hygiene.  Utstyr må rengjøres «on site» før det bringes ut av laboratoriet.
• UiB har etablert en komite for biosikkerhet som er et rådgivende organ som kan bistå i spørsmål som gjelder biologiske faktorer og GMO. Se HMS portalen for mer utfyllende informasjon. Biologiske risikofaktorer og genmodifiserte organismer | HMS-portalen | UiB
• Arbeid med biologiske risikofaktorer i smitterisikogruppe 3 og 4 skal registres i eksponeringsregisteret. BIO har ikke fasiliteter til å jobbe med risikofaktorer i denne smittegruppen.

Rapporteringsskjema

For biologiske risikofaktorer som utgjør fare for arbeidstakers helse og miljø så er vi pliktig til å utarbeide et informasjonsblad som skal registreres i stoffkartoteket. Kopi av informasjonsbladet sendes til instituttets HMS-koordinator.  Dette skjemaet kan også brukes til å vurdere og klassifisere risiko tilknyttet GMO. Biologiske risikofaktorer og genmodifiserte organismer | HMS-portalen | UiB

Avfallshåndtering

UiB praktiserer null-utslipp. De fleste antibiotika og plasmider med antibiotika resistens blir ikke tilstrekkelig destruert ved autoklavering. Autoklavert væskeavfall skal derfor ikke helles ut i vasken.

• Biologisk væskeavfall (GMO) over 1 L skal først autoklaveres før de helles over i en lekkasjesikker beholder (f.eks tomme etanol flasker), og deretter levert som problemavfall. Alternativt kan man tilsette virkon (1%) før det auotklaveres og avhendes som problemavfall i en lekkasje sikker beholder.
• Mindre mengder med biologisk væskeavfall som falcon-rør, eppendorfrør skal leveres som problemavfall i gul avfallsbeholder.
• Fast avfall som agarplater skal håndteres som problemavfall og kastes direkte i gul avfallsbeholder.
• For GMO-sebrafisk, følg de interne avfallsrutinene som gjelder på sebrafiskfasiliteten. Døde sebrafisk og larver plasseres i petriskåler i frysen på sebrafisklaben. Videre håndteres dette som problemavfall
• Bananfluer- følg de interne avfallsrutinene som gjelder på fluelaben. Videre håndteres dette som problemavfall.

Tiltak ved uhell, skader og utslipp

Eventuelle uhell eller uønskede hendelser skal meldes som HMS-avvik. Meld HMS-avvik | HMS-portalen | UiB

• Stikk og kuttskader For mer informasjon angående håndtering av stikk og kuttskader, se Stikk- kutt- og bittskader | HMS-portalen | UiB.
• Tiltak ved søl
  • Søl av materiale som inneholder genmodifiserte organismer skal umiddelbart tørkes opp med absorberende papir som skal kastes i gule avfallsbeholdere som går til forbrenning. Området skal desinfiseres ved bruk av 70% etanol eller behandles med virkon/kloramin. Under arbeidet skal det brukes hansker og eventuell annen egnet beskyttelse.
  • Dersom det ikke kan desinfiseres omgående, skal du
    • merke av området som kan være tilsølt
    • eventuelt sperre området for å unngå smitte/kontaminering av personer
    • eventuelt tilkalle hjelp (Se Varsling under)
    • starte desinfeksjon (70 % etanol eller desinfeksjonsvæske)
    • registrere den biologiske faktoren
    • melde fra til overordnet (forskningsgruppeleder og administrasjonssjef)
    • melde dette som HMS-avvik

Varsling ved utslipp

I henhold til Genteknologiloven skal Helsedirektoratet varsles umiddelbart dersom det oppstår uhell eller andre uforutsette forhold ved framstilling og bruk av genetisk modifiserte organismer.
Varselet til helsedirektoratet sendes via instituttets administrasjonssjef.

Helsedirektoratet skal varsles om alle uhell som fører til utslipp av GMO.

Ved utslipp eller mulig utslipp skal varselet beskrive

• hva som har skjedd
• hvorfor det skjedde
• mulige konsekvenser av utslippet
• hvilke tiltak som er truffet for å hindre gjentagelse

Forskningsgruppeleder har ansvar for at eventuelle utfyllende regler for håndtering av søl og uhell blir utarbeidet og inkludert i gruppens arbeidsrutiner.

Varsling i nødsituasjoner

Enhver ansatt eller student som oppdager en mulig krisesituasjon skal straks varsle:
Akutt hjelpeapparat:
Brann: 110
Politi: 112
Ambulanse: 113
Universitetets vakttelefon:
Vakttelefon UiB: 55 58 85 00 – hele døgnet (vaktselskap formidler beskjed videre til
universitetets beredskapsledelse).