Plantenettverket ved UiB

Plantenettverket ble formelt konstituert på et felles seminar vinteren 2007, og består i dag av samtlige universiteter (minus Agder) og relevante forskningsinstitutter. På seminaret det besluttet å styrke den plantebiologiske forskningen gjennom en felles satsing på et nytt planteprogram. Nettverket er i dag godt etablert etter strategisk jobbing over lengre tid. 

Initiativ og fellesprosjekter

Forslag om nytt forskningsprogram i plantebiologi

Jf. ovenfor. Det ble holdt møter med flere departementer i forbindelse med utarbeidingen av programforslaget, og i flere omganger. Det blir ikke etablert et nytt program nå, men alle instanser understreker hvor viktig de mener Plantenettverket er. Initiativet roses. Det er forståelse for at det er behov for å koordinere den plantebiologiske forskningen bedre. Forskningsrådet har i den forbindelse besluttet å opprette et internt koordineringsutvalg for den plantebiologiske forskningen med oppstart høsten 2011. 

Kartlegging av ressurser til plantebiologisk forskning

Det har manglet oversikt over ressurser til plantebiologisk forskning i Norge. På eget initiativ gjennomførte derfor Plantenettverket en ressurskartlegging i 2007 og 2008. Kartleggingen omfattet oversikt per institusjon/institutt over: 1) Vitenskapelig personale og stipendiater, masteroppgaver, utstyr og prosjekter og langsiktige program. Deler av dataene er blitt oppdatert i 2010.

Forprosjektet BIOKLIMA

Plantenettverket har sammen med flere andre relevante universitetsinstitutter (som Geologisk institutt, UiO) og forskningsmiljøer (bla. NIVA, NINA, NGI) fått 2 mill til forprosjektet BIOKLIMA (National Infrastructure for Studying Climate Effects in Natural and Agro-ecosystems) og kommer ved neste utlysning, sannsynligvis vinteren 2012, til å sende full søknad om nytt avansert klimaregulert anlegg. Dette er eksempel på et fellesprosjekt hvor Plantenettverkets institusjoner utgjør hoveddelen av de 13 konsortiedeltakerne. Vigdis Vandvik representerer UiB i styringsgruppen. UiB bidrar videre med faglig kompetanse i arbeidsgruppene forplanter, alger og mikrober (WP1) og i gruppen for jord og vann (WP2).  

Begrunnelser for Plantenettverket og større satsing på plantebiologisk forskning fra kronikk i Nationen, 2009 ved professor Atle Bones: 

(….)”I Norge forskes det på planter og fotosyntetiserende organismer ved en rekke institusjoner, men fraværet av en helhetlig satsning og målsetning innen plantebiologi bidrar til å gjøre forskningen fragmentert. Bedre samkjøring av innsatsen fra grunnforskning til anvendelse, vil ikke bare resultere i mer forskning per investert krone, men også i raskere produksjon av planter og mikroorganismer som er egnet til mat-, fôr- og energiproduksjon, bioprospektering, fytoremediering (opprydning av forurenset grunn) og næringsomsetting.

 (,…..) Forskningsrådet finansierer riktig nok flere store prosjekter der utnyttelsen av fotosyntetisk liv for å møte klima og miljø utfordringene, står sentralt. Men dagens finansiering prioriterer satsing på anvendelse av fotosyntetiserende organismer innen isolerte felt fremfor forskning på sammenhengen mellom basale prosesser.

Når verken myndighetene eller Forskningsrådet hittil har sett nødvendigheten av å koordinere planteforskningen, har vi, forskerne, tatt initiativet til opprettelsen av et nasjonalt nettverk for plantebiologisk forskning (www.plantnorway.no). Dette er et initiativ som alle planterelevante universiteter og forskningsinstitutter står bak – og er slik sett unikt i planteforskningens historie i Norge. Nettverket har som mål å få satt alle sider av plantebiologien på den forskningsmessige og politiske dagsorden. Utfordringen er å få norske politikere til å ta inn over seg at grønn biologi berører problemstillinger som hører inn under flere tradisjonelt atskilte politiske sektorer, og at grønn bilologi rett og slett er basis for vår eksistens. Framtidens Norge – sterkt påvirket av klimaendringer - vil være avhengig av at sektorene landbruk og mat, fiskeri, helse, kunnskap, næring, olje og energi, og ikke minst miljø, har en helhetstenkning rundt primærprodusentene, dvs. plantene. ” 

Flere begrunnelser. Her fra følgebrevet som ble sendt Forskningsrådet høsten 2009 i forbindelse med oversendelse av programforslaget:

”Plantenettverkets forslag representerer en "bottom up" prosess, og bygger på vår opplevelse av at det biologiske fundament og prosesser har for liten plass i dagens klimasatsning. Utfordringene de nasjonale og globale klimaendringene har på bioproduksjon, bioenergi, biomangfold, mat og helse – fra en biologisk synsvinkel, er marginalisert, slik vi ser det. I tillegg representerer klimaendringene også nye muligheter for bioproduksjon.

Forslaget tar videre utgangspunkt i at planter eller fotosyntetiske systemer utgjør grunnlaget for vår eksistens på jorda og nå; for vår økonomiske framtid i Norge som akvakulturnasjon og engergiprodusent. Norge har bidratt til å forvandle store mengder fossile energiressurser til CO₂ og bør derfor bidra betydelig i utviklingen av framtidas fornybare energikilder. 

Plantenettverkets initiativ innebærer at plantebiologien må betraktes helhetlig. Med dette menes fra grunnforskning på molekylnivå til praktiske anvendelser av vår biologiske kunnskap innen planteforedling, fornybar energi, matproduksjon og miljøovervåking - for å nevne noen områder. 

Plantenettverket er opptatt av helhetstenkning både faglig og organisatorisk som det vedlagte initiativ beskriver. Satsningen kan utformes på ulike måter, og nettverket foreslår ett nytt program, men også andre løsninger kan tenkes. Plantenettverket ser det imidlertid som en forutsetning for at programforslagets gevinster realiseres og størst utbytte av forskningskronene oppnås, at det blir foretatt en helhetlig koordinering av virksomheten i Forskningsrådet.¨