Bærekraftsmålene endrer universitetenes rolle

– Universitetene må innse at mange av dem som er involvert i å skape de problemene vi står overfor i dag, er folk med høyere utdanning. Nå må universitetssektoren kritisk reflektere over hvilken type utdanning og forskning vi faktisk trenger for å forstå kompleksiteten av dagens bærekraftproblemer, sier Jakob Grandin.

Bærekraftsmålene fordrer endring

Sammen med SpaceLab / CET-kolleger Siddharth Sareen og Tarje Wanvik spiller Grandin en sentral rolle i den kommende UiB-konferansen om bærekraftig utviklingsmål. Konferansen stiller spørsmål til hvilken rolle norske universiteter har i å nå FNs bærekraftsmål, og har som mål å engasjere norske forskere, politikere, embetsmenn, frivillige organisasjoner og næringslivet i en kollektiv satsing for å ta ansvar for å implementere bærekraftsmålene (SDG).

Grandin arrangerer en av workshoppene på konferansen, som omhandler hvordan høyere utdanning kan og bør transformeres for å møte utfordringen med bærekraftig utvikling. Han modererer også en samtale om hvordan man kan idra til å skape universiteter som er godt egnet til å adressere bærekraftsmålene. SpaceLab-stipendiaten mener at det å reagere på bærekraftsmålene er en transformativ utfordring for universiteter og utdanningssektoren.

– Bærekraftsmålene krever raskere og mer integrert arbeid for å ta opp temaer for bærekraftig utvikling. Dette utgjør en stor utfordring for dagens universiteter. Vi må spørre oss hva slags kunnskap og hvilke ferdigheter vi formidler, og om disse er hensiktsmessige for å nå bærekraftsmålene, argumenterer Grandin.

Han mener at løsningene ligger i å endre syn på hvordan kunnskapsproduksjon skjer.

– Dette kan for eksempel gjøres gjennom initiativer som UiB Collaboratory - en studentledet gruppe her på CET som utfordrer ideer om hvem som legger premissene for kunnskapsproduksjon. Kollaboratoriet jobber for mer studentledet utdanning, blant annet ved at de nå planlegger en konferanse utelukkende for studenter, sier han.

Les mer om Kollaboratoriet her.

Grandin håper SDG-workshopen og panelsamtalen vil generere gode diskusjoner og refleksjoner rundt universitets rolle i samfunnet.

– Panelsamtalen vil ta for seg den transformative utfordringen som bærekraftsmålene stiller til universiteter generelt. På workshopen i etterkant håper jeg at vi kan bygge på dette for å utforske hvordan universitetene kan jobbe på et mer praktisk nivå ved å integrere bærekraftperspektivene i høyere utdanning, sier han.

Wanvik er enig i at temaene i konferansen utfordrer rollen universiteter har i samfunnet.

– Tidligere har universitetet blitt sett på som en leverandør av ferdigheter som trengs i samfunnet. Dagens universiteter bør heller forstås som en drivkraft for samfunnsendring, sier han.

Bærekraftsmålene viser retningen

Wanvik og Sareen leder den tredje av ti workshops på konferansen. Sesjonen har tittelen "Transformative diskusjoner: Hvordan balansere deltakende byplanleggingsidealer med pragmatisk implementering av bærekraftige energiløsninger". Workshoppen vil utforske ulike former for beslutningstaking og deres potensial for å stimulere til bærekraftig transformasjon.

– Det startet med en interesse for hva som gjør storskala transformasjoner mulig, forklarer Wanvik, og legger til:

– "living labs" og gressrotinitiativer refereres ofte til når man diskuterer transformasjon. Disse deltakende tilnærmingene til transformasjon er søte, men vi vil diskutere om dette er nok til å skape større endringer i samfunnet. Kanskje må vi erkjenne at mange større transformasjoner skjer med mindre deltakelse, og anerkjenne det verdifulle bidraget av disse når det gjelder klimatilpasning. For eksempel når hele nasjonene går bort fra fossilt brensel, eller når land som Kina forbyr ny kullutvikling i sin siste femårsplan.

Deltakere på workshopen er seniorforsker ved Humboldt University, Timothy Moss, og doktorgradsstipendiat ved University of Manchester, Gabriele Schliwa.

– Vi ønsker å utforske hvilke former for beslutningstaking som muliggjør en virkelig bærekraftig transformasjon, sier Sareen.

Wanvik og Sareen forklarer at bærekraftsmålene av og til kritiseres for å være vage og uten klare tiltak. Men heller enn å sette klare retningslinjer og krav, kan disse målene ses som en dytt i riktig retning.

– Bærekraftsmålene er som et fyrtårn: De signaliserer retningen, og hvis universitetene orienterer seg i henhold til dette, vil det bidra til å fremme mer bærekraftig fremtid, sier Sareen.

CET er stedet

CET / SpaceLab-forskerne er enige om at det betydelige bidraget fra CET på konferansen fremmer et økt engasjement for bærekraftsmålene.

– CET-tilstedeværelsen er merkbar, det er veldig kult! sier Grandin.

Han mener CETs forskningsområder er egnede for å ta opp SDG-saker, og understreker behovet for samfunnsvitenskap i håndteringen disse problemene.

– CETs forskningsområder er tett knyttet om til bærekraftsmålene, og kan spille en viktig rolle i mobilisering av samfunnsvitenskapelig forskning rundt disse temaene. Vi er opptatt av hvordan byer kan bli bærekraftige, men også mer attraktive og rettferdige steder å bo, og vi har også en rekke forskningsprosjekter om klimatilpasning, energiforvaltning og offentlig deltakelse. Vi er et ungt senter, men vi har allerede en forskningsportefølje som er tydelig relatert til bærekraftsmålene, hevder Grandin.

Sareen mener at denne tilstedeværelsen er verdifull.

– CET representerer universitetenes rolle i forhold til bærekraftsmålene og hvordan vi kan forbedre oss, men fungerer også som en plattform hvor vi kan vise frem de materielle elementene i en slik transformasjon, sier han.

Sareen legger til at CET aktivt bruker ressurser for å hente inn eksterne forskere, noe som er gunstig for SDG-debatten. I forbindelse med SDG-konferansen arrangerer CET et workshop og et seminar med en av deltakerne, Timothy Moss.

– Siden vi er i en posisjon der vi kan hente inn forskere og andre forskningsgrupper fra et bredere forskningsmiljø er vi godt posisjonerte for å bidra til denne debatten, sier Sareen.

Workshoppen er intern, men det foregående seminaret er åpent for alle.

Før konferansen vil også Kollaboratoriet delta i et formøte med representanter fra ulike studentforeninger og studentorganisasjoner.