This spring, Norway will finally receive a national action plan for the sustainability goals

1. Hvordan kan en nasjonal plan gjøre det enklere for dere å arbeide med bærekraftsmålene?

Alt henger sammen med alt. Så også bærekraftig utvikling, og de 17 bærekraftsmålene. Vi trenger god samordning på tvers av bærekaftsmålene og vi må forbedre kapasiteten for systemtenkning om utdanning og forskning for bærekraft. I akademia jobber vi både nasjonalt og internasjonalt og for oss er det viktig å få en samstemt politikk for bærekraftig utvikling.

Forslag til tiltak:

• Vi må sikre en helhetlig tilnærming til bærekraftsmålene, samt øke ambisjonsnivået. Ambisiøse mål er bra, men de er lite verdt før de er konkrete og målbare opp mot relevante og målbare kriterier. Sette SMARTE mål (Spesifikke, Målbare, Oppnåelige, Relevante, Tidsfesta) er derfor viktig.
•  Systemer for helhetstenkning som fanger sum-effekter må på plass.
• Vi må sørge for tunge føringer og klare forventinger fra politisk lederskap i dette arbeidet.
• Intet fagfelt kan redde verden alene og derfor må vi tilrettelegge for mer tverrfaglighet innen både forskning og utdanning, der de unge aktiveres og integreres i mye større grad enn i dag.

2. Hvilke utfordringer er de viktigste?

Naturen først. Vi snakker om klimakrisen, naturkrisen og koronakrisen. Vi må nå ta innover oss at alt dette henger sammen med vår bruk og misbruk av naturen. De store globale kunnskapssyntesene, inkludert de siste rapportene fra Naturpanelet og Klimapanelet, levner liten tvil om at tapet av natur og naturgoder og de menneskeskapte klimaendringene er et stort, felles, globalt problem. Dette ble enda tydeligere da WWF slapp sin «Living Planet Report 2020» og FN sin «Global Biodiversity Outlook 5» nylig. I World Economic Forums årlige presentasjon av trusselbildet for Verdensøkonomien i år var for første gang alle de fem mest presserende og sannsynlige truslene relatert til miljøødeleggelser, med tap av biomangfold som den tredje mest alvorlige og den fjerde mest sannsynlige trusselen. Alle disse rapportene peker på naturen, altså biomangfoldet og økosystemene, sin spesielle status som grunnlag for liv, samfunn, helse, sunn økonomi og et levelig klima.

Naturen er selve grunnlaget for liv, helse, og samfunn. Vi må gå vekk fra sektorielle og splittende tilnærminger som behandler naturen som en særinteresse blant mange konkurrerende samfunnsprioriteringer, for naturen er grunnlaget for alt, og må prioriteres mye sterkere, også i Norge. Rapporten One Year Closer (2019) oppsummerer klimagassutslipp (SDG13), marin forsøpling (SDG14) og bevaring av biomangfold (SDG15), samt høyt frafall i utdanningssystemet (SDG4), som utfordringer for å realisere 2030-agendaen på nasjonalt nivå i Norge.

Den globale IPBES-vurderingen (2019) fant at biomangfold og økosystemtjenester (naturgoder) er viktige for alle bærekraftsmålene. Denne vurderingen kunne imidlertid bare evaluere konsekvensene av trender i biomangfold og økosystemtjenester for 35 av del-målene, og konkluderte med negativ eller utilstrekkelig fremgang i alle 35. Data- og kunnskapshull viste seg å være en begrensende faktor, men hovedutfordringen er at gjeldende mål-formuleringer tilslører eller utelater forholdet til biomangfold og økosystemtjenester for de fleste delmålene. Biosfære-bærekraftsmålene; 6, 13, 14 og 15, er altså underprioriterte. Misforholdet mellom bærekraftsmålene og biomangfold og økosystemtjenester er mer enn et spørsmål om semantikk eller overvåking. Dette fører til en rekke utilsiktede konsekvenser som faktisk kan true langsiktig fremgang i hele bærekraftarbeidet. Uten å fange bidraget fra biomangfold og økosystemtjenester i bærekrafts-agendaen risikerer vi å være ute av stand til å erkjenne det forvaltningsarbeidet som er nødvendig, frembringe den nødvendige kunnskapen, og balansere kompromisser og synergier. Vi vil heller ikke kunne vurdere rollen til klimaendringer og ressursmangel i konfliktsituasjoner – og det finnes allerede et mangfold av interessekonflikter og dilemmaer både nasjonalt og globalt når det gjelder naturressursforbruk.

Forslag til tiltak:

• Vi trenger tydelige føringer for en mer helhetlig, kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning av naturen. Konkret sett må dette gjenspeile seg i departementsstrukturen, og i departementenes ansvarsfelter.
  • Klima- og miljøverndepartementet må gjenreises som et tverrsektorielt departement med ansvar for arealpolitikken, inkludert plan og bygningsloven.
  • Energispørsmål er i betydelig og økende grad arealspørsmål. Konsesjoner må derfor behandles av KLD, og under Plan og bygningsloven (PBL).
  • Plan og bygningsloven må revideres slik at den i større grad legger naturen til grunn, heller enn å se på naturen som en interesse blant mange.
• Rapporten Naturens Tilstand 2020 konstaterer at den norske innsatsen for naturen ikke holder mål. Ingen av de 20 Aichi-målene (2010-2020) blir oppfylt. Biosfære-bærekraftsmålene må derfor få et mye mer grunnleggende fokus i den nasjonale handlingsplanen.
• Vi må øke bevilgningene til forvaltningsrelevant forskning som fokuserer på løsninger som kan gi en grønn omstilling - ikke på bekostning, men i samspill med naturen.
• Det er særlig viktig at miljøfaglig kompetanse er tungt representert der beslutningens tas og der kunnskapen sammenstilles og vurderes i alle saker som er av relevans for klima- og miljøutfordringene.
  • Vi må sørge for miljøfaglig kompetanse i kommuner og etater som behandler miljøsaker.
  • Vi bør innføre en sertifiseringsordning som sikrer relevant kompetanse i de organisasjoner og hos de konsulenter som gjennomfører miljøfaglige vurderinger.
  • Vi må sette og håndheve kvalitetskrav til miljøfaglige vurderinger utredningene.     
• Det bør opprettes et eget forskningsprogram som legger særlig vekt på oppfølging av naturpanelets anbefalinger, dvs. kunnskap for gjennomgripende endringer og felles løsninger for natur og klima.

3. Hvilke dilemmaer møter din sektor, og hvordan skal vi tilnærme oss disse?

Hverdagsnaturen er viktig. Kunnskap om naturen er nødvendig for å ta vare på den. I dag er det i all vesentlighet den mest trua naturen og de mest verdifulle naturtypene som kartlegges i Norge, og bare 10-30% av arealene i kommunene er i dag kartlagt. Naturmangfoldloven krever at alle offentlige beslutninger som påvirker naturen må vurdere kunnskapen om naturen før beslutninger tas. Hva så med hverdagsnaturen som i liten grad blir kartlagt? Mange av de viktige naturgodene og økosystemtjenestene, fra karbonlagring og flomvern til rekreasjon, finnes nettopp her. Vi bør derfor ta mål av oss og bli arealnøytrale, dvs netto null tap av natur ved å restaurere eller gjenbruke allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur. Dette fordi vi vet at arealendringer er den største trusselen mot biomangfold på land. Alle kommuner bør i så måte føre arealregnskap (sum-effekt system).

Konkurrerende interesser og interne motsetninger i bærekaftsagendaen kan være en utfordring. Klimatiltak (SDG13) må ikke redusere mulighetene til å ivareta livet på land eller under vann (SDG14/SDG15). Eksempelvis gjelder det særlig å sikre at arealbruk og naturinngrep ikke reduserer mulighetene for å nå målene om å ivareta biomangfold og økosystemtjenester (SDG14/SDG15), da tap av funksjonelle leveområder er den største trusselen mot biomangfoldet i Norge. Det er meget høyt fokus på innovasjon og verdiskaping, mens miljøproblemer og naturrelatert bærekraft derimot er lavt prioritert, for eksempel hos Forskningsrådet. Dette er i utakt med for eksempel EUs Grønne Giv og andre internasjonale initiativ. Vi sitter fortsatt på gjerdet med forestillingen om at vi har så mye natur her i Norge og den er godt ivaretatt. Det har vi ikke og det er den ikke. Dette er dokumentert.

Forslag til tiltak:

• Vi må sette ressurser til rådighet for mer kartlegging av natur, og bruke naturdataene mer effektivt gjennom å utvikle kartfesta indikatorer for økologisk tilstand og naturverdier. Mange av variablene som foreslås i det nye Fagsystemet for økologisk tilstand kan brukes som bærekraftsindikatorer for natur, og disse bør suppleres med indikatorer for bygg, vei, og infrastruktur, da den største trusselen mot biomangfoldet i Norge nettopp er nedbygging og arealforringelse.
• Innfør kommunalt arealregnskap. Dette kan koples til økologisk tilstand og verdisetting av natur.
• Kommunene må med på laget. Handlingsplanen må bli et verktøy for systematisk tilnærming på kommunalt nivå, samt tilrettelegge for økt fagkompetanse lokalt.
• Vi trenger nasjonale retningslinjer for bærekraftig naturressursbruk og bærekraftig arealbruk, både til havs og på land og vi i akademia vil gjerne bidra til mer kunnskapsbasert forvaltning gjennom utvikling av metoder basert på kobling av bakkesanne data, automatiserte målinger, og ‘big data’.
• Vi må sørge for å fase ut miljøskadelige subsidier, spesielt med henblikk på landbruk, skogbruk, energi, og infrastruktur. Dette er spesielt viktig med tanke på hjelpepakker under og etter Corona-pandemien. Disse må ikke virke mot sin hensikt på lang sikt.
• En nasjonal handlingsplan må også tilrettelegge for og oppfordre til redusert forbruk.

4. Hvilke tiltak bør regjeringen vurdere i handlingsplanen?

«One-health» eller En Helse-begrepet som nå får internasjonal annerkjennelse bør få et overordnet fokus i handlingsplanen. Dette betegner en samarbeidende, flersektoriell og tverrfaglig tilnærming - som arbeider på lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt nivå - med mål om å oppnå optimale helseresultater som anerkjenner samspillet mellom mennesker, dyr, planter og deres felles miljø. I dette arbeidet må vi gå fra ord til handling. Komplekse problemer i den virkelige verden trenger samhandling på tvers av fagfelt og sektorer. Handlingsplanen bør tilrettelegge for bedre samarbeid mellom forskning, forvaltning, samfunn og næringsliv.  Tiltak som fremmer slikt samarbeid, er avgjørende for å kunne skalere opp og ut bærekraftarbeidet i hele Norge, og i det arbeidet Norge gjør i andre deler av verden. For det er det dette handler om de neste 10 åra; å klare å skalere opp og ut slik at Norge når sine forpliktelser!

Tiltak som bør prioriteres:

• Helhetlig tilnærming, høyere ambisjoner og tunge sentrale føringer.
• Inkludere og aktivere de unge i utdanning, forskning og forvaltning for bærekraftig utvikling.
• Gi klima- og natursektoren sentralt og koordinerende ansvar i beslutningsprosessene.
• Mer kartlegging av natur.
• Økt miljøfaglig kompetanse.
• Innføre kommunalt arealregnskap.
• Muliggjøre mer helhetlig, kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning av naturen.

All contributions to the sustainability action plan are published here (in Norwegian): 
www.regjeringen.no/no/tema/fns-barekraftsmal/innsikt/innspill-til-handlingsplanen-for-barekraft/id2736886/