Theses at second degree level

Katrine Tilrem og Else Kathrine Lehmann. Den myke pisken - Barnet og filosofien. 2007, vår.

Ove Ødegård. The Trace of Pure Consciousness. 2007, vår.

Claus Halgberg. Kroppen, kjødet og kjønnsforskjellen. 2006, vår.

Ole Jacob Madsen. Overskridelsens problem. En topografisk analyse av modernitetskritikk og tradisjonsbrudd hos Nietzsche, Bataille, Blanchot, Baudrillard og Virilio. 2006, vår.

Stian Skjerdal. Kjærligheten som politisk prinsipp i lys av Spinozas begrep om sannhet. 2006, vår.

Deirdre C. Smith. Johann Gottfrid von Herder and Ludwig Wittgenstein: A natural-historical approach to understand language. 2006, vår.

Kim Einar Andreassen. FRA EPOKE TIL ETOS. En undersøkelse av Michel Foucaults opplysningsprosjekt. 2006, vår.

Jacob Sørelvmo Broderstad. Hvem er jeg? Hvordan konstitueres vi som mennesker i forhold til erfaringen og forståelsen av oss selv? 2006, vår.

Irene Dalland Holsten. Intensjonalitet - Faktisitet - Dasein. En drøfting av subjektivitet og singularitet i Heideggers tidlige filosofi. 2006, vår.

Martin Smith-Gahrsen. Nietzsche og den estetiske metafysikk. 2006, haust.

Stein Grøntoft. Skeptisk postmodernisme, etnosentrisk neopragmatisme eller postskeptisk modernitet? 2005, vår.

Lars Petter Storm Torjussen. Den Dionysiske Latter. 2005, vår.

Tore Vabø: Edmund Husserls transcendentalfilosofi. Fra intensjonalitet og meningskonstitusjon til intersubjektivitet og historisitet. 2005, vår.

Linn Elise Kjerland. Anvendt rasjonalisme - teknisk materialisme. Gaston Bachelards rasjonalistiske engasjement. 2005, vår.

Silje Aambø Langvatn. Når sant må seiast. Ein diskusjon av Karl-Otto Apels trancedentalpragmatiske sanningskonsepsjon. 2005, vår.

Arlyne Joy L. Moi. Towards a Justifiable Conception of "the Autonomous Artwork" in Today's Artworld. 2005, vår.

Svein Arne Rørosgaard. Transcendens i immanensen. 2005, vår.

Svein Jacob Salhus. Minoritetselevers møte med den norske livsverden. 2005, vår.
Anlaug Motland. Drøm som et grenseaspekt ved erfaring. 2005, haust.

Hein Berdinesen. Innbildningskraft og skjematisme. En studie av Martin Heideggers lesning av Kants "Kritik der reinen Vernunft". 2005, vår.

Ester Camilla Blikstad. Heideggers spørsmål om teknikken. 2005, vår.

Stein Grøntoft. Skeptisk postmodernisme, etnosentrisk neopragmatisme eller postskeptisk modernitet? 2005, haust.

Anlaug Motland. Drøm som et grenseaspekt ved erfaring - Et forsøk på å se drøm i lys av John McDowell og F.H. Bradley sine forståelser av det umiddelbare nærvær. 2005, haust.

Jørgen Pedersen. Rasjonell rekonstruksjon som metodisk innstilling. 2005, haust.

Bjørn Olav Telnes. Angstens lyse natt. En undersøkelse av angstens tvetydige natur med tyngdepunkt i Søren Kierkegaard og Ernest Becker. 2004, vår.

Dag Sørebø. Om rasjonalitet og kompleksitet med vekt på utviklingen av logikk. 2004, vår.

Morten Nag Opsal. Språksøk. Om kunnskapsspørsmålets betydning i Platons Kratylos. 2004, vår.

Gry Ane Vikanes. Den andres etikk, gjennom kvinnelighet, kropp og ideologi. 2004, vår.

Ole Ludvig Krüger. Musikalsk mening og intensjonalitet - et forsøk på å forene fenomenologi og musikkteori. 2004, vår.

Terje Hellesen. Maskinisk Etikk. 2004, vår.

Anders Dedekam. Formens Makt. 2004, vår.

Remi Arne Nilsen. Tenkningens vitalisme. En lesning av Gilles Deleuzes tenknings heterogenese i fortolkningene av Bergson, Nietzshe og Spinoza. 2004, vår.

Jørn Osmundsen. An investigation into the possibility of creating a Kantian model of international relation. 2004 haust.

Johanne Tornes. Derværen som språkets sted. En fortolkning av Heideggers språkfilosofiske ansats i "Sein und Zeit". 2004, haust.

Richard Svelland. Ansvarlighetens opprinnelse - tingenes fordrende nærhet. 2004, haust.

Inger Haukenes. Arbeid i utbåtform. En studie av meningssammenhenger ved arbeid. 2004, haust.

Kjetil Mangset Skjerve. Naturlige egennavn. 2004, haust.

Richard Svelland. Ansvarlighetens opprinnelse - tingenes fordrende nærhet. 2004, høst.

Mette Kristine Hansen. Materialisme og Bevissthet. 2003, vår.

Helle Merethe Nyvold. Vår tilgang til verden. Wittgensteins grep om 'aspekter' og grammatikk' i et fenomenologisk perspektiv. 2003, vår. 

Rolf Øyvind Howsmo Øysteinson Eldevik. Risk and Rationality: Conflicting Perceptions of Sellafield. Prospects of Discourse in the Risk Society. 2003, vår.

Peter Forras. Arbeidskraftens form og lønnsarbeidets funksjon. En arkeologisk undersøkelse av arbeid. 2003, vår.

Jan Reinert Karlsen. Mot en kritikk av ideologisk biologi - et studie i Georges Canguilhems epistemologi og vitenskapshistorie. 2003, vår.  

Rune Underland. Drømmen om den frie samtale. En presentasjon av Richard Rortys filosofi. 2003, vår.

Bjarne Berg. Kunsten som negasjon av det estetiske. Om kunstens veier bort fra seg selv. 2003, haust.

Tore Vagn Lid. Kunstkritikk og kunst som Kritikk. Tilhøvet Brecht – Adorno. 2003, haust.

Øyvind Mikkelsen. Diskontinuitet og feil i Georges Canguilhem sin medisinske filosofi. 2003, haust.

Sveinung G. Monstad. Etiske problemer ved å underlegge seg psykoterapi. En drøfting med utgangspunkt i Kants etikk. 2003, haust.

Tomas Stølen. Reasonable Disagreement and the Primacy of Discourse. 2003, haust.

Anne Vedvik. Medlidenhetens mysterium. En tilnærming til det hellige i Schopenhauers tenkning sett i lys av den indiske vedantafilosofien. 2003, haust.

Silje Haga. En innholdsanalyse av Søren Kierkegaards sentrale verk, med særskilt vekt på det religiøse aspekt i hans filosofi. 2002, haust.

Rune Tyse Helland. Fødsel, betingethet og makt. Hannah Arendt i et systemteoretisk perspektiv. 2002, haust.

Egil Hove Olsvik. Fenomenologisk psykoseforståelse. 2002, haust.

Espen Bjørkedal. Hverdagslighet og filosofi. En innfallsvinkel til Aristoteles. 2002, vår.

Stig Løland. Michel Foucaults arkeologiske filosofi. 2002, vår.

Vivica Næss. Selv og ord i Montaignes Essays forming av selv gjennom skrivning. 2002, vår.

Eldar Grundtvig Hansen. Hva er mennesket? En undersøkelse av grunntrekk i Kants antropologiske tenkning. 2001, vår.

Elin Ruud. Kunnskap og kjærlighet hos Platon. En lesning av Theaitetos og Symposion. 2001, vår.

Trude Lise Iversen. Kunstens autonomi på vikende front. En undersøkelse av Theodor W. Adornos vurdering av språket og kunstens evne til å fremstille et emfatisk sannhetsbegrep. 2001, haust.

Anders Peter Petersen. En betraktning av medisinske muligheter og almen-moral, i dag og i framtiden, i et sartresiansk perspektiv 2001, haust.   

Erlend Breidal. Techne-analogien - en filosofisk ressurs. 2001, haust.

Gisle Johannessen. Gilles Deleuzes nye tankebilde. 2001, haust.

Anders Reiersgaard. Mulighet og virkelighet i Heideggers fundamental-ontologi: Heideggers Sein und Zeit i lys av Dasein-analysens konstitusjonsnivåer. 2001, haust.   

Morten Reiertsen. Amartya Sen,økonomi og etikk. 2001, haust.

Hanne Steinsland. Attributtets immanente funksjon: Gilles Deleuzes og Antonio Negris lesning av Spinozas attributt. 2001, haust.

Vigdis Bryn. Den psykotiske langtidspasient reflektert gjennom sine hjelpere. 2001, haust.

Vibeke Andrea Tellmann. Lydhøre tanker: to filosofiske forestillinger om øret : Derrida og Heidegger 2001, haust.   

Bjørn Fredrik Bråten. Fra "Ur-grund" til tidslighet - en konstitusjonsproblematisk lesning av Sein und Zeit ut fra den tidlige Heidegger. 2001, vår.

Kristian Haukaas. UNDERSTANDING SENSES. An inquiry into the notions of sense and reference. 2001, vår.

Christian Morvik. I det fremmedes nærhet underveis mot det etiske? Et fortolkningsforsøk i Martin Heideggers tenkning. 2001, vår.

Eva Marie Løveid Mølster. Et bilde holdt oss fanget. En revurdering av George Dickies institusjonelle kunstteori. 2001, vår.

Linn Olderøien. Enhet og Mangfold - en tolkning av Parmenides' dikt. 2001, vår.

Ole Woldseth. Rettferdighet mellom generasjoner og vern av naturen. 2001, vår.

Ane Aarø. MELLOM IDENTIFIKASJON OG NEGASJON. Ein analyse av Merleau-Pontys fenomenologi omkring intersubjektivitet i lys av Husserl sin transcendentale fenomenologi. 2001, vår.

Øystein Edvardsen Hide. Filosofi som vitenskap og aktivitet: noen aspekter ved 'den tidlige' Wittgensteins filosofi. 2000, haust.

Dag Sagstad Flø. Arthur Schopenhauer: Forstand, Fornuft og den individuelle vilje. 2000, haust.

Gunnar Karlsen. Et grunnleggende nivå for tanker - Ikke-begrepslig innhold i perseptuelle inntrykk som fundament for empirisk kunnskap. 2000, haust.

Gurid Lomeland. Pasjonenes epistemologiske kraft - representasjonen av jeg'et i René Descartes'  Les Passions de l' Âme. 2000, haust.

Kjetil Rommetveit. Skjervheim, forskjellstenkning, intersubjektivitet. 2000, haust.

Stein Bolstad Skjelbred. Det indres historie. 2000, haust.

Steinar Bøyum. Aspekter og ansikter. En undersøkelse av ekspressivitet og persepsjon med utgangspunkt i del II av Wittgensteins Philosophische Untersuchungen. 2000, vår.

Espen Sommer Eide. Filosofiens rammer. Analogier og eksempler i Kants Kritikk av Dømmekraften. 2000, vår.

Bjørn Aksel Flatås. Mennesket & maskinen. 1999, haust.

Terje Sletnes. Foucauldian perspectives on problems in health care: an investigation of knowledge, power and the subject in the Sandberg case. 1999, haust.   

Roar Sletteland. Jens Zetlitz Monrad Kielland: Jernbanestasjonen i Bergen (1913). 1999, haust.

Silje Mæhle Thingstad. Når spaden bøyer seg. Aspekter ved kunnskapsbegrepet i humaniora. 1999, haust.

Elin Anita Elde. "FLER-SYSTEM" ELLER SANNHET? En kritisk diskusjon av Laurence BonJours teori for begrunelse av empirisk kunnskap. 1999, haust. 

Carl Erik Lunde. Kapitalisme og mediateknologi: Som produksjon, konsumpsjon og inskripsjon. 1999, vår.    

Richard Arnljot Sørli. Hverdagslighetens fysiognomi. Wittgenstein og språkets uproblematiske grunnløshet. 1999, vår.

Frank Storlid. En analyse av Livskvalitet. 1998, vår

Olav Østensjø Øvrebø. Den erfarende tenkning: et utkast til forståelse av den sene Heideggers språktenkning : med vekt på tenkningens erfarende karakter og ikke-objektiverende tale. 1998, vår.   

Målfrid Bårdsnes. Levinas og metafysikken - en lesning. 1998, haust.

Gro Rørstadbotten. Bevegelser fra Sapfos lyrikk mot Platons Faidros. Språkets og skriftens Pharmakon: forgiftning eller frigjøring? 1998, haust.

Stig Bjarne Dørmænen. "The dismal science": vitskap utan refleksjon? - Sosialøkonomiens formale og hermeneutiske føresetnader. 1998, vår.

Vigdis Hølen. Fra Hiin Enkelte.  En 'undersøkelse av Mellemspillet i Søren Kierkegaards Philosophiske Smuler - fire stemmer og en konklusjon som glimrer med sitt fravær. 1998, vår.

Arne Fredlund. Subjektivitet og empirisme: forsøk på å gi et innblikk i Gilles Deleuzes tenkning gjennom hans monografi over David Hume og dens bidrag til utviklingen av en transcendental empirisme mm. 1997, vår.   

Frode Molven. Filosofisk orden og filosofisk aktivitet: en skisse av filosofihistoriens historie og noen filosofers filosofihistorie 1997, vår.   

Rune Nydal. Grunnlaget for vitenskapens autoritet: en søken etter en vitenskapsfilosofi utenfor representasjonstankegangen 1997, vår.   

Vigdis Kvam. Er - bør, fakta - verdier, beskrivelser - vurderinger: refleksjoner rundt etableringen av og relasjonen mellom disse størrelsene 1997, haust.   

Rune Salomonsen.  1997, vår. Arkimediske sirkler – en eksperimentell lesning av Begrebet Angest, bl.a. via de fire temperamenter

Eivind Balsvik. Praxeological externalism: a Wittgensteinian approach to mind and meaning 1997, haust   

Morten Kinander. Kant's hermeneutics of judgement: an analysis of the implicit perspectival and hermeneutical notions in Kant's practical philosophy 1997, haust.

Viviene D.Phillips Nilsson. The religious tenets, ethics and politics of Marcus Garvey 1997, haust.   

Cato Wittusen. Sprachphilosophische Themen in der philosophischen Hermeneutik Gadamers: eine Problematisierung des Verstehensintellektualismus Gadamers unter besonderer Berücksichtigung Wittgensteins sprachphilosophischer Position  1997, haust.

Jon Øyvind Stokke. Handling, moral og samfunnsforståelse : en vitenskapsfilosofisk analyse av Émile Durkheims sosiologi 1996, vår.   

Lone Møller. "Gå ind i din tid": søgen efter et grundlag for samtidsforståelse i lys af en socialfilosofisk rejse i det nyere textfelt, der handler om sammenhængene mellem økonomi, teknologi, liv og forsørgelse i vor kultur 1996, haust.   

Arild Birkenes. Antropobiologos 1996, vår.   

Veronica Diesen. En lesers tilnærmelse til Slottet (av Kafka)  1996, vår.   

Dag Terje Osdal. Heraklit: fortolkningsforsøk i hans filosofi med særlege omsyn til nedslaget av hans tenking i Heideggers verk 1996, vår.  

Ove Rafoss. Wittgenstein om kunnskap og sikkerhet 1996, vår.   

Kristin Eriksen Strandenes. 1996, vår    

Knut Olav Åmås.  Wittgenstein, "kultur" og "sivilisasjon": ei undersøking av omgrepa kultur og sivilisasjon og noen samanhengar mellom kulturomgrep, sivilisasjonskritikk og filosofisyn hos Ludwig Wittgenstein 1996, vår

Arne Magnar Rygg. Filosofiske tekster uten filosofi?: om og omkring Søren Kierkegaards tenkning om erkjennelsen 1995, vår.   

Dag Westreng Aksnes. Revolusjon eller kumulasjon?: Kuhns teori om vitenskapelige revolusjoner kritisk belyst ut fra fremveksten av molekylærgenetikk 1995, haust.   

Sam Alsaker Fossbakk. Myte & symbol: to teorier om symbolske former: Cassirer og Lacan : en drøfting 1995, vår  

Knut Helge Kolnar. Vold: et filosofisk forsøk 1995, vår.

Christen Soleim. Samfunnsplanlegging og rasjonalitet: en filosofisk interpretasjon av norsk samfunnsplanleggings muligheter i lys av Herbert Marcuse og Jürgen Habermas' rasjonalitetsbegreper 1995, vår.   

Anders Tufteland. Karl R. Poppers evolusjonære kunnskapsteori: ei framstilling med utgangspunkt i Objective knowledge. An evolutionary approach 1995, vår.

Robin Kirkhus. 1995, vår.

Øystein Raaen Kjørsvik: Den franske revolusjon og dens tenkere 1994, vår. 

Ann Rigmor Nordam: Fosterforskning og fosterets moralske status 1994, vår.   

Kristin Sampson. Selvets logikk i Platons Faidon: en kritikk av Platons plassering av selvet i forhold til motsetningsparene kropp-sjel, dødelig-udødelig og kvinnelig-mannlig 1994, vår.   

Serdar Semen. Trance formations: on the principle of identity and identity thinking : self and Europe as examples of enigmatic additions  1994, vår.   

Ronald Eugene Worley. Unravelling the knot: the free will defense and the logical and ontological problem of the evil 1994, vår.   

Hans Marius Hansteen. Fornuft og lagnad: tolkingskonfliktar i Max Webers historiske sosiologi : ein studie av Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd 1994, vår.   

Eivind Kolflaath. Situasjonssemantikkens ontologiske forutsetninger: et forsøk på å avdekke begrepene om situasjoner, infoner og påstander i situasjonssematikkens meningsteori 1994, vår.

Ingmar Meland: Tid og teikn : ein studie i fenomenologiske forskyvingar : Husserl, Merleau-Ponty, Derrida, Ricœur 1993, vår.

Jan Mogens Vårdal: Det ubevisste i kunnskapen og samfunnet: Michel Foucault 1993, vår.