Opptatt av å hindre utenforskap

– Norskopplæringen for flykninger og andre minoritetsspråklige elever i norsk videregående skole er ofte tilfeldig og avhengig av den enkelte lærers motivasjon og kapasitet. Dette fører til at det ofte blir ulikhet for disse elevene, hevder Trond Hvalbye.

Han er student på lektorutdanning med master i nordisk, har ett og et halvt år igjen av studiene og er i gang med masteroppgaven.

– Jeg er opptatt av utenforskap i skolen, som jeg mener det er særlig viktig å avdekke. Det er ikke nok fokus på at vi må være «mangfolds-sensitive» i klasserommet, og på at vi må ta vare på alle, sier Trond.

Ansvar for tilpasset opplæring

Skoleledelsen på videregående skole i Norge har ansvaret for å gi minoritetselever en tilpasset norskopplæring i følge opplæringsloven. Men skolene har høyst forskjellig tilnærminger og opplegg, og Trond vil se nærmere på hvordan de praktiserer opplæringen for minoritetsspråklige elever. Han vil også se på de ulike kartleggings- og opplæringsmodeller og på hvordan skoleledelsen implementerer disse.

Komplisert kartleggingsmateriell

– Materiale lærerne har er komplisert og etter min mening kan det være vanskelig for læreren å sette seg inn i det. For å skjønne til hvem og hvordan du skal gi opplæring, må du også som lærer få vite mer om bakgrunnen til eleven. Kartleggingen skal være med på å gi læreren dette bakteppet.

– Slik situasjonen er i dag, er dette et kritisk område i praktiseringen. En slik kartleggingsprosess krever høy, spesifikk kompetanse, men mange undersøkelser har vist at denne ofte mangler. De dyktige lærerne som står på og gjør sitt beste for sine elever har behov for et bedre materiell og tydeligere føringer for dette arbeidet, hevder Trond.

Mangler føringer fra myndighetene

– Det er ikke sterke nok føringer fra myndighetenes side på hvordan læreren skal kartlegge språknivået hos eleven. Dette er viktig for å kunne vurdere mulighetene elevene har for god læring. Når skoleledelsen har ansvaret må de også ha opplegg som fungerer for alle. Uten føringer blir dette litt for mye opp til den enkelte skoleledelse og lærer. I dag blir kartleggingen av elevene fort for tilfeldig. Siden det heller ikke finnes føringer på metode eller materiell byr dette på store utfordringer for den enkelte lærer, poengterer Trond.

– Det finnes i dag tre eksisterende opplæringsmodeller som en lærer kan benytte seg av i norskopplæringen for minoritetselever: Egne innføringsklasser for minoritetselever, eleven kan være i vanlig klassesituasjon eller, som en tredje modell, kan elevene være ute av klassen i mindre grupper. Her må lærer selv finne en balanse, og mange ville nok ønske seg økt kompetanse og på hva som fungerer best i ulike situasjoner og for den enkelte elev. Hva som fungerer her avhenger blant annet av elevens livssituasjon og bakgrunn, forklarer Trond videre.

Et nasjonalt «minoritetsspråklig» prosjekt

– Det er vanskelig å peke på én årsak til hvorfor disse føringene mangler. Det krever sterk vilje og høy kompetanse for å gjennomføre de politiske føringene som må til for å få til et bedre undervisningsopplegg for minoritetsspråklige elever. Det ville også kreve en mye større investering i tilbudet for innvandrere. Politikere som løfter frem forslag om en slik endring ville måtte tåle motreaksjoner. Men Lærerutdanningen må etter min mening være mer progressiv, og det betyr at den må tilby nyutdannede lærere de verktøyene de trenger i en mangfoldig skolehverdag.

– Politikere i samarbeid med forskere og fagpersoner bør se på muligheten for å utarbeide et mer helhetlig og samlende, nasjonalt ’minoritetsspråklig prosjekt’. Det må investeres i kompetanse gjennom videreutdanning og kursing. Dette vil forenkle arbeidet for skolene og den enkelte læreren. Da har vi en mulighet for å oppnå det viktigste: At elevene får de mulighetene de fortjener, sier Trond.

Drømmejobben

– Jeg vil være lærer først slik at jeg får erfaring og kan forstå fagfeltet. Etter det har jeg lyst til å forske videre. Jeg ønsker å gjøre en forskjell på dette feltet i norsk skole, sier Trond, som allerede har tatt didaktikk, norsk som andrespråk. Jeg planlegger å ta flere sær-emner på samme felt før jeg er ferdig med masteren, avslutter Trond.