Home
Centre for Women's and Gender Research

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Studentportrett

Frå feminisme til eugenikk

Erika er i ferd med å fullføre bachelorgraden sin i kjønnsstudiar ved Universitetet i Bergen.

Main content

Ho har fordjupa seg i historie, og gjennom studia har ho fått arbeid som praktikant ved byarkivet i Bergen. Ho oppfordrer alle med interesse for kjønn til å vurdere bachelorprogrammet i kjønnstudiar ved SKOK.

Kvifor velde du å ta ein bachelor i kjønnsstudium?

Eg hadde eigentleg tenkt å studere historie, men har alltid interessert meg for feminisme, og fann ut at bachelor-programmet i kjønnsstudium gav meg mogelegheita til å tileigne meg dybdekunnskaper i begge deler. Dessutan gjer mogelegheita for spesialisering i eit fag som historie at utdanninga vert relevant i høve til kva ein kan bli. No skriv eg bachelor-oppgåve om eugenikk, som er ideen om å frobetre befolkningskvaliteten. Eg ser på samarbeidet mellom ny-malthusianere, eugenikere og feminister tidleg i det forrige århundret. Det verkar kanskje som eit rart samarbeid, men ny-malthusianarane var bekymra for matmangel, feministane var opptekne av å få tilgang til abort og preventsjonsmiddel, og eugenikarane ville forbetre mennesket gjennom mellom anna fødselskontroll for å forhindre ”ugunstig” befolkningsutvikling. Etter bachelorstudia er planen å gå vidare på ein Master i Historie, og eg trur nok at eg også kjem til å ha kjønn i fokus der. Det fine med kjønn er at det kan nyttast som perspektiv på alt – det betyr ikkje at ein nødvendigvis treng skrive om kvinnehistorie.

Kva likte du best ved studietida di ved SKOK?

Det var veldig kjekt å studere i lag med andre studentar som eg hadde felles interesser med. I tillegg var det kjekt å få akademisk tyngde til feminismen. Ettersom det er eit relativt lite studieprogram er kontakten med undervisarane mykje betre enn på andre bachelorprogram. Undervisninga er meir lik vanleg klasseromsundervisning, med færre forelesningar i store auditorium. Det gjer at studentane engasjerer seg meir i undervisninga, og skaper rom for debatt med forelesarane. Studiet har også gitt meg innsikt og forkunnskaper om kjønn som eg har hatt nytte av i historiefaget.

Kva arbeider du med no?

No er som sagt i ferd med å skrive bachelor-oppgåva, og så er eg praktikant i byarkivet i Bergen. Eg kan ikkje fortelje så mykje om dette, for me har taushetsplikt der, men eg har ansvar for å sortere og ordne gamle arkiv. Det trives eg veldig godt med. Praksisen er del av eit valfag som er ope for alle studentar ved HF som har minst 60 studiepoeng i historie. Etter sommaren vil eg starte på Masterprogrammet i Historie.

Har du nokon tips til dei som vurderer å ta ein bachelorgrad eller eit årsstudium ved SKOK?

Eg vil absolutt oppfordre studentar om å søke seg til SKOK. Gjennom kjønnsstudia vil du lære mykje som er av relevanse i dag. Det du lærer kan mellom anna knyttast opp mot trans-debatten som det har vært mykje snakk om i det siste, eller opp mot likestillingspolitikk, som jo også er aktuelt. Studiet vil også gi deg innsikt i ulike teoretiske perspektiver om kjønn som kan brukes til å forstå dagens samfunn.