Musikalitet i teorien: om relasjoner mellom musikk og språk

Essayet «The Grain of the Voice» (1972) av Roland Barthes åpner med spørsmålet «How, then, does language manage when it has to interpret music?» Hans svarer umiddelbart «Alas, it seems, very badly.» Spørsmålet Barthes stiller, har vært et drivende spørsmål for meg i arbeidet med avhandlingen «Musikalitet i teorien». Jeg kjenner meg igjen i svaret Barthes gir; det er vanskelig å snakke om musikk.

Hvorfor mangler vi ofte ord for musikk? I innlegget vil jeg kort trekke frem tre mulige grunner til det. For det første kan det ha historiske årsaker at vi forstummer i møtet med musikk. For det andre kan det være fenomenologiske aspekter ved lyden som gjør det vanskelig å fange opplevelsen av musikk i ord. For det tredje kan det være at språket vi møter musikk med, selv er preget av visuelle strukturer som dekker til musikkens audio-akustiske kvaliteter.

Jeg imøtegår de mulige årsakene til språkproblemene ved å skissere alternativ måte å høre relasjonen mellom musikk og språk, som audio-akustiske uttrykk med en bestemt sensorisk materialitet. Jeg vil utdype hva jeg mener med det, ved å gå nærmere inn på Barthes’ begrep om stemmens «grain». Begrepet om musikkens og språkets felles audio-akustiske medialitet muliggjør i siste instans undersøkelser av tekster som lar oss høre musikalitet i teorien.