Medisin: Kvinnehjerter

Prosjektbeskrivelse

Hjertesykdom hos kvinner skiller seg fra slik sykdom hos menn når det gjelder både risikofaktorer, utbredelse, mekanismer, symptomer, diagnose og behandling. En spesiell utfordring er det at symptomene ved forskjellige hjertesykdommer hos kvinner kan være nokså like og i tillegg ganske uspesifikke. Professor ved Klinisk institutt Eva Gerdts har i flere tiår forsket på hjertesykdom hos kvinner. I 2015 ble deler av denne forskningen gjort tilgjengelig gjennom boken Kvinnehjerter: En medisinsk fagbok om vanlige hjertesykdommer, skrevet av Gerdts og Professor i Samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø, Maja-Lisa Løchen. Selv om det fortsatt mangler kunnskap om hjertesykdommer hos kvinner er dette ett av forskningsfeltene hvor integreringen av kjønnsperspektiver har kommet lengst, og Eva Gerdts sitt arbeid er slik et klart eksempel på hvordan kjønnsperspektiver innen medisinsk forskning kan føre til ny og viktig kunnskap. 

Hva tilfører prosjektet forskningen?

Medisinsk forskning har tradisjonelt hatt et sterkt mannlig bias, styrt av antakelser om at observasjoner gjort blant menn også kan overføres til kvinner. For 30 år siden, da Geerts startet sin forskerkarriere var det vanlig at utvalg kun bestod av menn. I følge Gerdts hevdet mange forskere at kvinner var mer kompliserte å forske på "fordi kvinner har så mange variabler som det er vanskelig å ta høyde for," som for eksempel menstruasjonssykluser og graviditet. Men nettopp dette aspektet ved kvinner gjør også at det er et pressende behov for forskning som ser på hvordan ulike sykdommer rammer menn og kvinner ulikt.

Kvinnehelse har tradisjonelt fokusert på sykdommer som først og fremst rammer kvinner, slik som livmorhalskreft, brystkreft (som også kan ramme menn), eller andre sykdommer og plager som tradisjonelt er forbundet med kvinner. Likevel er den vanligste dødsårsaken blant kvinner hjerte- og karsykdommer. Innen dette feltet har fraværet av kjønssensitiv forskning vært påfallende. Det eksisterende kunnskapshullet om hjerte- og karsykdommer rammer halve befolkningen, og kan føre til feildiagnostisering og feilbehandling, men har likevel ikke blitt prioritert av helsepolitikere før i senere tid.

Det særegne med kvinner er at de gjennom livet har store hormonforstyrrelser som påvirker hjertet. Dette gjør det desto viktigere å forske på kvinner, og å skille mellom kvinner i ulike stadier av livet. Særlig kan overgangsalderen hos kvinner føre til blodtrykkdøkning og endringer i risikoen for hjertesykdommer. I dag vet vi at mens hjerteinfarkt hos menn som oftest skyldes blodpropp, er dette ikke alltid tilfelle hos kvinner (se også Gendered Innovations). 10-20% av kvinner som rammes av hjerteinfarkt har ikke blodpropp, og ettersom behandlingen for hjerteinfarkt er modellert etter menn, er behandlingen disse kvinnene får ikke effektiv. Dette er dramatisk tatt i betraktning at hjerteinfarkt er en av de fremste dødsårsaken blant kvinner i Norge.

Hvordan ble kjønnsperspektiv intergrert i metode og analyse?

Gerdts har gjennom hele sin forskerkarriere arbeidet for å fremme kjønssensitiv forskning innen hjertemedisin. Hun er en pådriver for kjønnsbalanse i akademia, som tradisjonelt har vært et mannsdominert felt, og understreker at likestilling i akademia er svært viktig for utarbeidingen av forskningsprioriteringer og resultat. Dersom forskningen på kvinner skal integreres i all medisinsk forskning, er det viktig at kvinner er representert i professor- og forskerstillinger.

I sitt første forskningsprosjekt ved Haukeland, lyktes Gerdts å overbevise prosjektlederen om at utvalget som skulle studeres også måtte inkludere kvinner, noe som ikke var vanlig praksis på den tiden. I senere tid har Gerdts arbeidet med rottestudier der både mannlige og kvinnelige rotter har blitt brukt. I tillegg har disse studiene skilt mellom kastrerte og ikke kastrerte kvinnelige rotter, som skal speile kvinner etter og før overgangsalderen. Et av disse studiene tok sikte på å finne tegn på tidlige forandringer i rottehjertene som resultat av høyt blodtrykk, men måtte avbrytes av etiske hensyn, og gruppen fikk derfor ikke observert slike forandringer. Likevel viste studiet at det finnes klare forskjeller på hann- og hunnrotter, ettersom mange av hannrottene med høyt blodtrykk døde underveis i studiet, og funnene signaliserte behovet for mer forskning.

Dyrestudier kan i stor grad føre til innsikt i hvordan biologiske kjønnsforskjeller påvirker hjertet, men de forteller oss lite om effekten av andre former for kjønn, som for eksempel sosiale og kulturelle kjønnsnormer, på hjerte- og karsykdommer. Hos mennesker, er kjønnsforskjeller også et resultat av sosiale og kulturelle prosesser, som for eksempel kjønnede handlingsmønster, ulike miljøpåvirkninger, forskjeller i kosthold, livsstil, eller stress, men også ulike holdninger til behandling og forebyggende tiltak. Disse faktorene er også viktige for utviklingen av hjertesykdom. Det er derfor viktig å forstå kjønn som både et resultat av biologiske og sosiale eller kulturelle faktorer, og å forstå at disse faktorene i praksis vanskelig lar seg skille. 

Gerdts understreker også betydningen av å utvikle deltakende forskningsdesign, hvor brukere, slik som helsefagsarbeidere og byråkratiske og politiske beslutningstakere er involvert på ulike stadier av forskningen, slik som utvikling og planlegging, implementering og formidling av funn og resultater. Deltakende forskningsdesign kan være med på å sikre at den kunnskapen som blir produsert når ut til aktuelle brukergrupper.

Utbytte

Kjønnsperspektiver i medisinsk forskning kan gi en enorm merverdi. Ettersom ulike prosesser og systemer i kroppen aktiveres på ulik måte hos kvinner og menn, er ikke observasjoner som er gyldige hos menn nødvendigvis gyldige hos kvinner.

Økt kunnskap om og forståelse for kjønnsspesifikke aspekter ved hjerte- og karsykdom er viktig for korrekt forebygging, diagnostisering og behandling av hjertesykdom hos kvinner. Forskning på hjertesykdommer hos kvinner har blant annet vist at en betydelig andel av kvinner som får hjerteinfarkt ikke har blodpropp, slik det er vanlig å finne hos menn. Behandlingen disse kvinnene får er derfor ikke effektiv, ettersom den er utviklet med tanke på blodpropp. 

Gerdts sin forskning er en viktig motbør til et utbredt mannlig bias i medisinsk forskning. Blant annet er Gerdts den første forskeren i Norge som har sett på kjønnsforskjeller knyttet til høyt blodtrykk og dets effekt på hjertet. Arbeidet hennes viser behovet for å styrke likestillingsarbeidet ved universitetet, sikre kjønnsbalansen i forskningsgrupper, og integrere kjønnsperspektiver innen medisinsk forskning.